Å være B-manneske er ikke en permanent tilstand, å bli far får en fra B til A i rekordfart. Klokka er snart ti og jeg sitter og myser allerede. Jeg vet jeg skal opp et par ganger i natt, og i seks- syvtiden imorgen er det tid for å møte den nye dagen med et smil. Jeg har ikke noe valg, om morgenen er bare å lure hjernen til å tro at den er uthvilt. Hompetitten-hompetatten, pappa er våken.
Vi tester ut nye soverutiner, noe som ser ut tilå ha en positiv innvirkning på hele husstanden:
- Mor er biologisk programmert til å våkne av alle smågrynt eller tunge pust fra barnet. Mor plasseres på sofaen i stua.
- Far er visstnok ikke programmert til å våkne av bagateller, og noen påstår at han snorker i tillegg. Far blir på soverommet sammen med sin gryntende datter.
Resultat etter fire dager:
- Far må opp et par ganger om natten for å levere sultent barn til sin mor, men sover omtrent like godt som før.
- Mor må ta frem godfóret et par ganger om natten, men sover mye bedre uten å alltid være i panikkmodus.
- Datteren virker fornøyd med ordningen, hun er snart moden for å sove på eget rom.
Ja, du får sagt det du. Lurer på om jeg skal henvise min samboer til bloggen din i ettermiddag, og la han få lese litt.
SvarSlettHaha...Belag dere på å vandre rundt fra seng til seng noen år fremover...Slik lever dei der i vårt hus. Med to unger som gjerne vil sove i mamma og pappa sin seng, vandrer de "vi er så trøtte at vi ikke ser ut av vårt eget hue"-foreldrene til hvert sitt barnerom, mens ungene ligger som konger i VÅR dobbeltseng. Jada.. vi skal ta det oppgjøret at de må ligge i sin egen seng ( og det gjør de også en god del netter)- må bare finne rette natta først... Ha ha! God helg dere fine! Klem Kristin
SvarSlettFin ordning:) Her er jeg gressenke titt og ofte med to små...kanskje jeg må leie inn et menneske, for at jeg skal få sove?:))
SvarSlett