Tirsdagspappa

I dag kunne jeg endelig være en slik far jeg ønsker å være igjen. Fem timers sammenhengende søvn gjør underverker, og da Selma våknet klokka 05.30 hadde hele vår lille familie noen av de hyggeligste timene vi har hatt sammen. Vi ble en familie med overskudd, og vi fikk oppleve Selmas fantastiske morgenhumør uten å være for trøtte til å aktivt delta.

På oppdagelsesreise fra stua til gangen.

Jeg spoler litt tilbake. Å være pappa i full jobb står litt i veien for ambisjonene om å være mye tilstede i min datters oppvekst. Når natta er vanskelig med mange oppvåkninger og legging ikke går som en lek, slik det har vært den siste tiden, blir det lille vinduet med kvalitetstid så viktig. Noen hverdager har jeg vært gretten om morgenen og datteren gretten om kvelden, dagene har forsvunnet uten at pappabidraget har vært av høy kvalitet. Velkommen dårlig samvittighet.

Jeg har lenge tenkt at jeg ville forbanne kveldsjobbing når jeg ble far, kanskje jeg til og med ville hytte litt med neven. Men å begynne på jobb klokka 14 på tirsdager har utvilsomt sine fordeler. Tirsdager er Selma-og-pappa-tid. Vi har stått opp sammen, lekt, bakt brød, spist frokost med mamma, sovet to ganger, vært på trilletur og handlet tirsdagsgaven på Sprell. Alt dette før jobb. Jeg digger å være tirsdagspappa.

Tirsdagsgaven i dag var sjokoladebrune støvler fra Sprell. Det er alt for tidlig med støvler siden Selma ikke kan gå ennå, men dette er fra pappaen som  kjøpte Brødrene Løvehjerte mens Selma lå i magen til mor. Bedre føre var.