Test av redningsvest

Lillebror har seilbåt, en 33 fot stor en med plass til besøk. Jeg var invitert med på en liten seiltur i Oslofjorden, og med mors rygg ute av drift var det duket for en far-datter-ekskursjon. En bekymringsrynke i mors panne markerte en viss motvilje, men et løfte om å ha på redningsvest nesten helt fra trikkeholdeplassen ved båthavnen vippet argumentene i min favør.

Trikken er min venn. En blå boks som åler seg frem i Oslos gater med alt av hva menneskeheten kan tilby ombord. Gamle som unge sitter på utstilling, og far og datter kunne ta til seg ansiktene, luktene og lydene. Den tolv minutter lange ferden satt Selma på fars fang og stirret. Fasinert. Jeg må ta trikken oftere.

Helly Hansen Baby Safe, 5 - 15 kilo. Testvinneren. Det ser trygt og godt ut der inne, og vår "store" baby ser plutselig så liten ut i den orange redningsvesten. I tillegg til sikkerhet har jeg og Selma også andre kriterier for hva en god redningsvest er. Her kommer våre vurderinger:

Pappa: "Hun sover godt i den, ligger stødig og har frie luftveier. Selv i litt bølger ligger hun helt stødig."
Selma: "Jeg får ikke tak i tommelen, men dette er til gjengjeld den beste redningsvesten jeg har smakt."

To ukompliserte karer fra Grorud, en fire måneder gammel baby og perfekt seilevind. I det motoren slås av skjønner jeg plutselig hvorfor folk er hekta på seiling. Stillheten på vannet og følelsen av å bøye naturkreftene til vår fordel når vi bryter bølgene med vind i seilet, det er slikt som får folk til å reise jorda rundt i få klaustrofobiske kvadratmeter.

Matros og styrmann. Babord og styrbord. Skip o`hoi! Snart er skatten vår.

Et bleieskift og en kopp kaffe senere var vi tilbake der vi startet, og en kjapp telefon til mor for å fortelle at vi kun tok en lett-test av redningsvesten gjorde at bekymringsrynken slapp taket.