fredag 23. desember 2011

God jul med Trollmor

Heisann! Beklager at det har vært litt stille på bloggen i det siste, kommer sterkere tilbake i 2012. Jeg holder på å spille inn en liten sang til min datter, og under finner du en smakebit. 

Håper alle får harde pakker, snille barn og en strålende jul!


God jul!

lørdag 3. desember 2011

Knall & fall, del to

En liten oppfølging til innlegget Knall & fall, en video som godt beskriver hverdagen med vår ni måneder gamle datter.

torsdag 1. desember 2011

Knall & fall

"Kooose pappa", sa jeg med en lettere tilgjort stemme. Selma stirret intenst mens hun lot ordene synke inn et par sekunder. Det lille hodet med antydning til sveis tok fart og dundret entusiastisk inn i nesebeinet mitt. Kos avlevert!

Vi er inne i en tid der Selma ville kledd hjelm og en heldrakt av bobleplast. Den ustø tiden der hun strekker seg etter mammaen og pappaen når hun egentlig burde beholdt grepet om bordkanten. I dag lærte vår datter at å hoppe i sengen mens hun holder seg fast i rekkverket er gøy en liten stund. Hun lærte også at rekkverket rundt sengen ikke er av den myke sorten.

Med foreldre i konstant alarmberedskap reiser Selma seg opp overalt, verden er mer spennende på to bein. Det er så mye mer som kan utforskes, og ingen knapp, skuff eller krok er for kjedelig. Alt må oppleves, smakes på og pirkes i.

Litt mer reverb og mellomtone, takk!

Sånn ser lekekassa ut fra denne vinkelen, greit å vite.

Feil bruk av lær-og-gå-vogn! Et dristig stunt som fikk mor til å holde pusten noen centimeter utenfor bildekanten. Dette bildet er ikke oppstilt.

Vår datter slår seg, trøstes og tar nye skritt videre hver dag, men vi er nok litt ekstra påpasselige siden Selma er vår førstefødte. På barselbesøk hos min fetter lå nummer tre i rekken med lebestift på i sofaen mens fireåringen hoppet enerigsk ved hans side og ropte "Jeg pyntet han i bilen!". Jeg tror "nummer tre" blir nødt til å tåle en støyt.

tirsdag 29. november 2011

Velkommen Grev Løvenrev

Ida Larmo med bloggen Krussetull har levert et fabelaktig bidrag til vandrehistorien om Hoggormen Gorm. En ny karakter introduseres og historien tar form. Veldig gøy at vandrehistorien fortsetter, tusen takk for flott bidrag!

Oppdatert med Line Katrin Moe sitt bidrag.

Dette er historien så langt:

(Steffens Pappablogg)
"Da hoggormen Gorm ble født ved E6 retning Trondheim sprellet han slik hoggormer stort sett gjør når de blir født. Gorm var en fin og livlig hoggorm, men som ekstremt overbitt var han ikke som alle de andre. Han måtte åle seg med hodet høyt hevet for at hoggtennene ikke skulle sette seg fast i bakken. Om det skjedde stupte han kråke, og i noen små sekunder kunne han ikke lenger vite hvilken retning Trondheim lå. Andre hoggormer, de som ikke kjente Gorm, trodde han var overlegen og gikk med nesa i sky, men Gorm var bare en høflig og omtenksom overbitt orm.

En stille og solrik høstdag blant blåbærlyng og kantarell fant Gorm ut at han kunne invitere noen hjem til ormebolet sitt på høstfest! På den måten kunne han kanskje få seg noen venner. Han lurte på hva han skulle servere. Gorm er som dere allerede vet en hoggorm, og hoggormer har ikke tilgang på alskens deilige oppskrifter som ligger på internett. Men Gorm visste råd, han kikket rundt seg og så både kantareller og bær, det måtte selvfølgelig bli en soppsuppe, og noen bær til dessert.
Gorm satte i gang med å plukke sopp. En hoggorm har ingen armer, og kan derfor ikke bære en kurv. Men Gorm var heldigvis utrustet med et ekstemt overbitt og lange flotte tenner. Da han hadde plukket tennene fulle hørte han noen som kremtet bak ham.."

Hoggormen Gorm! Tegnet av Linnosaurus

(Krussetull)
Det var den gjeve Grev Løvenrev, som satt og spikket på en stokk.
Hva skal du med alle de delikatessene, ville Grev løvenrev vite.
–Jo, jeg tenkte jeg schkulle invitere noen på middag, men nå er jeg litt uchsikker på hvordan jeg skal få det til alene, sa Gorm litt sjenert.
–Nu har det seg slik at jeg sitter ikke her og spikker forgjeves. Jeg skal nemlig fyre opp et bål så jeg kan teste den nye wok-panna mi. Det var skikkelig hot med wok på midten av nittitallet skjønner du, men jeg har ikke hatt anledning til å teste den før nu.
–Oi, schå sScHhpennende sa Gorm. Spytt og klissete sikkel frådet ut av huggormmunnen hans. Det var ikke lett å snakke med så mye mat i huggtennene.
Grev løvenrev forsto at Gorm trengte tannpirker...»



Den gjeve grev Løvenrev! Tegnet av "Krussetull"

(Line Katrin Moe) 
“..., eller snarere en tanngaffel, og tok straks til å spikke. Gorm selv syntes det hørtes spennende ut med wok og lente seg over pannen i påvente av hjelp. Så, mens reven gjorde klar tanngaffelen, var det det skjedde. Et blad fra blåbærene kilte Gorm i nesen…”

Illustrasjonen er laget av Line Katrin Moe


 

torsdag 24. november 2011

Bananmannemannen

Jan Haudemann-Andersen. Hvem er han og hvorfor skal jeg bry meg?

At en person ikke vil ta ut pappaperm eller trille barnevogn er tydeligvis nyhetsverdig, og engasjementet på sosiale medier tyder på at folk lar seg provosere. "Hvilken kvinne ønsker seg en mann som tar pappaperm?", er det retoriske spørsmålet som sleives ut fra en ekte mannemann. Dette trekker han helt ut av egen rompe, helt uten hjelp fra slike bagateller som studier og fakta.

Dette preller vel av som vann på gåsa for Haudemann-Andersen, men pytt:

Lorentzen og Gullvåg skrev i en kronikk i Aftenposten at "småbarnsmødrene som har partnere som tar pappaperm, er mer fornøyd, og det samme gjelder fedrene selv".

"En forskningsrapport fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) viser en klar sammenheng mellom fordeling av foreldrepermisjon og senere omsorgsansvar for barna. Fedre som tar lang pappapermisjon tar et vesentlig større omsorgsansvar for barna etterpå, enn fedre med kort eller ingen permisjon."

Jan antar at kjæresten ikke synes det er noe problem at han er på jobb i stedet for å ta pappaperm. Det er godt mulig han har rett, min kjære ville nok satt stor pris på om jeg holdt meg unna hjemmet om jeg hadde hatt meninger som Jan.

At Jan Banan (husker ikke lenger etternavnet) ønsker å tilbringe tiden sin på kontoret, får være opp til han. Denne karakteren har vel uansett ikke politisk makt utover å få litt medieoppmerksomhet i ny og ne. Kanskje "ekskommunisten Audun L." kunne innført en liten straffeskatt for uintelligente uttalelser i media? Med inflasjonen i dumskap den siste tiden kunne det finansiert noen ekstra uker pappaperm for mange norske fedre som setter pris på tilbudet.

Selv gleder jeg meg til andre runde med pappaperm og har spart opp penger til en måned ulønnet permisjon for å få litt ekstra tid med min datter før barnehagestart. Ved å være tilstede og en god omsorgsperson håper jeg noen av mine verdier smitter over på min datter og mine omgivelser.

Gleder meg til mer av dette.

For ordens skyld: Det er fullt mulig å være såpass trygg på egen maskulinitet at å trille barnevogn ikke føles truende.

torsdag 17. november 2011

Julekortet

Min kjære tenker på jul fra oktober, og da november kom var beskjeden "Vi må få tatt bilder til julekort, nå!". Det var noe med tonen i stemmen som fikk meg til å nikke samtykkende, selvfølgelig måtte vi ha julekort. Når jeg tenker meg om er det noe julete over venners barnebilder som henger i gangen. Jeg stoler på at mor vet best når det gjelder juleforberedelser, i min familie er høytidsforvirringen total. Da jeg vokste opp fikk vi påskeegg i julestrømpa.

Tilbake til julekortet. Den lille skulle i fokus, i juleantrekk og med finkjolen på. Det skulle vise seg at vår åtte måneder gamle jente med ekstrem oppdagelsestrang ikke hadde fokus på oppgaven med å sitte stille og være på sitt nydeligste og blideste i knipseøyeblikket, merkelig nok. 

Pinsettgrepet + saueskinn = Spennende!
Far plasserer, og datter er allerede på vei bort fra utgangsposituren.
En myk dusk, artig.
Det nusselige nese-mot-nese-bildet. Så nære!

To økter med fotografering, to andpustne foreldre og to bilder som ble helt ok. Det mest ok blinkskuddet spares selvfølgelig til julaftens blogginnlegg.

fredag 11. november 2011

HMS - Sikring av hjemmet

Selvutnevnt ansvarlig for helse, miljø og sikkerthet i hjemmet, altså meg selv, merker at det blir stadig flere lumske områder for ei lita jente på oppdagelsesferd. Vaskemidler og annet snadder står utenfor rekkevidde, stikkontakter er plugget igjen og de i de nederste hyllene finnes stort sett kosedyr og leker.

Noen mente jeg var tidlig ute da jeg monterte "buret" til Selma før hun ble født. Dere som flira av meg etter innlegget "Selma skal i fengsel" hadde rett, jeg var nok litt ivrig etter å komme igang med hms-oppgavene mine.

Vår praktiske grind fungerer nå som sperre for vedovnen. Det er fortsatt rom for å gjøre feil, så en liten demonstrasjon er på sin plass.

Nå kan vinteren komme
  

Riktig

Feil

onsdag 9. november 2011

Lekebonanza

"Less is more" er ikke et uttrykk som beskriver lekesituasjonen i heimen. Selma elsker å plukke frem hver eneste leke hun eier, og gjerne alt annet i gripehøyde som kan fungere som leketøy også.

Da en ung herremann sto i døråpningen i helgen med medbrakt moro i kofferten, var det tid for lekebonanza.

Selmas lekekamerat har nettopp kommet på besøk. I døråpningen vurderer Nikolai situasjonen nøye før kofferten pakkes ut!

Selmas motto:
"Det viktigste er ikke å leke med, men å være i samme rom med andre som leker. Sammen, men hver for seg." 

Nikolais motto:
"Hum dum, Agga pang. Ing Ang Ååå. Makka Pakka, Akka Wakka Makka Pakka Mø!"

Den ene liker Makka Pakka, den andre Hopsi Daisy. Hva skal de snakke om, liksom? De har jo ingenting felles.

Fars motto: "Man er ikke ferdig før man har ryddet opp."

søndag 6. november 2011

Gorm snoker videre

Syv harde arbeidsdager på rappen, bryllupsplanlegging og litt lite søvn har holdt meg unna blogging noen dager. Men hva skuet mine mørkeblå da jeg tittet innom et lite øyeblikk; en fantastisk fortsettelse på historien om hoggormen Gorm.

Linnosaurus har virkelig tatt oppgaven med vandrehistorien seriøst. Hoggormen Gorm har fått et vakkert ansikt, og et nytt og spennende avsnitt har sett dagens lys her.

Hoggormen Gorm! Tegnet av Linnosaurus

Tusen takk for bidraget, Linnosaurus!



Dette er historien så langt:

"Da hoggormen Gorm ble født ved E6 retning Trondheim sprellet han slik hoggormer stort sett gjør når de blir født. Gorm var en fin og livlig hoggorm, men som ekstremt overbitt var han ikke som alle de andre. Han måtte åle seg med hodet høyt hevet for at hoggtennene ikke skulle sette seg fast i bakken. Om det skjedde stupte han kråke, og i noen små sekunder kunne han ikke lenger vite hvilken retning Trondheim lå. Andre hoggormer, de som ikke kjente Gorm, trodde han var overlegen og gikk med nesa i sky, men Gorm var bare en høflig og omtenksom overbitt orm.

En stille og solrik høstdag blant blåbærlyng og kantarell fant Gorm ut at han kunne invitere noen hjem til ormebolet sitt på høstfest! På den måten kunne han kanskje få seg noen venner. Han lurte på hva han skulle servere. Gorm er som dere allerede vet en hoggorm, og hoggormer har ikke tilgang på alskens deilige oppskrifter som ligger på internett. Men Gorm visste råd, han kikket rundt seg og så både kantareller og bær, det måtte selvfølgelig bli en soppsuppe, og noen bær til dessert.
Gorm satte i gang med å plukke sopp. En hoggorm har ingen armer, og kan derfor ikke bære en kurv. Men Gorm var heldigvis utrustet med et ekstemt overbitt og lange flotte tenner. Da han hadde plukket tennene fulle hørte han noen som kremtet bak ham.."

tirsdag 1. november 2011

Vinner av gi-borten

Med mor som vitne trakk jeg vinneren av tøflene med en randomkalkulator. Det var til sammen 49 lodd som ble delt ut i kronologisk rekkefølge.

Gratulerer til Klissi som har bloggen Changing Rooms! Moro at det var en ny følger som vant tøflene.


Til dere som har lurt på mønsteret, det finnes her. Skulle jo ønske at alle vant, men tror neppe min kjære hadde gått med på å sy til alle.

mandag 31. oktober 2011

Sove uten gråt



Les hele innlegget hos Foreldremanualen.

søndag 30. oktober 2011

Flink!

Herregud, hvor flink du er med både armer og ben
Det er søren meg genialt hvordan du kombinerer dem


Ja du er flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink

Herregud, du er så flink og spesiell 

-DeLillos

Står her og slapper av.

Vår lille datter bestemte seg for å ikke lenger sitte på gulvet ved siden av stolen. Uten noe hjelp (kun mor som heiagjeng og fotograf) reiste hun seg opp. Hun er flink, ja! I dag barnesikres det, for nå blir det liv fremover.

Siste sjanse for å delta på gi-borten i dag:




torsdag 27. oktober 2011

Eple faller ikke langt fra stammen

Min mor kom endelig med en bunke babybilder fra da jeg var liten, og nå begynner jeg å skjønne hva hun mente med "det er noe med uttrykket som minner om deg som liten".

En frisyre som aldri går av moten


For ordens skyld, far til venstre og datter til høyre.

mandag 24. oktober 2011

Hoggormen Gorm - En vandrehistorie

Vansdrehistorien om Hoggormen Gorm oppdateres i dette innlegget:

(Steffens Pappablogg)
"Da hoggormen Gorm ble født ved E6 retning Trondheim sprellet han slik hoggormer stort sett gjør når de blir født. Gorm var en fin og livlig hoggorm, men som ekstremt overbitt var han ikke som alle de andre. Han måtte åle seg med hodet høyt hevet for at hoggtennene ikke skulle sette seg fast i bakken. Om det skjedde stupte han kråke, og i noen små sekunder kunne han ikke lenger vite hvilken retning Trondheim lå. Andre hoggormer, de som ikke kjente Gorm, trodde han var overlegen og gikk med nesa i sky, men Gorm var bare en høflig og omtenksom overbitt orm.

En stille og solrik høstdag blant blåbærlyng og kantarell fant Gorm ut at han kunne invitere noen hjem til ormebolet sitt på høstfest! På den måten kunne han kanskje få seg noen venner. Han lurte på hva han skulle servere. Gorm er som dere allerede vet en hoggorm, og hoggormer har ikke tilgang på alskens deilige oppskrifter som ligger på internett. Men Gorm visste råd, han kikket rundt seg og så både kantareller og bær, det måtte selvfølgelig bli en soppsuppe, og noen bær til dessert.
Gorm satte i gang med å plukke sopp. En hoggorm har ingen armer, og kan derfor ikke bære en kurv. Men Gorm var heldigvis utrustet med et ekstemt overbitt og lange flotte tenner. Da han hadde plukket tennene fulle hørte han noen som kremtet bak ham.."

Hoggormen Gorm! Tegnet av Linnosaurus
(Krussetull)
Det var den gjeve Grev Løvenrev, som satt og spikket på en stokk.
Hva skal du med alle de delikatessene, ville Grev løvenrev vite.
–Jo, jeg tenkte jeg schkulle invitere noen på middag, men nå er jeg litt uchsikker på hvordan jeg skal få det til alene, sa Gorm litt sjenert.
–Nu har det seg slik at jeg sitter ikke her og spikker forgjeves. Jeg skal nemlig fyre opp et bål så jeg kan teste den nye wok-panna mi. Det var skikkelig hot med wok på midten av nittitallet skjønner du, men jeg har ikke hatt anledning til å teste den før nu.
–Oi, schå sScHhpennende sa Gorm. Spytt og klissete sikkel frådet ut av huggormmunnen hans. Det var ikke lett å snakke med så mye mat i huggtennene.
Grev løvenrev forsto at Gorm trengte tannpirker...»



Den gjeve grev Løvenrev! Tegnet av "Krussetull"

(Line Katrin Moe) 
“..., eller snarere en tanngaffel, og tok straks til å spikke. Gorm selv syntes det hørtes spennende ut med wok og lente seg over pannen i påvente av hjelp. Så, mens reven gjorde klar tanngaffelen, var det det skjedde. Et blad fra blåbærene kilte Gorm i nesen…”

Illustrasjonen er laget av Line Katrin Moe

(Gunvor R)
.....og han nøs så kraftig at Grev Løvenrev ble beskutt med blåbær, bringebær, lyng og kantareller, han nesten så ut som et kratt der han stod. Da Gorm fikk summet seg så han opp på Løvenrev og lurte på hva som kom til å skje nå, for Grev Løvenrev kom fra et kondisjonert hjem og likte sikkert ikke å bli nyst på. 


Illustrasjon av Gunvor R
Fortsettelse følger....




Historien om Hoggormen Gorm: 

1) Send historien videre til en annen blogger som kan bidra med et par linjer, en tegning eller velge å ikke delta men sende utfordringen til en ny person. 


2) Ikke skriv for mye, kun et par linjer eller et avsnitt holder. 


3) Send historien videre til en du tror kommer til å synes det er gøy å bidra.


4) I høyre marg i bloggen min oppdaterer jeg hvor historien befinner seg til enhver tid, så hold meg oppdatert i kommentarfeltet.

søndag 23. oktober 2011

Mitt liv som pappa

Jeg sitter med min datter på en gammel lenestol stol utenfor en bruktbutikk i Markveien mens mor kikker på snurrepiperier. Selma har oppdaget knappen på jakka mi og fikler med den i noen minutter etterfulgt av litt prøvesmaking. Pinsettgrepet er på plass, og nysgjerrigheten er det heller ingenting å si på. Plutselig titter hun opp fra aktiviteten et lite øyeblikk, hele det runde ansiktet lyser opp når hun smiler. Å sitte på fanget til pappa og leke med en knapp er tydligvis det flotteste en jente på sju og en halv måned kan gjøre. Far er sprekkeferdig av stolthet.

Slike stunder er det mange av om dagen.

En høstdag på Løkka.

Fra å være en noe småstresset vordende far som leste alt han kom over av svangerskapslitteratur for å være godt nok forberedt, har pappalivet så langt vært en ganske harmonisk reise. Jeg føler meg komfortabel i papparollen, og utfordringene som dukker opp tas på strak arm. Jeg har oppdaget hva som er viktigst i livet mitt, annet blir bagateller.

Selmas nye gnom-smil, skuldertrekk, hikstende latter og strake sinna-armer får meg til å le hver dag, og hun går aldri tom for materiale. Hun får kjøre pappa-karusellen og sitte på skulderen mens hun ler høyt og blotter sine to fortenner. Hun kaster seg over badebaljen for å se hva som skjer når man tapper i vann og klasker hendene i alle overflater for moro skyld.

Pappa-karusellen

Å være pappa er fantastisk!

lørdag 22. oktober 2011

Sjokolade som babymat

Det er ikke alltid like greit å vite hva vårt barn kan spise og ikke spise til alle tider. Anbefalinger og mat fra fy-lister er mange, og tidspunktene for når man kan introdusere hva er ikke alltid like greit å holde orden på. Sju måneder: Kylling og grønnsaker er greit, honning og fenalår må vi vente med.

På ferietur var plutselig utvalget barnemat noe anderledes enn hva vi er vant med hjemme, og hvem vet hva hirsegrøt egentlig heter på engelsk? Hyllemeter på hyllemeter med usunn barnemat møtte oss i supermarkedene, og tydeligvis er sjokolade helt vanlig å gi babyer.

Sjokoladegrøt for et variert kosthold?
Gnagekjeks for de første tennene.

Det er ikke rart alle statuene på Malta ser slik ut:

For mye sjokoladegrøt?

Puppen fungerte fortsatt fint, og kombinert med frukt, brødskalker og noen økologiske middager klarte vi ti dager uten sjokoladegrøt.

En plomme kan fungere som ball og som en del av frokosten.

onsdag 19. oktober 2011

En uforglemmelig rusletur

Tærne sank dypt ned i den våte sanden og bølgene visket raskt bort sporene av to småbarnsforeldre med et lite vindu av tid til å være litt kjærester igjen. Besteforeldrene passet vår sovende datter, og vi følte oss trygge på at den neste timen kun ville være til vår disposisjon.  En halv kilometer lang strand lå foran oss. Vi startet i ene enden og skulle gå til "evigheten" i andre enden.

En fin ruslestrand på Malta

Å finne tid til hverandre er ikke alltid så lett, selv ikke på ferietur. Før man vet ordet av det har man sovnet fullt påkledd klokka 21 på hotellrommet, eller brukt halvtimen man hadde ledig til å planlegge neste utflukt og hva som trengs å pakkes av mat, klær og bleier til stelleveska.


Husk solkrem!

Sjøgresset lå og tørket i strandkanten da vi nådde "evigheten", og vi fikk vasse utover istedet. Jeg er ingen utpreget badenymfe, og synes stort sett vannet alltid er noen grader for kaldt. Da vannet rakk til lårene og shortsen begynte å bli våt var det ingen utvei, det fikk stå til. "Vil du gifte deg med meg?", sa jeg da jeg satt meg på kne i sjøen.

Vannet er stort sett ikke så kaldt når man først har dukket under, og det salte middelhavet smakssatte opplevelsen av å bli forlovet. Vi gifter oss i 2012.

Nyforlovede.

lørdag 15. oktober 2011

Vår datters utvalgte

Popeye Village der filmen om Skippern ble spilt inn på 80-tallet.

I Popeye Village på Malta får Selma velge seg en suvenir fra besøket. Det var figurer fra hele Skipperns univers der, men valget falt på en glisende type med smultringskjegg, en sleskefant og kvinnebedårer - Brutus. Vår datter begynte å humre da hun fikk øye på Brutus, og det tok ikke lang tid før latteren satt løst. Brutus fikk bli med oss hjem.


I Sydenland er ikke folk blyge, og vår lille jente skal alle prate og dulle litt med. Kelnere, folk i heiskø og forbipasserende, alle vil ha en liten kikk inn i vogna for å se om det er et våkent barn der og hvordan det ser ut.


Med Selma i bæresele ble det rom for en liten spøk. Vår nye venn tok Selmas plass i vogna, og folk skvatt til da de tittet over kanten og fant en skjeggete krabat med verden største smil der. Mor alene i heisen med Brutus da far dro i forveien med datteren på magen krevde dog en liten oppklaring. To forvirrede middelaldrende kvinner med særdeles svake engelskkunnskaper ble nok allikevel stående alene igjen i heisen å tenke, ”hun der har det tippet over for”.


Velkommen til vår lille familie, kjære Brutus.

Gøy at folk deltar på gi-borten, det er noen tøffe tøfler.

søndag 9. oktober 2011

Gi-bort


Bloggen har rundet 50.000 sidevisninger. Er det noe jeg har lært av å lese andres blogger så er det at en give away, en gi-bort, er på sin plass ved slike anledninger. Jeg synes det er ekstremt stor stas at dere leser bloggen og kommer med tilbakemeldinger, takk til dere alle!

Bak symaskinen brummet mor for noen dager siden i takt med maskinen, dypt konsentrert før hun utbrøt ”Du kan gi bort noen av disse?”, og lirket frem en lekker liten barnetøffel i kordfløyel. Ingen tvil, dette blir en fin-fin gi-bort. Med sytråd i nesa gliste Selma og blottet begge tennene, hun var enig. 

 
I bloggverdenen finnes visse normer for gi-borter, så jeg kjører på med følgende regler:
 
1 lodd: kommentar 
2 lodd: kommentar og følger  
3 lodd: Kommentar, følger, lenke på din blogg (bruk gjerne bildet øverst som lenke)
4 lodd: Kommentar, følger, lenke og legge meg i din bloggroll

Har du ikke egen blogg, kan du kommentere som anonym og legge ved din e-mail adresse.
 
 
Et lite hurra for dere lesere er på sin plass, hurra! Dere gjør det ekstra gøy å skrive.

fredag 7. oktober 2011

Fra øresus til palmesus

En gigantisk dings? Check!


Solfaktor 50? Check!


Pass? Check!


Ti dager bort fra høylytt rock, skjemaer og møter. En uke oppspart ferie og noen dager avspasering skal nytes under palmer, på stranden og i vannet. Malta, here we come!

tirsdag 4. oktober 2011

Tirsdagspappa

I dag kunne jeg endelig være en slik far jeg ønsker å være igjen. Fem timers sammenhengende søvn gjør underverker, og da Selma våknet klokka 05.30 hadde hele vår lille familie noen av de hyggeligste timene vi har hatt sammen. Vi ble en familie med overskudd, og vi fikk oppleve Selmas fantastiske morgenhumør uten å være for trøtte til å aktivt delta.

På oppdagelsesreise fra stua til gangen.

Jeg spoler litt tilbake. Å være pappa i full jobb står litt i veien for ambisjonene om å være mye tilstede i min datters oppvekst. Når natta er vanskelig med mange oppvåkninger og legging ikke går som en lek, slik det har vært den siste tiden, blir det lille vinduet med kvalitetstid så viktig. Noen hverdager har jeg vært gretten om morgenen og datteren gretten om kvelden, dagene har forsvunnet uten at pappabidraget har vært av høy kvalitet. Velkommen dårlig samvittighet.

Jeg har lenge tenkt at jeg ville forbanne kveldsjobbing når jeg ble far, kanskje jeg til og med ville hytte litt med neven. Men å begynne på jobb klokka 14 på tirsdager har utvilsomt sine fordeler. Tirsdager er Selma-og-pappa-tid. Vi har stått opp sammen, lekt, bakt brød, spist frokost med mamma, sovet to ganger, vært på trilletur og handlet tirsdagsgaven på Sprell. Alt dette før jobb. Jeg digger å være tirsdagspappa.


Tirsdagsgaven i dag var sjokoladebrune støvler fra Sprell. Det er alt for tidlig med støvler siden Selma ikke kan gå ennå, men dette er fra pappaen som  kjøpte Brødrene Løvehjerte mens Selma lå i magen til mor. Bedre føre var.

søndag 2. oktober 2011

På eget rom

Gutterommet er okkupert! Frem til før helgen hadde jeg et sted å trekke meg tilbake til, et lite rom med edb-maskin, interweb og flat fargefjernsyn. Dit gikk jeg for å blogge, smurfe på nett, og for å slippe unna lyden av symaskin og all bannskapen den fører med seg. 

Ei lita jente som veier like mye som det Ryanair tillater som håndbagasje har tatt min plass, men selvfølgelig skal Selma ha eget rom. Hun trenger en hule for seg selv, med mor og far rett rundt svingen om det skulle være noe.

Mor har laget dørskilt.

Vi pusset opp litt igår, og denne natten blir den første på barnerommet for vår datter. Ikke alt er på plass på veggene, men det er såpass koselig at det lett kan forsvares at ei flott lita jente sover der.

Selma sovnet på innflyttingsfesten!
Nyt ditt nye rom, Selma.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...