Barnevakten

"Dere må bare si ifra om dere trenger barnevakt" har vært en mantra fra hele min enorme familie siden fødselen. Det tok over fire måneder før vi skulle benytte oss av tilbudet. Planen var kaker og cava med venner, men siden mors rygg låste seg justerte vi ambisjonene til fine timer på balkongen med god mat og drikke.

Selma ble levert til en av bestemødrene med vogn å sove i, litt grøt, nymjølka morsmelk og alt av utstyr en barnevakt trenger. Instruksjoner om hvordan håndtere en trøttklump ble muntlig fortalt en henrykt barnepasser med beskjeden "det er bare å ringe om det er noe. Hva som helst!". Egentlig kunne hun bare ropt beskjeder til oss siden hun har balkong i nabobygården.

Med balkongdøra åpen kunne vi lett høre om Selma var misfornøyd.

Trangen til å sjekke om alt sto bra til ble skjøvet til side, og forventningene om en rolig voksenkveld ble innfridd. En sommerkveld på balkongen med mat og drikke, naboens overpyntede blomsterkasser,  fremtidsplaner, bilder og video fra datterens første øyeblikk, rett og slett en fin aften.

Hvor mange dingser får man plass til i en blomsterkasse?

Vår datter sov da jeg hentet henne. "Hun har vært i superhumør og spist masse grøt!", strålte bestemor. Jeg håpet "masse grøt" ikke oversteg de tre teskjeene jeg forklarte var mer enn nok og unnlot å nevne noe. Selma hadde vært i gode hender, og kun en bleie bak frem vitnet om at hun hadde vært borte fra foreldrene i over fire timer.