Rier, falske rier og lurerier

Over termin. Én av oss vagger som en gås, den andre fungerer som trekkhund. På Grønlands glattis prøves kjerringrådet med å gå tur og være aktiv for å sette i gang en fødsel. Dette kan visst hjelpe til at babyens hode festes, og dermed starte rier.

Første tur er lang, med kynnere og mensenmurring under hele turen. Jeg har lyst til å skrive at det er resultatet av turen, men det å fremprovosere fødselstegn er en usikker "vitenskap".

Nytt magebilde før tredje tur

Under neste tur tar mor stående telling, og smertefulle sammentrekninger kommer plutselig med to minutters mellomrom. Hadde dette vært rier skulle vi vært på fødeavdelingen for lenge siden. Undertegnede tar på seg Norges største bekymringsrynke, og med målet for turen 70 meter unna setter vi oss på t-banen én stasjon for å komme oss hjem. "Nå starter det"-tanken får feste helt til mor sovner på sofaen og blir liggende i en time, vi har blitt lurt.

Tur nummer tre for dagen er til butikken, vi gir kjerringrådet en ny sjanse. Til min store forbauselse er mor sprekere enn på lenge, selv om det er et stykke igjen til Marit Bjørgen-takter. Ingen fødselstegn melder seg, og selv om mor er i perlehumør ville vi foretrukket noen ekte rier.

Mor i "perlehumør"