Ti fantastiske uker

I ti uker har pappalivets gleder vært førsteprioritet. Are Kalvø har spurt venner om "Ting vi liker med dette samfunnet", og blant svarene finner vi "pappapermisjon". Jeg kunne ikke vært mer enig. Det er ikke mange gangene i livet man får et slikt avbrekk fra hverdagen. I mai skrev jeg en liten hyllest til pappapermen, den står ved lag.

Det beste med å være tilbake i jobb er å komme hjem igjen. Etter en lang første arbeidsdag ble jeg møtt i døra av den blideste lille jenta i byen, og jaggu var mor glad for å se meg også. Vår lille strålte. Det betyr enormt mye for en arbeidsmaur med Selma-abstinenser.

Vi har uendelig med bilder fra de siste månedene, her er noen smakebiter:

En luring og en lystig type på hytta ved Holmsbu.

Solhatt, skygge og faktor 50.

Bleieskift i friluft.

Hun kan gripe, helst briller av alle slag.

Selmas mange ansikter.

Mor rakk å bli 30 i juli, stas.

Superselma kan fly.

Iblant er det fint med tenkepauser.

Ingen sommer uten skalldyr.

Soloppgang før krabbefiske, en ekstremt spent far lurer på hva som kan trekkes opp fra havdypet.

Seks slike krabater.

Mor og datter er fine på stranda.

Vi vet nå hvordan man tapetserer.