En ufattelig tragedie vokser i omfang i morgentimene, mine tanker går til pårørende. En person har satt seg selv og sine idéer over andres rett til å leve. Da bildene fra regjeringskvartalet rullet over skjermen var min tanke å komme meg hjem til vårt kjære Oslo for å vise at terror ikke kan knekke vårt demokrati. Frykt og terror skulle ikke vinne.
På Utøya får ondskap et ansikt. Engasjert ungdom blir ofre, det hele er uvirkelig og vanskelig å fatte. I en tid der jeg har tenkt mye på hvor fantastisk livet er, på menneskeverd og menneskets godhet, rystes vi av det mørkeste mørke.
I all jævelskapen opplever vi også godhet, samhold og omtanke. Vårt lille demokrati ser ut til å stå fjellstøtt i en slik krise, det gjør meg stolt.
Kondolerer Norge
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar