mandag 23. mai 2011

Pappaperm, del én

Selma skvatt da frosken, hennes bestevenn, pluteselig befant seg rett foran øynene hennes, og den påfølgende latteren var den vakreste musikk for glisende foreldre. Denne mandag formiddagen fikk jeg oppleve min datters første latter, en mandag jeg vanligvis ville vært på jobb fra morgen til kveld. 16. mai begynte min pappaperm, del én.

Pappapermens gleder.

Vi har i Norge hatt fedrekvote siden 1993 (Nirvana ga ut Nevermind i 1991, lillehammer-OL var i 1994 og undertegnede gikk på videregående i dette tidsrommet). Mye har skjedd siden 1993 da fire hele uker permisjon ble forbeholdt far,  fra 1. juli er vi oppe i tolv uker fedrekvote. Det har blitt naturlig for fedre å være hjemme med barn, og fedrekvoten har kommet som et tillegg til foreldrepermisjon.

Lorentzen og Gullvåg skrev i en kronikk i Aftenposten at "småbarnsmødrene som har partnere som tar pappaperm, er mer fornøyd, og det samme gjelder fedrene selv", og jeg kan bekrefte at det er en fornøyd far i vår lille familie. Også mor nikker bekreftende når jeg spør om hun er fornøyd med at jeg har permisjon. Empirisk bevist, altså.

For meg er det innlysende at mer tid med barnet gjør at båndet mellom far og barn blir sterkere, men det er godt å få det bekreftet. "En forskningsrapport fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) viser en klar sammenheng mellom fordeling av foreldrepermisjon og senere omsorgsansvar for barna. Fedre som tar lang pappapermisjon tar et vesentlig større omsorgsansvar for barna etterpå, enn fedre med kort eller ingen permisjon."
Kilde: Far og barn

Jeg skal nå være pappa på heltid frem til august, og siden mor har oppspart ferie får vi mange fine uker sammen denne sommeren. Andre del av pappapermen starter på nyåret når mor skal tilbake på jobb. Det krevde en del papirarbeid hos NAV for å dele opp permisjonen, men det er lite bryderi for store gleder.

Permisjonen feires med bamsemums og god drikke på hytta.

Jeg vil få være med å trøste når de første tennene presser på, se ansiktsuttrykkene til Selma når hun får smake annen mat enn morsmelk, le av frosken sammen med henne og rake tang i strandkanten når mor ammer. Et lite hurra for pappepermen er på sin plass.

4 kommentarer:

  1. Akk ja! Dere er heldige. Jeg er så glad jeg valgte å jobbe kun 60 prosent året etter permisjonen... De dagene med de små får man aldri igjen! Nyt permen, Steffen!Gode klemmer til dere alle tre!!! Og ps: Nå har paprikaplanten vår vokst seg stoooor...den har til og med fått hvite blomster. Hvordan går det med chilien??? Klem

    SvarSlett
  2. Takk for det, Kristin. Jeg kommer med en oppdatering på "kjøkkenhagen" om kort tid ;) Derfra er det mye spennende å melde.

    SvarSlett
  3. Herlig. Ingenting er som babylatter!

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...