Homo erectus - Det oppreiste menneske

For få måneder siden lå vår lille jente på magen og sprellet. Hun hadde rullet over fra rygg til mage og var tydelig frustrert over situasjonen hun hadde havnet i. Selve rulleprosessen var stas, men mageleie var lenge et uventet og uønsket resultat av rullingen. Da gråt hun helt til hun ble plukket opp, noe som tok ca to sekunder.

Selma nærmer seg syv måneder. Hun åler seg frem, klasker lankene i tregulvet og trekker seg mot alt som kan gnages på. Hun sitter oppreist uten støtte så lenge det ikke skjer noe spennende bak henne, og om hun har interessante nok leker fremfor seg, for eksempel et brilleetui, sitter hun i dyp konsentrasjon og fikler i mange minutter.

Vi er evolusjonens foreløpige høydepunkt, utviklet og tilpasset gjennom millioner av år. Det er storslagent og majestetisk, fra stjernestøv til oppreist menneske. Vårt oppreiste lille menneske trenger nå litt hjelp til å komme seg i oppreist positur, og senga er god å klamre seg fast til.

Selma står på egenhånd i senga, de andre på bilde kjenner jeg ikke.