Mitt liv som pappa

Jeg sitter med min datter på en gammel lenestol stol utenfor en bruktbutikk i Markveien mens mor kikker på snurrepiperier. Selma har oppdaget knappen på jakka mi og fikler med den i noen minutter etterfulgt av litt prøvesmaking. Pinsettgrepet er på plass, og nysgjerrigheten er det heller ingenting å si på. Plutselig titter hun opp fra aktiviteten et lite øyeblikk, hele det runde ansiktet lyser opp når hun smiler. Å sitte på fanget til pappa og leke med en knapp er tydligvis det flotteste en jente på sju og en halv måned kan gjøre. Far er sprekkeferdig av stolthet.

Slike stunder er det mange av om dagen.

En høstdag på Løkka.

Fra å være en noe småstresset vordende far som leste alt han kom over av svangerskapslitteratur for å være godt nok forberedt, har pappalivet så langt vært en ganske harmonisk reise. Jeg føler meg komfortabel i papparollen, og utfordringene som dukker opp tas på strak arm. Jeg har oppdaget hva som er viktigst i livet mitt, annet blir bagateller.

Selmas nye gnom-smil, skuldertrekk, hikstende latter og strake sinna-armer får meg til å le hver dag, og hun går aldri tom for materiale. Hun får kjøre pappa-karusellen og sitte på skulderen mens hun ler høyt og blotter sine to fortenner. Hun kaster seg over badebaljen for å se hva som skjer når man tapper i vann og klasker hendene i alle overflater for moro skyld.

Pappa-karusellen

Å være pappa er fantastisk!