Et brøl fra fortiden

Et svar til Kjetil S. Østlis kronikk "Et likestilt brøl" i aftenposten lørdag:

Et brøl fra fortiden

Jeg har kun vært far i fire uker, men jeg bytter gjerne bort ”ekspedisjoner til Alaska” og rock ´n`roll med trilling, pludring og mer tid med min datter.
Som nybakt far legger jeg også merke til andre nybakte fedre, og på Grønland triller norskpakistanere barnevogn med hevet hode. Disse er nok underrepresentert, men det finnes jo også etniske nordmenn som vil på ekspedisjon for å føle seg som menn i stedet for å være omsorgsperson for sine barn.

Hvorfor triller menn? Vi har et samfunn og en økonomi som tillater menn å være med sine barn, ikke helt likestilt, men både kvinner og menn får nå delta på arenaer som tidligere var kjønnssegregert. Fra min far var ganske alene som alenepappa på 70-tallet og frem til i dag har mannsrollen utviklet seg, og det at jeg som mann får bære min datter i et bæresjal og trille barnevogn vil jeg si er utvikling i positiv retning.

Dine drømmer er truet av Postmann Pat og husvask, men siden du ikke følger dine drømmer vil jeg tro du ser på familien som en institusjon du ikke vil bort fra. Det kan til og med være at mor til ditt barn setter mer pris på at du tar husvasken enn at du er ute og skyter hvalross, kanskje kan det hende du ikke allerede er singel helgepappa fordi du ikke overlater alt slit til din kvinne.

Jeg leste nylig at menn som er deltagende fedre fra første stund knytter seg mer til sitt barn, og samlivsbrudd er også sjeldnere for deltagende fedre. Det kan virke som norske kvinner er fornøyde med ”Marve Fleksnes”, men det kan også hende du tar feil og manndommen ikke forsvinner ved å være en moderne mann.

Hva med barnefri helger i ny og ne? Det kan være mulig å få i pose og sekk, men husk at ved lengre ekspedisjoner står det kanskje en annen ”Marve” klar for å overta dine plikter og goder.