Pappaperm

 

Hvor fort kan man ake med pappa som lokomotiv?

Får jeg det jeg peker på om jeg klarer å si "pappa"?

Må jeg lære å gå?

Hvor skummel er egentlig en støvsuger?

Blir mye egentlig anderledes når mamma skal jobbe?

Hvis man roper i skogen, får man svar?

Frem til 1. april er dette noen av spørsmålene som skal besvares med pappa som guide, løpegutt og sjefskokk. Dette blir stas!

Fortere, fortere!

Nattens feller

Oppvåkningen
Klokka viste 04.17. En smule omtåket gjenkjente jeg en lyd gjennom veggen til barnerommet. Den var ikke til å misforstå, vår datter sto og røsket i sengekanten på sprinkelsengen mens hun ropte "jæjæjæjæ". Situasjonen var identisk med oppvåkningen timen tidligere, og jeg visste at det måtte handles raskt for at søvnen ikke helt skulle slippe taket. Handlingsplanen ved slike situasjoner er å løfte Selma til skulderen for så å legge henne stille ned igjen uten for mye oppstyr, en plan med gode sjanser for mer søvn. Jeg mumlet et par gloser som i tegneserieverdenen ville sett slik ut: ¤%!"#¤, mens jeg hastet mot vår lille, vakre bråkebøtte.

Jeg snublet over dørstokken og sparket til en av lekene som lå innenfor døra til barnerommet så den traff veggen med et smell. Jeg rakk så vidt å se Selma skvette så mye at hun hoppet i senga før jeg på innpust ytret et ord barn ikke skal høre. En forfjamset far og gråtende datter, vi var begge lys våkne.

Kalkulator og snublefelle!

Innsovningen
Det tok en god stund før roen senket seg over Grønlands ellers så stille bygård. En monoton "shh"-lyd var alt som kunne høres fra andre etasje. Den lille sov lett, og jeg kjente lydfellene på veien ut; Døra må løftes litt for ikke å knirke, det tredje gulvbordet må trås lett på, og man må for all del ikke tråkke på dørstokken.

Jeg kom aldri så langt som til døra. Det knakk i stive ledd og knær idet jeg reiste meg etter lang periode i knestående ved barnesengen, og en rykning i barnet tydet på en ny runde med innsovningsrutiner. Jeg tittet på klokka og konstaterte at det hadde gått en time. Det gjensto tretten minutter til skillet mellom natt og morgen, tretten minutter til jeg kunne vekke mor og si "På tide å stå opp, det er du som har morgenskiftet". 

God jul med Trollmor

Heisann! Beklager at det har vært litt stille på bloggen i det siste, kommer sterkere tilbake i 2012. Jeg holder på å spille inn en liten sang til min datter, og under finner du en smakebit. 

Håper alle får harde pakker, snille barn og en strålende jul!

God jul!

Knall & fall, del to

En liten oppfølging til innlegget Knall & fall, en video som godt beskriver hverdagen med vår ni måneder gamle datter.

Knall & fall

"Kooose pappa", sa jeg med en lettere tilgjort stemme. Selma stirret intenst mens hun lot ordene synke inn et par sekunder. Det lille hodet med antydning til sveis tok fart og dundret entusiastisk inn i nesebeinet mitt. Kos avlevert!

Vi er inne i en tid der Selma ville kledd hjelm og en heldrakt av bobleplast. Den ustø tiden der hun strekker seg etter mammaen og pappaen når hun egentlig burde beholdt grepet om bordkanten. I dag lærte vår datter at å hoppe i sengen mens hun holder seg fast i rekkverket er gøy en liten stund. Hun lærte også at rekkverket rundt sengen ikke er av den myke sorten.

Med foreldre i konstant alarmberedskap reiser Selma seg opp overalt, verden er mer spennende på to bein. Det er så mye mer som kan utforskes, og ingen knapp, skuff eller krok er for kjedelig. Alt må oppleves, smakes på og pirkes i.

Litt mer reverb og mellomtone, takk!

Sånn ser lekekassa ut fra denne vinkelen, greit å vite.

Feil bruk av lær-og-gå-vogn! Et dristig stunt som fikk mor til å holde pusten noen centimeter utenfor bildekanten. Dette bildet er ikke oppstilt.

Vår datter slår seg, trøstes og tar nye skritt videre hver dag, men vi er nok litt ekstra påpasselige siden Selma er vår førstefødte. På barselbesøk hos min fetter lå nummer tre i rekken med lebestift på i sofaen mens fireåringen hoppet enerigsk ved hans side og ropte "Jeg pyntet han i bilen!". Jeg tror "nummer tre" blir nødt til å tåle en støyt.

Velkommen Grev Løvenrev

Ida Larmo med bloggen Krussetull har levert et fabelaktig bidrag til vandrehistorien om Hoggormen Gorm. En ny karakter introduseres og historien tar form. Veldig gøy at vandrehistorien fortsetter, tusen takk for flott bidrag!

Oppdatert med Line Katrin Moe sitt bidrag.

Dette er historien så langt:

(Steffens Pappablogg)
"Da hoggormen Gorm ble født ved E6 retning Trondheim sprellet han slik hoggormer stort sett gjør når de blir født. Gorm var en fin og livlig hoggorm, men som ekstremt overbitt var han ikke som alle de andre. Han måtte åle seg med hodet høyt hevet for at hoggtennene ikke skulle sette seg fast i bakken. Om det skjedde stupte han kråke, og i noen små sekunder kunne han ikke lenger vite hvilken retning Trondheim lå. Andre hoggormer, de som ikke kjente Gorm, trodde han var overlegen og gikk med nesa i sky, men Gorm var bare en høflig og omtenksom overbitt orm.

(Linnosaurus)

En stille og solrik høstdag blant blåbærlyng og kantarell fant Gorm ut at han kunne invitere noen hjem til ormebolet sitt på høstfest! På den måten kunne han kanskje få seg noen venner. Han lurte på hva han skulle servere. Gorm er som dere allerede vet en hoggorm, og hoggormer har ikke tilgang på alskens deilige oppskrifter som ligger på internett. Men Gorm visste råd, han kikket rundt seg og så både kantareller og bær, det måtte selvfølgelig bli en soppsuppe, og noen bær til dessert.
Gorm satte i gang med å plukke sopp. En hoggorm har ingen armer, og kan derfor ikke bære en kurv. Men Gorm var heldigvis utrustet med et ekstemt overbitt og lange flotte tenner. Da han hadde plukket tennene fulle hørte han noen som kremtet bak ham.."

Hoggormen Gorm! Tegnet av Linnosaurus

(Krussetull)
Det var den gjeve Grev Løvenrev, som satt og spikket på en stokk.
Hva skal du med alle de delikatessene, ville Grev løvenrev vite.
–Jo, jeg tenkte jeg schkulle invitere noen på middag, men nå er jeg litt uchsikker på hvordan jeg skal få det til alene, sa Gorm litt sjenert.
–Nu har det seg slik at jeg sitter ikke her og spikker forgjeves. Jeg skal nemlig fyre opp et bål så jeg kan teste den nye wok-panna mi. Det var skikkelig hot med wok på midten av nittitallet skjønner du, men jeg har ikke hatt anledning til å teste den før nu.
–Oi, schå sScHhpennende sa Gorm. Spytt og klissete sikkel frådet ut av huggormmunnen hans. Det var ikke lett å snakke med så mye mat i huggtennene.
Grev løvenrev forsto at Gorm trengte tannpirker...»

Den gjeve grev Løvenrev! Tegnet av "Krussetull"

(Line Katrin Moe) 
“..., eller snarere en tanngaffel, og tok straks til å spikke. Gorm selv syntes det hørtes spennende ut med wok og lente seg over pannen i påvente av hjelp. Så, mens reven gjorde klar tanngaffelen, var det det skjedde. Et blad fra blåbærene kilte Gorm i nesen…”

Illustrasjonen er laget av Line Katrin Moe

 

Bananmannemannen

Jan Haudemann-Andersen. Hvem er han og hvorfor skal jeg bry meg?

At en person ikke vil ta ut pappaperm eller trille barnevogn er tydeligvis nyhetsverdig, og engasjementet på sosiale medier tyder på at folk lar seg provosere. "Hvilken kvinne ønsker seg en mann som tar pappaperm?", er det retoriske spørsmålet som sleives ut fra en ekte mannemann. Dette trekker han helt ut av egen rompe, helt uten hjelp fra slike bagateller som studier og fakta.

Dette preller vel av som vann på gåsa for Haudemann-Andersen, men pytt:

Lorentzen og Gullvåg skrev i en kronikk i Aftenposten at "småbarnsmødrene som har partnere som tar pappaperm, er mer fornøyd, og det samme gjelder fedrene selv".

"En forskningsrapport fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) viser en klar sammenheng mellom fordeling av foreldrepermisjon og senere omsorgsansvar for barna. Fedre som tar lang pappapermisjon tar et vesentlig større omsorgsansvar for barna etterpå, enn fedre med kort eller ingen permisjon."

Jan antar at kjæresten ikke synes det er noe problem at han er på jobb i stedet for å ta pappaperm. Det er godt mulig han har rett, min kjære ville nok satt stor pris på om jeg holdt meg unna hjemmet om jeg hadde hatt meninger som Jan.

At Jan Banan (husker ikke lenger etternavnet) ønsker å tilbringe tiden sin på kontoret, får være opp til han. Denne karakteren har vel uansett ikke politisk makt utover å få litt medieoppmerksomhet i ny og ne. Kanskje "ekskommunisten Audun L." kunne innført en liten straffeskatt for uintelligente uttalelser i media? Med inflasjonen i dumskap den siste tiden kunne det finansiert noen ekstra uker pappaperm for mange norske fedre som setter pris på tilbudet.

Selv gleder jeg meg til andre runde med pappaperm og har spart opp penger til en måned ulønnet permisjon for å få litt ekstra tid med min datter før barnehagestart. Ved å være tilstede og en god omsorgsperson håper jeg noen av mine verdier smitter over på min datter og mine omgivelser.

Gleder meg til mer av dette.

For ordens skyld: Det er fullt mulig å være såpass trygg på egen maskulinitet at å trille barnevogn ikke føles truende.