Søvnen som forsvant

Klokka er nesten 06.00 en søndag morgen. Et lite dult i siden etterfulgt av "Kan du ta henne nå, jeg har vært oppe så mange ganger i natt?", det er på tide å stå opp. Det har blitt rutine, mor er oppe og ser til Selma om natten og jeg tar morgenen. Det var engang et B-menneske.  Jeg begynner å forstå hvorfor småbarnsforeldre blir karikert med poser under øynene og ungen over armen. 

God morgen alle sammen!

Dette var natten vi endelig skulle hente inn litt tapt søvn, men det var visst også natten naboen i etasjen over hadde invitert en sangglad gjeng på alkohol og allsang. En heller svak versjon av "Kokken Tor" rundet av deres lystige kveld få timer før vår morgen. Håper det er tømmermenn på besøk hos naboen i dag.

I dag er femte dagen uten bæsj i bleia, det er mulig grunnen til at Selma holder oss våkne til alle døgnets tider. Vi forsøker sviskemos, laktulose, sykleøvelser og magemassasje for å få systemet igang. I tillegg til fordøyelsesproblemer er to tenner på vei ut for å gnage. Litt dentinox i ny og ne lindrer kløen, men tipper de første tennene kan være ubehagelige å få frem lell. 

Søvnmangel og grinete datter til tross, jeg ville ikke vært noe annet sted enn her jeg er nå.