lørdag 24. september 2011

Pjusketrollet

I en hytte ved Tuddal hadde en familie på tre vanskeligheter med å sove. Den minste nesen hadde begynt å renne, og feberen var kommet luskende. En runde babysang med rundt femti "snørrunger" tidligere i uken ble raskt pekt ut som syndebukk for spredning av forkjølelsen som nå herjer ei pjusk lita jente på fjelltur.

Om morgenen hadde feberen fått fotfeste. Immunforsvaret jobbet på høygir. Øyne og nese rant, og den lille orket ikke annet enn å hvile hodet på pappas skulder.

Litt kos hjelper, men det gjør jaggu pinex for småbarn også. En time etter den febernedsettende pillen var humøret igjen på plass, snørrproduksjonen hadde avtatt og øynene var mindre blanke. Med datteren pakket inn i ny ulldress våger mor seg ut i fjelluften, og for å hjelpe immunforsvaret tok Selma seg en høneblund.

To fjellgeiter

Leggeprosjektet har fått seg et skudd for baugen, for med nye omgivelser og pjuskt barn er det unntakstilstand og gråt igjen. Men vi kan jo ikke bare være hjemme når det er så deilig på tur.

Tuddal 

2 kommentarer:

  1. Det der er typisk. Og skjer sjølvsagt når ein har prosjekt på gong. Som fjelltur eller leggerutinar, eller begge delar... Men som du seier, ferbernedsetjande gjer susen! God betring:)

    SvarSlett
  2. Hun er mye friskere i dag, og takk for omtanken :)

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...