Møte med fødeavdelingen, termin +6.

Jeg blir vekket av AC som roper fra badet, det er mulig antydning til fostervann.
Vi bestemmer oss for å ringe Ullevål og får beskjed om å komme inn til en sjekk, men det er visst greit at vi tar en dusj og spiser frokost først. Sykehusbagen (som er ferdig pakket for lenge siden), foto- og videokamera og tannbørsten legges i bilen, og sysakene til mor ryddes bort. Det kan jo hende vi kommer tilbake med ei lita jente, det skulle tatt seg ut om det første som møtte henne var et rotete hjem.

AC kaldsvetter hver gang vi kjører forbi Ullevål, men tar på seg et modig uttrykk når vi møter sykehuspersonalet. Kroppskontakt fra andre enn sykehuspersonalet er utelukket inntil hun føler seg komfortabel, så et klapp på skulderen fra den vordende far er alt som tillates inntil videre.

Vi forventer "samlebånd" slik det ofte er ved legebesøk, men Ullevål Sykehus byr på hyggelig jordmor (en blid danske), en smørblid lege og en oppfølging som gjør oss helt trygge på at vi er i gode hender.

Vår datters hode har enda ikke festet seg, derfor tar de mistanker om fostervannavgang alvorlig. Jordmor forklarer at fostervann lukter som "søtt kartoffelvann", og etter hva vi kan skjønne av dansk (og googling i ettertid) har det nok vært en "tegningsblødning", ikke vannavgang.

Dingser festet på en fin mage.

CTG-måling, her går man grundig til verks. I en halv time sjekkes hjertet til Selma (skal ligge mellom 110 og 150 på dette tidspunktet i graviditeten), og jaggu kan vi se kynnerne til AC på skjermen. Det er aktivitet i magen, alt er vel. Et lite "hurra!" for det. Jordmor kommer med saft for å få litt ekstra liv i vår datter, og ca fem minutter senere er det enda mer futt og fart.

CTG-måling. Hjerterytmen til vår datter i gult (144) og kynner/rieaktivitet i grønt (19). Nederste grafen viser mors kynnere, livmor er i hardtrening.

Den gode danske forteller at Selma trolig er rundt 4,1 kilo, ikke noe over det. Vi kan senke skuldrene enda litt, mor har vært litt redd for en kjempebaby (men som en av bestemødrene sa, "Steffen lager ikke en 5-kilos unge!").

Så bærer det hjem. Mor har fortjent pannekaker og har fått beskjed om å finne sin fødekraft gjennom te, film og kake. Far finner sin bloggekraft, støvsuge- og vaskekraft og sin tro på at alt kommer til å ordne seg, vi er igjen klare for hva som måtte komme.