Vi kjøpte selvfølgelig "Hva skal barnet hete?", det var den første boka vi kjøpte etter graviditetstesten. I starten var det gøy å sette opp lister med navn vi likte for så å velge bort navn etter navn.
Jeg er ganske sikker på at jeg hadde valgt bort de samme ti navnene minst fem ganger, og AC hadde begynt å finne opp navn da vi la bort diskusjonen på sensommeren. Da vi begynte å kalle magen Selma var det gjort, vi var ikke lenger på etternavn med magen.
 |
| Mange rare navn i denne |
Alle skal ha en mening om navnet om man ikke sier rett ut til folk "Barnet skal hete .....", da er de fleste høflige og synes det er et fint navn. "Selma", vi er fornøyde med valget. Med to etternavn er det greiest med noe kort og konsist. Jeg synes f.eks at Pippilotta Viktualia Rullgardina Chrysmynta Efraimsdatter Langstrømpe er en smule overdrevet.
Det er også sjelden jeg synes de helt uvanlige navnene er noe særlig, men iblant treffer noen spikeren på hodet. Et eksempel er min venn Nåkkve som klinte til og ga sønnen navnet "Villum", kudos for bra og uvanlig navn.
Om Selma ser ut som noe annet enn en Selma når hun blir født får vi finne en plan B etter fødselen, vi har tross alt seks måneder på oss før staten bestemmer navnet.
Yeiiii.... gleder meg til å møte lille, vakre, nydlige SELMA!
SvarSlett