Vi forberedte oss på nok en strevsom natt. Vi smurte inn datterens gommer med litt dentinox mot kløe og ga henne ca tre teskjer grøt. Leggerutinene ble avsluttet med verdens vakreste sovende i puppen for så å bæres over i egen seng. Joda, det tok en halvtime før det ble leven fra senga. Ny pupp. Det sovende vesenet ble lagt pent på plass igjen.
 |
| På plass i reisesengen |
Klokka 06.00: Far våkner til at mor sier "kjenn her!". Matfatet var fyllt til randen av melk. Selma hadde sovet så lenga at mor måtte vekke henne for å lette på trykket på melkestasjonen. Ny søvn.
Klokka 08.30: Pludring fra senga.
I dag sitter to uthvilte foreldre og spiser frokost med Selmersen aktivisert i lekegrinda. Det er en lettelse at natten gikk så fint, men vi står uten svar på hvorfor andre netter har vært av den kjipe sorten.
Det kan ha vært tenner på vei, magevondt, overtrøtt, for lite søvn på dagen med mer. Takker for tips og oppmuntringsord, det er betryggende å vite at andre har opplevd noe lignenede.
En spesiell liten hilsen til verdens beste "Tante Ingvild" i dag, og takk for fin hjemmesnekret kjole.
He he, når man først tror man har kommet inn i en rytme, så endres den;) Dette med søvn har jeg jo mye erfaring med, men sørgelig få løsninger....Må bare si at "sånn er det bare", gjelder å være tålmodig og rolig, og så går det seg til;) Så er det jo ingen hast med grøten, hun klarer seg flott med pupp ei stund til;) (Men det er jo fryktelig stas for foreldre dette med førtse barnet og grøt...Husker da vår eldste ble 6 måneder og virkelig skulle begynne med mat - sjelden har han sovet mindre om natta...)
SvarSlettååh <3
SvarSlettfra tante ingvild:)