"Pappa!", gråt Felix i dameavdelingen på H&M idag, hans mor prøvde å trøste sin gutt på tre år som savnet pappaen sin.
"Pappa må jobbe idag, men han kommer hjem ikveld", sa hun. Felix ville ha faren umiddelbart. Selv sto jeg med barnevogna og ventet på at mor ble ferdig med å kjøpe ammeklær, klær som gjør Selmas lunsj lett tilgjengelig.
"Han pappaen der må sikkert også jobbe", en pekefinger ble rettet mot meg. Jeg hadde blitt gjenkjent som pappa, og etter å ha vokst noen centimeter kunne jeg øse av pappavisdom.
Joda, pappaer måtte jobbe litt selv om de helst ville være sammen med barna sine. Dessverre kunne de ikke alltid bestemme selv når de måtte jobbe, men de gleder seg til å komme hjem. Felix virket betrygget, og ikke minst avledet siden jeg hadde en liten Selma som sov i vogna. Også Felix øste av sin visdom da han kunne fortelle at hun "hadde øyne under der" selv om de var lukket. Denne pappaen var klar over det, men fortsatt imponert.
Nydelig!
SvarSlett