Jeg skulle nok ha banket i bordet, slengt salt over skulderen og hatt på meg lykketrusa da uttalelsen ble sagt, for den siste uka har det vært lite søvn.
Følgende skjer-
Hver gang Selma legges i sengen eller vognen starter panisk gråting, en slik gråt som ikke stanses av distraksjon. Om hun klarer å sovne avhenger av om hun finner tommelen sin før gråten har tatt overhånd. Hun virker veldig trøtt, men finner ikke søvnen.
En luring med lakenskrekk. |
Det tar fem til femten minutter å roe ned datteren, og hun kan enten sovne på armen eller i puppen etter dette. Men hun sover lett. Ikke lenge etter at hun har sovnet våkner hun med desperat hyling uten å egentlig åpne øynene først. Det kan noen ganger virke som om hun begynner å gråte i søvne og gråten eskalerer raskt til hyl.
Etter noen timer sovner hun godt, men nå våkner hun minst et par ganger om natten, og da er det igjen fullstendig krise. Hun er nesten umulig å trøste.
Vi kommer oss igjennom natten, og om morgenen er Selma blid som en far som har sovet godt og sitter med fersk kaffe på balkongen.
Dette er testet uten hell -
Snakke rolig og stryke på uten å ta opp av sengen.
Bære uten å ta henne ut av rommet.
Prøve å få kontakt under gråten med all slags sang og andre distraksjoner.
Rutiner - bad, bleie, pysj, mat, sove.
Sove i vogna
Er det noen som har tips? Å gråte seg i søvn er ikke et alternativ, hverken for far, mor eller datter.
Smokk?
SvarSlettHei, oppsto dette før eller etter dere begynte med grøten? Det kan i teorien hende at hun får vondt i magen av grøten, spesielt dersom hun bare får grøt rett før sengetid.
SvarSlettEllers ville jeg også prøvd å utelukke eventuelle andre typer smerte som primært kommer når man ligger flatt. Ørebetennelse (tar hendene mot øret), evt også fordøyelsesproblemer fra magesekken og oppover, vil gi mest symptomer når man ligger.
Karoline: Smokk fungerer ikke når hun illskriker, kan fungere noen ganger ellers når hun gråter. Men takk for tips:)
SvarSlettAnonym: Skrikingen var årsaken til at vi introduserte grøten. Vi tenkte hun kanskje var sulten og trengte mer mat om natten. Vi har faktisk sett at hun slår seg mot ørene noen ganger, men har tenkt at det er tilfeldige slag. Vi bør nok sjekke ut om det er øreverk. Det er bare så rart at hun virker blid og fornøyd om dagen. Vi har lurt litt på tenner også, men også det burde jo gjøre like vondt på dagen. For oss virker det som hun våkner av mareritt, men har lest at så små barn ikke har drømmer.
Hei ville bare si at min datter på snart 9 måneder har slått seg til det ene øre i 2 måneder,hun gjør det kun når hun er trøtt.Hun har aldri sovet godt om natten ,eneste som hjelper får å få henne til å sove er at hun sovner på puppen
SvarSlett.Det er koselig ,men samtidig ikke en bra løsning,det beste er hvis de kan roe seg selv.Innimellom kan hun faktisk leke seg trøtt,hun får en leke i sengen og holder på med den til hun sovner.Har ingen tips til der ,annet enn det rådet jeg fikk av helsesøster og det var å legge en madrass ved siden av sengen hennes vær kveld helt til hun begynte å sove selv.
Hvordan sover hun på dagtid? Sover hun NOK på dagtid?
SvarSlettHar ei lita jente på snart 4 mnd. som plutselig har fått et mye større behov for søvn på dagen. Om hun ikke får nok søvn på dagen så blir hun EKSTREMT overtrøtt på kvelden og sovner seinere (med MYE skrik og skrål), sover lettere (tåler mye mindre lyder rundt seg), samt våkner tidligere på morran.
Om hun får en eller to gode to-timers soveøkter på dagtid kontra mange små power-nap's er leggingen på kvelden mye enklere.
Så vår løsning var; mer kontinuerlig søvn.
Håper dere finner en løsning for dere. Lykke til!
Søvn avler søvn heter det jo så fint. Min erfaring med mine var at dette med søvn gikk litt i rykk og napp avhengig av hva de hadde opplevd i løpet av en dag. De små tar jo inn enormt med inntrykk i løpet av en dag, og det er ikke så mye som skal til for at de små hodene blir litt slitne av inntrykk. Jeg merket på Lilly da hun var i den alderen at var det en dag det hadde skjedd litt, med litt mennesker, besøk, reising osv, så ble hun mer sliten, og var verre å få til å sovne om kvelden. Jeg tror dere bare skal ta alt med ro, og fortsette med å si i fra at dere er der, sånn at hun vet det når hun ligger i sengen, og så gå ut. ( Ja, jeg vet det er vanskkelig... synes det var ille når ungene skrek selv)De er utspekulerte små, til tross for at de kun er 4 mnd gamle.. de skjønner ganske mye likevel... Så mitt råd er: prøv igjen og igjen- til slutt funker det. LYKKE TIL! Klem Kristin
SvarSlett