torsdag 7. april 2011

Smil etter smil

Selma smiler. Hun smiler med øyne og munn, med hele ansiktet.

Det første smilet startet med utstrakt tunge. Hun hermer etter våre ansiktsuttrykk, og vi kommuniserer best gjennom geipen. Da Selmas foreldre smilte stolt etter at tunga hennes ble stukket ut, vartet hun like gjerne opp med et smil som lyste opp rommet. Ingen tvil, et smil.

Da vi skulle ta bilde klarte ikke pappa fange mitt beste smil, kun en liten smakebit.

Sakset fra Mammanett:
"Det generelle hilsesmilet
Når babyen er mellom 4-6 uker, begynner hun å oppvise et fullkomment hilsesmil. Du har behandlet babyen din til nå som om den skulle være sosial, og nå reagerer den også med å være sosial. Hun holder blikket ditt. Ansiktet lyser og øynene stråler. Hun kan smile på denne måten til hvem som helst, både til foreldre og mennesker hun aldri har sett før."


Moro for far:


Slagord på serveringsbrett er rart nok i seg selv, men på Rikshospitalet har de valgt "Et lykkelig ansikt er halve måltidet". Det er mulig det gjelder for sykehusmat, men for meg virker slagordet lite gjennomtenkt.

Dette skjønner jeg fint lite av.

Selma demonstrerer uttrykket for den andre halvdelen av måltidet?

Noen ganger er verden uforståelig, også for en far. Men det smiler vi bare av:

1 kommentar:

  1. Ååå.. Det første smilet er bare helt fantastisk. Husk å skrive opp datoen.

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...