Homo erectus - Det oppreiste menneske

For få måneder siden lå vår lille jente på magen og sprellet. Hun hadde rullet over fra rygg til mage og var tydelig frustrert over situasjonen hun hadde havnet i. Selve rulleprosessen var stas, men mageleie var lenge et uventet og uønsket resultat av rullingen. Da gråt hun helt til hun ble plukket opp, noe som tok ca to sekunder.

Selma nærmer seg syv måneder. Hun åler seg frem, klasker lankene i tregulvet og trekker seg mot alt som kan gnages på. Hun sitter oppreist uten støtte så lenge det ikke skjer noe spennende bak henne, og om hun har interessante nok leker fremfor seg, for eksempel et brilleetui, sitter hun i dyp konsentrasjon og fikler i mange minutter.

Vi er evolusjonens foreløpige høydepunkt, utviklet og tilpasset gjennom millioner av år. Det er storslagent og majestetisk, fra stjernestøv til oppreist menneske. Vårt oppreiste lille menneske trenger nå litt hjelp til å komme seg i oppreist positur, og senga er god å klamre seg fast til.

Selma står på egenhånd i senga, de andre på bilde kjenner jeg ikke.

Presisering

En kjernesunn kjernefamilie? Kanskje ikke.

Det kan være mitt innlegg om hjemmelaget barnemat til Foreldremanualen ga et noe skjevt bilde av våre matvaner.

En presisering er på sin plass; Ikke alt vi spiser er hjemmelaget og med ferske råvarer. Vi bor tross alt på Grønland, med ferdigmat på hvert gatehjørne. Deilig shish kebab i nanbrød til 25 kroner. Ferdig middag i plastbeholdere og aluminiumsfolie, rett i magen på en, to, tre.

Lam et-eller-annet, sterk som rakkern.

En rull på tur ble raskt en tradisjon!

Det er Selma som spiser sunt, foreldrene glimter bare til iblant.

Pjusketrollet

I en hytte ved Tuddal hadde en familie på tre vanskeligheter med å sove. Den minste nesen hadde begynt å renne, og feberen var kommet luskende. En runde babysang med rundt femti "snørrunger" tidligere i uken ble raskt pekt ut som syndebukk for spredning av forkjølelsen som nå herjer ei pjusk lita jente på fjelltur.

Om morgenen hadde feberen fått fotfeste. Immunforsvaret jobbet på høygir. Øyne og nese rant, og den lille orket ikke annet enn å hvile hodet på pappas skulder.

Litt kos hjelper, men det gjør jaggu pinex for småbarn også. En time etter den febernedsettende pillen var humøret igjen på plass, snørrproduksjonen hadde avtatt og øynene var mindre blanke. Med datteren pakket inn i ny ulldress våger mor seg ut i fjelluften, og for å hjelpe immunforsvaret tok Selma seg en høneblund.

To fjellgeiter

Leggeprosjektet har fått seg et skudd for baugen, for med nye omgivelser og pjuskt barn er det unntakstilstand og gråt igjen. Men vi kan jo ikke bare være hjemme når det er så deilig på tur.

Tuddal

 

Selmas oldemor

Hvor mange 83-åringer ville lagt seg langflat på gulvet for å komme på nivå med oldebarnet? Min farmor og Selmas oldemor gjør slikt, ikledd finstasen og uten tanke på om hun kommer seg opp igjen.

Selma og Oldemor.

Oldemor ler mye og høyt. Hun er raus og vennlig i samtaler med pønkere eller på en kopp te hos tamiler i blokka der hun bor. En liten prat med tiggere i sentrum, hvorfor ikke? Alle er inkludert i hennes verden.

Selmas fine oldemor!

Gjenbruk

Den lille loftsboden i bygården på Grønland er iferd med å fylles opp av klær og utstyr vår seks måneder gamle datter har vokst fra. Til og med en søppelsekk med bleiepakker i ymse størrelser har funnet veien til boden. Det er noe magisk ved loftet, som om eskene og sekkene der er et løfte om en liten bror eller søster en gang i fremtiden. De fantastiske første seks månedene med vår datter forseglet med brun teip.

Ut med størrelse 68 og inn med 74. Det kan da ikke være lenge siden vi la bort størrelse 62? Vi rakk å bruke noe av klærne før det havnet på loftet, og av en eller annen grunn fikk vi aldri brukt den babyrosa kjolen med blonder. Underlig. Bort med det gamle, frem med tannbørste, sportsvogn, drikkekopp og strømpebukser med sklisikre knær og tær, her blir det liv.

Men hva gjøres med  klær og leker som vi ikke kommer til å bruke igjen? Fattighuset i Oslo har tatt imot noen poser med klær vi ikke har bruk for.

Det er fullt på lageret i disse dager, men på Facebook-siden kan man få informasjon om lagerbeholdningen.

I tillegg står 1.700 UFF-containere plassert rundt i hele Norge. Her kan man levere inn klær og sko som er rent, og din støtte går til utviklingsprosjekter som utdanning, landsbyutvikling, jordbruk og helse.

Finn din nærmeste UFF-boks - ring 918 11 089.

Fretex tar også imot brukte klær. Frelsesarmeen står bak, og overskuddet går til deres sosiale prosjekter. Som god ikke-troende har jeg litt problemer med organisasjonens holdninger til homofile og foretrekker derfor det sekulære alternativet, meg om det.

Loppemarked og arv er selvfølgelig også gode alternativer, og som en bonus er gjenbruk miljøvennlig. Kjenner du flere gode saker som bør nevnes i denne sammenhengen?

Alene hjemme med Selma

Selma og jeg har vært alene hjemme fra lørdag formiddag til nå. Mor har tatt et velfortjent feriedøgn på hyttetur med venninnene, og har latt mann og barn få tid hjemme til å surre litt uten henne. SurrSurrSurr!

Besøk av Amelie (kusine) og tante Linn.

Det er fullt i Oslo på lørdager. En trilletur i sentrum er risikosport når man har en datter som kun vil henge over kanten på vogna. Sikkerhetsselen holder henne tilbake, men vingespennet er for stort for bykjøring. Jeg er i konstant alarmberedskap og finner fort ut at sidegater får duge inntil vi kommer oss til bakgården på Bare Jazz.

Et flaskemåltid nytes i det stille, og to blå øyne stirrer opp på meg under hele prosessen. Jeg blir til gele et lite øyeblikk og ber tante Linn til å ta et bilde av seansen. Bildet sendes til mor som plutselig savner oss.

En liten pause fra bylivets kjas og mas.

Middagsmos, sviskemos, hirsegrøt, morsmelk og brødbiter med leverpostei. Noe må tines, noe må varmes og leverpostei må tydeligvis smøres utover veggen. Det går litt surr i når ting skal tines, og iblant blir noe litt for varmt, men stort sett blir ikke ventetiden så lang i barnestolen. All ventetid benyttes til å påpeke at det ventes.

Uttrykket innhalere maten blir tatt bokstavlig under kveldsgrøten. Selma blir så ivrig at det går litt skeis. Det hostes og harkes, men etter en liten pause er vi klare igjen. Grøt i øret, nese, hals og øyne, men også nok mat i munnen og på klærne til at det kan defineres som et vellykket måltid.

Vi hadde ikke tid til smekke.

En god natt og en morgen som startet klokka fem med å varme opp litt melk til en pludrefant. En halvtime soving i ny og ne. Leking på matta og kosing med pappa, og plutselig var mor på plass igjen. Det er fint å være Selma og pappa, men aller best å være tre.

Du-formen, ikke alltid en suksess

I dag kom endelig boka "Sove uten gråt" i posten. Med to litt kjipe legginger på rappen, kjennes den fin ut mellom hendene.

Jeg merker straks jeg åpner boka at dette kan bli en liten prøvelse for en engasjert far. Du-formen er ment for lesere med melk i puppene og evne til å føde barn, ikke for en herre med hatt. Jeg får bite det i meg siden boka egentlig er skrevet for et amerikansk publikum, og som vi alle vet er mennene "over there" bare opptatt av baseball, store biler og håndvåpen. Det har jeg sett på film.

Allerede første setning forteller hvor landet ligger.

Det viktigste er tross alt en fin innsovning for vår datter, jeg biter tennene sammen.

Selma sover søtt

Prosjekt SoveSelma, dag fire (les også del en og del to)
Leggeprosjektet var nær å bryte sammen. Det kokte i topplokket etter en lang halvtime med kraftig motvilje mot å sove. Datteren hadde gnidd seg i øynene, røsket i ørene sine og blottet to hvite undertenner under kveldsgråten, og foreldrene hadde kjent på frustrasjonen over å ikke merke tegn til bedring. Sa ikke helsestasjonen at det kom til å bli verre før det ble bedre? Jeg husket ikke, jeg var for opptatt av vaksineforberedelser.

"Jeg trenger litt luft!", fortalte jeg mor da Selma endelig hadde sovnet. En vandretur i øsende regn ned til Asylet på Grønland og en liten time med med avisa ble oppvarmingen til en natt med lite søvn for alle tre, og en morgen som startet litt over fem. Troen på hysj-metoden var ikke lenger like sterk, og alternativer ble vurdert. Dagen etter hadde jeg planer om å hente en engelsk versjon av boka jeg skal få tilsendt "The No-Cry Sleep Solution", men valgte heller korteste vei hjem fra jobb i døsig tilstand. Ny legging.

Dag fem og seks
Suksess! Dag fem ble rundet av med ti minutters legging og en god søvn nesten hele natten gjennom for både mor, far og datter, noe som må kalles en kraftig forbedring. Vi var villige til å gi metoden enda en natt, og med kun fem minutters klaging under legging i dag føler jeg meg som en million dollar og verdens beste pappa. Den alkoholfrie ølen sprettes. Det er mulig feiringen har startet for tidlig, men det ser ut til at vi har klart å finne kveldssøvnen.

God natt!

Selmas enorme familie

"Koko! Steffen, er du der? Nå må jeg snart få treffe barnebarnet igjen!", lød det fra telefonsvareren. Det hadde jaggu gått fire uker siden sist min mor fikk hilse på barnebarnet allerede. 

Storfamilien har sine fordeler, men når Selma har fire bestemødre, to bestefedre, tolv onkler og tanter og to oldemødre, er det vanskelig med kvalitetstid til alle. Stort sett løses dette med "visningsdager" der mange møtes samtidig, og iblant korte kaffebesøk.

Bestefar er innom, og Drømmehagen er favorittprogrammet hans.

Før jeg ble far humret jeg litt i skjegget da et vennepar måtte hjem til klokka halv sju fordi sønnen måtte sove. Det skulle ikke ta lang tid før de samme begrepene ble innført i denne familien. "Leggerutiner, hun trenger faste rammer!", en mantra for småbarnsforeldre. Man kødder ikke med leggerutinene. Besøkstid er nå mellom fem og seks på onsdag og torsdag, og før seks i helger jeg ikke jobber.

Men jeg er enig, det er lenge siden nå. Hva med lørdag, kjære familie! Åpent hus fra 12 - 16, dere tar med kake!

Skribent for Foreldremanualen

Ni timer som lydmann blant lokalpolitikere på vervetokt, trubadurer med dansebandrytmer på minidisk (hvem bruker minidisk i 2011?), psykisk utviklingshemma på jakt etter taletid i hvilkensomhelst mikrofon, min mor som pirker meg i ryggen med en krykke, og rett hjem til datter med innsovningsvansker. Slik var min dag i dag, full av fart og spenning.

Men det er flere timer igjen av dagen som må fylles med noe artig, derfor har jeg blitt fast skribent for Foreldremanualen. Siden jeg har funnet ut at skriving er gøy, gleder jeg meg som min gravide frøken gledet seg til gulrotkake. Som første pappaskribent skal jeg levere fra meg noen tanker i ny og ne, stas.

Jeg tror egentlig ikke at stjernene beveger seg for meg personlig, men iblant kan man jo lure. Første mail fra Foreldremanualen lød som følger: "Er det noen av dere som kunne tenke dere å anmelde denne boken?"

Selvfølgelig vil jeg det! Det er min datters søvn som opptar meg mest om dagen, herreminhatt som jeg trenger den boka. Den skulle helst ha kommet i går, men jeg får prøve å vente til postmannen leverer. Inntil videre fortsetter soveprosjektet vi har startet på, synes det var merkbart bedre i dag.

Jeg blir glad for tips til hva jeg kan skrive om til Foreldremanualen. Har du noen?

Sov, lille venn! Vær så snill?

Del to av prosjekt SoveSelma.

To kvelder med ymse varianter av "Sssshhh" og utallige forsøk på å legge min datter i sengen uten mors dunderpupp er faktisk mer slitsomt enn jeg trodde det skulle bli. Barnegråt har en egen evne til å suge all livsgnist ut av deg, som kryptonitt mot supermanns superkrefter. Jeg forstår plutselig hvorfor helsesøster så på meg med "stakkars deg"-blikket.

Det tar omtrent en halv time med legging og trøsting før Selma sovner, men det positive er at den desperate gråtingen stopper hver gang jeg plukker henne opp og holder henne inntil meg. Hun våkner dog ofte i timene etter hun har sovnet. De siste gangene hun har våknet har det heldigvis holdt å legge hånden på magen og hodet hennes slik at hun sovner igjen.

Håndklepølse og skinnfell, et leggetips verd et forsøk.

Selvfølgelig valgte vi "Prosjekt SoveSelma" i den mest hektiske perioden på jobb. To større arrangementer krever rigging og full konsentrasjon, og i mellomtiden er mor hjemme og jobber med å få datteren til å sove uten innsovningspupp på dagtid. Hun sliter også.

Vår datter er heldigvis verdens blideste om morgenen og når jeg kommer hjem fra jobb, det gjør det lettere å holde på med "hysj-metoden" noen dager til. Pappa er fortsatt en trygg havn og en artig skrue!

Tusen takk for sovetips, det settes pris på. 

Prosjekt SoveSelma

Det er tid for forandring. Selma nekter å sovne om det ikke er ved puppen til a´ mor, og altfor lenge har vi vært litt "snille" og hentet frem melkestasjonen for husfredens skyld. Det er på tide å kutte innsovningspuppen, spesielt siden vår datter våkner og gråter i halvsøvne fem til ti ganger før vi endelig får lagt oss.

Høneblund på dagtid har også blitt vrient, men å sove på pappa går greit etter en del vugging og synging.

På seksmånederskontrollen i dag fikk vi bekreftet at vår datter er stor, frisk og fin, og siden hun er i godt humør om dagen er det ikke noe som feiler henne utover lakenskrekk og ettergivende foreldre. Helsesøster mente derfor at det vil være både lurt og riktig å kutte innsovingpupp og nattamming nå.

Problemet er at den desperate kveldsgråten har fått overtaket, og nå er det ikke lenger mulig å bysse i søvn uten hysterisk gråt og veiving med armer. Vi starter i morgen med prosjekt SoveSelma, sammen skal vi finne søvnen.

Selma har fortsatt faste leggerutiner som inkluderer grøt, drømmehagen, pupp, bad, pysj og tannpuss. Smokk vil hun ikke lenger ha, og hun finner heller ikke trøst i tommelen når gråten tar overhånd.

Mor dunster av morsmjølk, og jeg tipper lurepupp kun vil provosere ei trøtt lita jente. Avvenningen blir fars jobb. En gråtekur (Ferber-metoden) høres for brutalt ut, så i en uke skal jeg teste "håndklepølse med skinnfell" kombinert med "hysj-metoden". Mer om dette i morgen.

En tidsreise

En ekstrremt trøtt morgenfar med sin datter på fanget leter etter den minst krevende morgenaktiviteten. Det er for tidlig for de store utskeielser, jeg trenger en aktivitet som ikke krever annen påkledning enn underbukse og en kaffekopp. "Brannmann Sam, du kan stole på han" er som vanlig klistret til hjernebarken, og Nrk Super på nett er leverandør av godsakene.

Noe av det fineste fra min barndom lyser mot meg idet jeg gnir søvnen ut av øyekroken. Alf Prøysens barnesanger. Selvfølgelig vil jeg dele "Teddybjørnens vise" med min datter, men at vi skulle få en nydelig animert video med på kjøpet var uventet.

  

Det er en merkelig følelse å bli revet tilbake i tid. Med en gang jeg hører disse låtene er jeg tilbake på tidlig 80-tallet med min far, en alenefar med Prøysen-kassett i bilen. Det er en rusten, hvit volvo 240. Pappaen har kordfløyel, halvlangt hår og skjegg, og sønnen har fine cherrox og livretten hans er poteter med brun saus. Jeg har ofte tenkt på bilturene som røykfylte, lange og kvalmende, men plutselig dukket en god følelse opp; Alf Prøysens viser og bilbingo, min fars gode forsøk på å underholde en bilsyk sønn.

Sjekk ut sangene på http://nrksuper.no/super/tv/vis/?pro=2248, en herlig tidsreise.

1/2-årsbursdag

Vårt vakre lille vesen er et halvt år gammel i dag, hurra!

Hun trengte et hus der lekene kunne bo, og plutselig sto det et lilla fint hus fra Sprell ved lekematta.

Gratulerer med dagen, Selma!