Rutinene som forsvant

Vi var inne i en god rytme. Mor la seg tidlig og far satt oppe for å gi første nattmåltid til Selma, en kosestund med flaskemat. Dette gjorde at mor fikk sove uavbrutt i 5-6 timer og hadde overskudd til morgenøkten så far fikk syvsove.

Vår datter sover og spiser samtidig, multitasking.

Mors senebetennelse gjør at alle Selmas nattlige utskeielser krever en våken far hver gang. Far må derfor lære seg og legge seg tidlig. Bleieskift i ørska har til nå gått fint, men uten pludring og allsang. Før mor vet ordet av det er datteren tilbake ved melkestasjonen og gaper som besatt, ren og pen i tøyet.

Til nå fungerer kroppen på kaffe og høneblunder, men jakten på overskuddet starter igjen i morgen . Det ryktes om et glass rødvin på balkongen i kveldssol, med trilletur på Vålerenga/Kampen som oppvarming til kosestunden. 

God kaffe hjelper mot tunge øyelokk.

Siden mor ble sykemeldt har jeg overtatt foreldrepermisjonen i sykemeldingsperioden. Jeg regner med en papirmølle og jevnlig telefonkontakt med NAV når det blir endringer i foreldrepermisjonen. Til nå har NAVs saksbehandlere vært blide og imøtekommende når jeg har hatt spørsmål, jeg har trua på at vi sammen skal klare skjemaveldet.