To kvelder med ymse varianter av "Sssshhh" og utallige forsøk på å legge min datter i sengen uten mors dunderpupp er faktisk mer slitsomt enn jeg trodde det skulle bli. Barnegråt har en egen evne til å suge all livsgnist ut av deg, som kryptonitt mot supermanns superkrefter. Jeg forstår plutselig hvorfor helsesøster så på meg med "stakkars deg"-blikket.
Det tar omtrent en halv time med legging og trøsting før Selma sovner, men det positive er at den desperate gråtingen stopper hver gang jeg plukker henne opp og holder henne inntil meg. Hun våkner dog ofte i timene etter hun har sovnet. De siste gangene hun har våknet har det heldigvis holdt å legge hånden på magen og hodet hennes slik at hun sovner igjen.
 |
| Håndklepølse og skinnfell, et leggetips verd et forsøk. |
Selvfølgelig valgte vi "Prosjekt SoveSelma" i den mest hektiske perioden på jobb. To større arrangementer krever rigging og full konsentrasjon, og i mellomtiden er mor hjemme og jobber med å få datteren til å sove uten innsovningspupp på dagtid. Hun sliter også.
Vår datter er heldigvis verdens blideste om morgenen og når jeg kommer hjem fra jobb, det gjør det lettere å holde på med "hysj-metoden" noen dager til. Pappa er fortsatt en trygg havn og en artig skrue!
Tusen takk for sovetips, det settes pris på.
Høres ut som det går som det suser, Steffen!
SvarSlettVår egen erfaring er at jeg amma Villum i stua før han skulle legge seg fra han var 6 til 19 mnd (men han fikk ikke lov til å sovne), så bytta vi på å legge helt fra begynnelsen. Gikk helt greit. Det var ikke sånn at han var avhengig av kos med meg for å sovne. Hvis jeg ikke var hjemme da han skulle legge seg fikk han pumpemelk på flakse. Han savna meg ikke det grann.
Lykke til videre! Heia Selma!
Det er absolutt ikke lett det der... Husker det så altfor godt. Og nå er det påa'n igjen. Lille Cornelis hater nemlig å skifte bleie, og alle som har små barn VET jo at det er noe som må til en gang i blandt,
SvarSlett