Heia barneombudet!

Et nyfødt barn. Ti små fingre og ti små tær, en perfekt liten skapning. Et mirakel. Det er forsvarsløst og i foreldrenes makt. Hvordan noen kan holde et nyfødt barn og tenke "her må det skjæres av deler av kjønnsorganet", er for meg absurd.

Til Adressa.no i dag sier barmeombud, Reidar Hjermann, at omskjæring av gutter bør aldersreguleres. "–Vi ønsker ikke at barn skal utsettes for ikke-medisinske inngrep. I den grad de skal bli omskåret, må de få en anledning til å gi sitt samtykke, i en alder som er rimelig, sier Hjermann."

Hos jøder skjer ritualet på barnets åttende levedag, og de fleste muslimer omskjærer guttebarna som babyer. Barneombudet foreslår en aldersgrensene på 15 eller 16 år. Etter norsk lov har en 15-åring rett til å bestemme over religiøse forhold, mens 16 år er den helserettslige myndighetsalderen.

Leder av rådet for legeetikk mener barn unødig utsettes for smerte og risiko for komplikasjoner, når de omskjæres. "–Dette er et medisinsk unødvendig inngrep, med fare for komplikasjoner, og det gjøres på en person som ikke kan samtykke, nemlig et guttebarn, sier Trond Markestad til NRK Brennpunkt."

Jeg mener at foreldres religionsfrihet ikke bør gå foran barns rettigheter, for hvor setter vi da grensen?
-I visse kirkesamfunn har kristne påberopt seg guddommelig rett til å kunne utøve fysisk avstraffelse av sine barn.
-Jehovas vitner ønsker å nekte sine barn blodoverføring.
-I visse muslimske miljøer praktiseres kjønnslemlestelse av jentebarn.
Disse eksemplene på religiøst vanvidd har vi lover mot i Norge, og det er på tide at omskjæring av guttebarn føyer seg inn i rekken av forkastede steinalder-ritualer. Jeg heier på barneombudet.

Grønland rundt i åpen kjerre

Vår snille, lille venn vokser raskere enn sin egen skygge. Hun er straks et halvt år gammel og trenger et transportmiddel tilpasset sine interesser, glaning og sitting. Allerede etter fem måneder ble vogna for trang, og litt tidligere enn planlagt ble vi nødt til å bytte til sportsvogn.

Denne ble brukt i nesten fem måneder, vognbagen har nå havnet på loftet.

På med sportsdelen, og vips - en cabriolet. (Bildet er lånt fra emmaljunga.com)

Selvfølgelig var det ikke bra nok å sitte litt tilbakelent i saueskinnet, her skal den nysgjerrige henge over alle kanter som kan henges over. Den eneste akseptable måten å tilbringe tid i vogna er fremoverlent, og vi som foreldre må bare godta at det er måten å komme seg rundt uten sirenene på.

En ekstremt fornøyd frøken!

Barnevogna, en Emmaljunga City Cross, har så langt vært helt strålende. Den bæres opp og ned trappene til andre etasje, går enkelt inn i bilen og er lett å manøvrere i en livlig bydel i Oslo. Jeg skrev om valget av barnevogn i innlegget "Brun og fin på fire hjul".

Be Safe

"Hold dere fast! Nå smeller det!". En av bestemødrene forklarer hvordan det var på familieutflukt med bilen da hun var liten. Datidens barnesikring var et rop fra førersete om at de kom til å kræsje, noe de gjorde ca en gang i året. I tillegg kunne bestemor fortelle at hun og tvillingbroren lå bak i en stasjonsvogn sammen med verktøyet til far da de var små nurk.

Jeg spør min far hvordan jeg selv ble sikret i bil da jeg var liten. Selvfølgelig husket han ikke det, men noen av barna hans har visstnok sittet i et barnesete en gang i tiden. Min far er ikke så opptatt av detaljer.  

Min far tror han kjørte en Amazon.

Vi har brukt et bilsete fra Emmaljunga som passer til vogna vår, et bilsete Selma har vokst ifra. Det skal visst fungere opptil 13 kilo, men vår datter la bilsetet for hat da hun ikke likte å ligge lenger. Å ligge spent fast når man egentlig vil opp og titte seg rundt, det kan gjøre noen og enhver gretten og utålmodig.

Fungerte fint i ca tre måneder.

BeSafe iZi Combi X3 Isofix høres ut som en coctail av medisiner, men det er det klingende navnet vårt nye bilsete bærer. En våt drøm for hms-ansvarlig. Tre tusen fem hundre spenn hos den lokale forhandleren. Setet skal være supert opp til 18 kilo, og fungerer fremover- og bakovervendt.

BeSafe og så videre.

Det var overraskende greit å montere setet bakovervendt, og datteren ser ut til å sitte veldig stødig i det. Hun kommer høyt opp og får tittet ut av vinduet, noe som er alfa og omega for en nysgjerrig liten frøken. Hun titter ut, leker og sover fint der hun sitter, og kun noen runder med kjedsomhetsgråt fikses med ammepauser, allsang og en mor som sitter i baksetet og lager grimaser.

Hei, hvor det går. Ikke lett å holde kameraet stødig.

Det var en gang et B-menneske

Å være B-manneske er ikke en permanent tilstand, å bli far får en fra B til A i rekordfart. Klokka er snart ti og jeg sitter og myser allerede. Jeg vet jeg skal opp et par ganger i natt, og i seks- syvtiden imorgen er det tid for å møte den nye dagen med et smil. Jeg har ikke noe valg, om morgenen er bare å lure hjernen til å tro at den er uthvilt. Hompetitten-hompetatten, pappa er våken.

Vi tester ut nye soverutiner, noe som ser ut tilå ha en positiv innvirkning på hele husstanden:
- Mor er biologisk programmert til å våkne av alle smågrynt eller tunge pust fra barnet. Mor plasseres på sofaen i stua.
- Far er visstnok ikke programmert til å våkne av bagateller, og noen påstår at han snorker i tillegg. Far blir på soverommet sammen med sin gryntende datter.

Resultat etter fire dager:
- Far må opp et par ganger om natten for å levere sultent barn til sin mor, men sover omtrent like godt som før. 
- Mor må ta frem godfóret et par ganger om natten, men sover mye bedre uten å alltid være i panikkmodus.

- Datteren virker fornøyd med ordningen, hun er snart moden for å sove på eget rom. 

Intervju med Selma

Hva er de fem tingene du liker best å gjøre?

- Sitte i bæreselen, herreminlue så mye spennende det er å se på! Det morsomste er når fremmede kommer og prater til meg. Jeg henger jo bare og dingler, men det er visst moro for folk. Noen ganger leker jeg at jeg går.

- Bade på Tøyenbadet og i badebalja. Det er veldig gøy, men iblant når jeg deiser til vannet  med hånda spruter det vann opp i øyet. Det går jo greit, men den beste tiden er når jeg ikke har vann i øyet.

- Sitte i tripp trapp-stolen og gnage på leker mens jeg ser mamma lage barnemat med den nye kjøkkenmaskinen. Jeg kan gnage på giraffen Sophia, biteringen eller en tøyelefant. Gnager egentlig på alt jeg får tak i, men de tre tingene gnager jeg mest på.

- Bli båret tett inntil pappa mens han går frem og tilbake i gangen og synger Brannmann Sam-sangen, da koser jeg meg så voldsomt at jeg ofte sovner. Det som er litt rart er at han synger mens han holder meg for øret. Hmmm, jeg liker brummingen ihvertfall.

- Jeg elsker å se på Drømmehagen før jeg skal legge meg. Hinkel Pinkel og Hopsi Deisi er mine favoritter, når de synger sangene sine ler jeg høyt og kaster meg fremover i vippestolen.

Hopsi Deisi på tv,

Hva er de fem tingene du misliker mest å gjøre?

- Ligge i vogna. Jeg pleide å like det, men nå er det ikke noe gøy lenger. Å ligge på ryggen og stirre er ikke det samme som det var før i tia, da jeg var liten. Kjedelig!

- Kle på meg. Jeg kaster meg unna for å slippe å kle på meg. Det er greit med bleia, liksom, men det tar så grusomt lang tid med alle disse klærne. Jeg tipper jeg ikke kommer til å like å kle på meg før jeg blir tenåring.

-  Se på konglene i Drømmehagen, det blir for dumt og kjedelig.

- Sove lenge om morgenen. Det slutta jeg med for over en måned siden, omtrent da jeg begynte å legge meg tidligere. 

- Drikke vann. Dette er kanskje kontroversielt, men jeg vil heller bade i det enn å drikke det. De, mamma og pappa (red.anm), har prøvd med tre forskjellige drikkekopper i tillegg til flaske, jeg snurper bare igjen truten.

Pappa ga opp å gi vann og spilte heller hinkel pinkel-sangen, jeg dirigerer.

Hva er din favorittmat?

- Hjemmelaget sviskemos og søtpotetmos. Stort sett alt jeg får er hjemmemost. Også elsker jeg pupp, selvfølgelig. 

Mammas hjemmelagde søtpotetmos.

Hva har du på nattbordet?

Jeg har Lille larven Aldrimett og Jungly Tails, en bok om jungeldyr. Larven Aldrimett spiser sure plommer og sprø pærer, det er derfor han blir en sommerfugl. Lurer på hva jeg blir av sviskemos?

Har lest dem flere ganger, de er så spennende!

Uorganisert babysvømming

Babysvømming, det er visst kurs i slikt. Vi skulle ha meldt oss på, men så ble det plutselig litt vrient å binde seg til faste tider.  Uorganisert idrett i barnebassenget på Tøyenbadet ble løsningen. Selma var så ivrig etter å komme seg av gårde at hun sto opp tre timer før bassenget åpnet, akkuratt passe tid til at hun rakk en liten lur før vi dro.

Ullgenser fra mormor og mors hjemmesnekra sko.

"Hellandussen, hvor gammel er hun da?", spør en eldre dame på Tøyenbadet. Vi hadde endelig kommet oss opp trappen for å finne barnebassenget, Selma iført en flott blå badebleie. "Hun er fem og en halv måned, dette blir hennes første svømmetur", svarte jeg idet jeg stolt viste frem en litt forvirret datter.

Mye skrål ved bassengene, gitt.

Barnebassenget på Tøyenbadet holder 32 grader, perfekt for en liten barnekropp og en litt pysete badepappa. Selma stirret ned i vannet de første minuttene hun ble dyppet i bassenget, omverdenen kunne seile sin egen sjø. Barn hvinet rundt ørene hennes, ingen reaksjon. Når hun endelig tittet opp til å se to forventningsfulle foreldre, lyste ansiktet opp. Bading var plutselig moro. Hun sparket med ben og slo i vannet med armene, helt uten å ha lært det på svømmekurs. Tøyenbadet på lørdager kan fort bli en tradisjon.

Skeptisk frøken de første minuttene.

Hva er nå dette?

På vei hjem sjekket vi et annet basseng, men valgte å ikke bade. Botanisk hage er froskens lekegrind.

Selma og pappa studerer vannliljer på veien hjem.

...og tennene de pusser vi jo en etter en

Selma fikk sine to første tenner fem måneder og én uke gammel.

Gradvis forandrer vår lllle datter seg, hun får mer personlighet og egen vilje. Hun ler av Drømmehagen og blir utålmodig om hun ikke underholdes. Hun vil ikke ligge i vognen, men helst sitte i bæreselen for å se på alt det rare som skjer på Grønland. Hun spiser grøt og drikker av vannkopp før leggetid. Hun har lakenskrekk, men sovner ved puppen til mor eller når pappa bærer og synger Brannmann Sam-sangen (Jan Wener Danielsens versjon). Hun er skeptisk til andre enn hennes nærmeste, og vibrerer med underleppa som første advarsel om hun er utrygg. Og snart kan hun også bite.

Et drittinnlegg

"Fyttegrisefanten, jeg tror jaggu hun bæsja!", ropte mor ivrig. Tidligere har vi blitt litt stolte over at vår datter får det til, men denne gangen var det lettelse vi følte. Endelig!

Søvnen som forsvant

Klokka er nesten 06.00 en søndag morgen. Et lite dult i siden etterfulgt av "Kan du ta henne nå, jeg har vært oppe så mange ganger i natt?", det er på tide å stå opp. Det har blitt rutine, mor er oppe og ser til Selma om natten og jeg tar morgenen. Det var engang et B-menneske.  Jeg begynner å forstå hvorfor småbarnsforeldre blir karikert med poser under øynene og ungen over armen. 

God morgen alle sammen!

Festival

På Nrk.nos nettsider skummet jeg meg gjennom en artikkel om Øyafestivalen, ett bilde fanget min oppmerksomhet. Bilde av et par som rusler sammen gjennom vått gress under en regntung festivaldag i 2010, nøyaktig ett år siden. Hva tenkte de på, og hva pratet de om?

Siden bildet var av min kjære og undertegnede har jeg en viss idé om hva samtalen gikk ut på:

 (Foto: Rashid Akrim, NRK P3)

Mest sannsynlig var det lakris som var tema, en stor del av svangerskapet dreide seg om lakris og hvor mye man egentlig kunne spise uten at det var skadelig.

I dag drar vi igjen på Øyafestivalen. Denne gangen er vi en familie på tre, men Selma skal bare være med noen timer. Huskeliste til barnevakten er skrevet, bryster er pumpet og Selma er klar for festival, med hørselsvern og godt humør.

Klar for sin første festival.

God festival!

Kjære Goboken

Det er mulig jeg virker noe sutrete i dag, men iblant er det tid for høneplukking.

 

I hear Ewe

I hear Ewe. Det samme gjør min datter, hun er hypnotisert.

"Adult female sheep are referred to as ewes" - Wikipedia

Vi bor midt i Oslo, godt beskyttet fra skumle dyr som sauer, løver og høner. Det finnes mange rare mennesker og lyder her på Grønland, men husdyrene glimrer med sitt fravær. Men, det finnes en app til alt.

Som tre dråper vann

Pappa + Mamma

Pappa i 1976 (omtrent et år gammel) og mamma i 1981 ( omtrent tre måneder)

= Selma

Juli 2011, Selma er fire måneder.

"Åh, hun ligner på faren. Det så jeg med en gang", hadde visst naboen fortalt da hun møtte på Selma på tur med sin mor. Slikt får en far til å grave i arkiver etter gamle barnebilder, og med god hjelp fra tante Linn fant vi et bilde av en forsiktig liten barnehagegutt fra 1976. Ørene mine har funnet sin plass nærmere hodet siden den gang, uvisst av hvilken grunn.

Jeg har alltid sagt at vår datter ligner på mammaen sin som liten, og jaggu klarte mor å oppdrive et babybilde av seg selv fra 1981. Jeg håper hun får krøller som sin mor.


Follow my blog with Bloglovin

Ti fantastiske uker

I ti uker har pappalivets gleder vært førsteprioritet. Are Kalvø har spurt venner om "Ting vi liker med dette samfunnet", og blant svarene finner vi "pappapermisjon". Jeg kunne ikke vært mer enig. Det er ikke mange gangene i livet man får et slikt avbrekk fra hverdagen. I mai skrev jeg en liten hyllest til pappapermen, den står ved lag.