Gulp!

"Skjorta di lukter sur gulp!", kommenterte mammaen til Selma da hun forsøkte å legge seg i armkroken min. Vi kunne se vår syv uker gamle datter sove på "lille-TV-en", og var klare for en tv-serie på den store.
"Er det plagsomt?", var kanskje ikke det mest sjarmerende jeg kunne sagt, men jeg hadde nettopp funnet sofaen og var selv uberørt av odøren. Det var visst plagsomt.

Anil Kapoor er stjerne i TV-serien "24". Samme mannen finnes i slesk versjon på en Bollywood-plakat på Grønland, omtalt i denne bloggposten.

Siden far er den som får æren av å lokke frem en liten eller stor rap etter vår datters måltider, er det ikke usannsynnlig at mors nese har klart å snuse seg frem til rett åsted for eimen. Jeg forsøker ikke engang med regla "Den som først er gulpen var, den er gulpens rette far" . Jeg er far. Selv om regla rimer, ligger vel grensa rundt 7. klasse for når den ikke lenger fungerer som argument. Dessuten er den teit og mor er fus i alt. Jeg skifter til t-skjorte.

Gulpekluter, gasskluter, frottékluter, vanlige kluter, kluter mor har sydd fra gamle laken og filtkluter. De ligger strødd i hele leiligheten, men hindrer ikke gulp i å havne på skjorter, lammeskinn, sofa eller laken. Selv om mitt gjentatte råd til vordene foreldre er "gulpekluter, mange av dem!", kan klutene bare begrense skadeomfanget.

I kveld var armkroken en gulpfri sone i en liten time, og mor og far fikk sett tv-serie med et halvt øye på den lille TV-en.

Barne-tv.