Amming og hårtap

Aldri en dag uten en neve hår.

 

 

 

 

Bildet skal få tale for seg selv.

Ammehjelpen.no har en fin artikkel om hårtap og amming.

Gamlefars ferietanker

Jeg begynner å bli gammel. Tidligere har det vært noen sporadiske grå hår som gav en indikasjon på et aldrende ytre, men da min kjære satt frem twistposen da vi fikk kaffebesøk forsvant illusjonen om evig ungdom. Det er helt greit.

Det er ved "svigerfamiliens" hytte ved Sandefjord disse tankene streifer, et sted Selma kommer til å forbinde med sommerferie når hun blir eldre. Her møttes ACs foreldre på 60-tallet, og hytta bærer spor av flere generasjoners feriehygge. Tegninger min kjære tegnet som liten ruskefrøken henger på veggen, og hver lille krok har sin historie. "Her lærte jeg å svømme, og på brygga fisket jeg krabber dagen lang", det er med entusiasme hun gjennomgår terrenget ved stranden.

Mammaen til Selma tegnet så fint i august -85

Det er snart vår datters tur til å skape sine ferieminner, og jeg gleder meg til å være en pappa som lærer bort krabbefisking med blåskjell og som blåser på skrubbsår når det trengs. Sene kvelder på terrassen med reker og lyden av båtmotorer i bakgrunnen, det finnes også rom for foreldre å være kjærester i slike omgivelser.

Utsikten -  Mefjorden i tåke.

Jeg kan se for meg Selmas oppvekst her, og det er i et slikt perspektiv jeg også ser AC og meg bli eldre. Det føles greit.

Agurknytt II - Det første måltidet

Agurk- og tomatplantene ble plantet på balkongen etter å ha vokst seg store i trygge omgivelser i vinduskarmen på badet. Jeg tenkte det var på tide med frisk luft.

Navnefest

"Jeg føler jeg må mekke litt snart", fortalte jeg AC etter at jeg ble for rørt til å fullføre talen i Selmas navnedag. Å bli far gjør noe med en, vår datters ankomst har omgjort far til en klump smør. Jeg har nok ikke tidligere vært hard som stein, men et godt stykke unna myk som smør.

AC bakte marsipankake, blogger om det her.

Soppstuing a la far

Torsdager er herved min kjøkkendag, en dag det ikke er lov med ferdigmat. Ambisjonene er som alltid store når det kommer til nye prosjekter, og prosjekt "Fars kjøkken" er intet unntak.

Fiffen fra Grønland

I dag åpnet vi sparekonto til rusketrollet, og for å forberede henne på et liv i sus og dus har jeg kjøpt inn en pekebok av rette sort.

En liten tåre

Vår datter var helt uforberedt på hva som skulle skje og ante fred og ingen fare. Hun hadde nettopp imponert helsesøster med store smil og ble betegnet som en robust jente, et velutviklet barn uten skavanker.

Selma satt rolig på fars fang da sprøytespissen stakk henne i låret. Det ble et par sekunders stillhet mens hennes underleppe dominerte et forskrekket ansikt som endret farge fra babyhvitt til rødt. En liten hes gråt, så et hyl som fikk mor og far til å føle seg som grusomme forædere som hadde tatt med sitt barn til ei ond trollkjerring. Ti sekunder senere, en ny vond sprøyte som fremprovoserte Selmas første tåre.

Jeg gråt bare såå mye.

"Hei, jeg heter Hinkelpinkel"

En av ulempene med å jobbe med musikk er sangene som hele tiden festes på hjernen. Jeg tror min hjerne er spesielt utsatt, og det får stort sett utløp i ufiltrert nynning i tide og utide. Kidsa på jobb spiller ofte gamle travere av Nirvana, Metallica og AC/DC, så go´musikk fra min egen ungdomstid har nå blitt et lite nynnemareritt.

Jeg ønsker nå lesere velkommen til mitt nye personlige helvete, sanger fra "Drømmehagen"!

Som fisken i vannet

"Det går så bra, så", svarte min far da vi lurte på om vår datter kunne bade i jacuzzien. Han ville nok godkjent det meste vi spurte om, og i munnviken ment at nybakte foreldre nå til dags er så hysteriske. Vi må få bekreftelse av Herr Google.

Pappaperm i bilder

Vi er innom Oslo en dag eller to i uka, men mesteparten av tiden tilbringes i idylliske omgivelser ved Holmsbu. Der Oslofjorden og Drammensfjorden møtes nytes familielivet i sol og regn, og Selma ser ut til å stortrives med å ha både mamma og pappa hos seg hele tiden.

Sommer-Selma i solskinn med solfaktor og solhatt

Liv laga

Jeg fikk en henvendelse om å bli med i Liv lagas mannspanel, en mulighet til å mene noe om ymse temaer som angår foreldre. Jeg liker jo å mene noe, en god idé. 

Er det noen snille barn her?

"Er hun snill?", det går ikke mange dagene mellom hver gang jeg får dette spørsmålet. Vår datter er verken Rosemarys baby eller kan vri hodet rundt 360 grader som Linda Blair i eksorsisten.  Hun er stort sett rolig, sover og spiser godt og er ofte blid og fornøyd. Iblant gråter hun når det er noe som plager henne, uten at det gjør henne mindre snill.

God på bunn?

Jeg knytter mine hender små

Vårt barn har oppdaget at hendene kan brukes til mye artig, og den siste måneden har tommeltotten blitt en kjær følgesvenn.

Hun har lenge godtatt smokk, men ettersom tommelen er så tilgjengelig blir den nå ofte foretrukket. Tips til avvenning, anyone?

Høyt henger de...

En time på slagmarken!

Tre store, sure gulp
To overfylte bleier
Én gjennomvåt datter
Utrøstelig!

Tre store smil
To nydusjede foreldre
Én trøtt datter
Fredfull!

Man rekker mye på en time.