Level up!

Hvordan måle milepæler i sitt barns gradvise vekst? Bytte av bleiestørrelse, level up!

Agurknytt

Kanskje det er kicket man får ved å skape et nytt liv som er grunnen til min iver over at "kjøkkenhagen" min spirer og gror. Når det kommer til planter har jeg heller hatt en tendens til å ta liv enn gi liv, men den nye ansvarfulle papparollen ser ut til å smitte over på plantestellet.

Humanistisk navnefest

Programmet "Unge mødre" surret i bakgrunnen, et program som kan få denne gamle pappaen til å rødme iblant. Mødrene er dog noen sitatmaskiner, og en mors resonement fra gårsdagen er verd en liten oppklaring.

Ung mor - Jeg vil at mitt barn skal døpes og være medlem av statskirka. (Kort tenkepause!) -For jeg er jo ikke muslim, liksom!?

Jeg kan meddele at det finnes flere alternative livssyn enn overnevnte, og som ikke-religiøse falt valget vårt på humanistisk navnefest som et alternativ til dåp.

Blidet er lånt fra human.no

Pappaperm, del én

Selma skvatt da frosken, hennes bestevenn, pluteselig befant seg rett foran øynene hennes, og den påfølgende latteren var den vakreste musikk for glisende foreldre. Denne mandag formiddagen fikk jeg oppleve min datters første latter, en mandag jeg vanligvis ville vært på jobb fra morgen til kveld. 16. mai begynte min pappaperm, del én.

Pappapermens gleder.

Med et mysterium under huden

Gjesteblogger: Mammaen til Selma

"Herregud, tenk at hun har vært inne i magen min!", jeg kan høre meg selv si det. 

Siden denne tanken er like rar og uforståelig som den er normal og åpenbar, vil jeg gjerne skrive noen ord om den nå som jeg har fått æren av å være Steffens første gjesteblogger.

Bestevenner

Hun sinnasnakket til sin gode venn i over fem minutter. Selv om det ikke virket som han forsto hva hun mente, tok han imot en noe urettferdig skyllebøtte uten å vise tegn til å snu ryggen til henne. Det skulle mer til for å bryte opp et så sterkt vennskap.

17. ma-i er vi så gla´ i

Nasjonaldag, en god anledning til å sende barna ut i finstasen for å rope en innøvd hyllest til vårt land bak musikkorps av ymse kaliber. Stolte foreldre og besteforeldre vinker entusiastisk til sine barn langs løypa, og barna lyser opp i to sekunder av en ellers begivenhetsløs fottur i byens gater. Belønningen for strevet er uante mengder is, pølser og potetløp. Søttendemai er fantastisk!

På vei ut for å være stolte foreldre, igjen!

Liten jente, stort lass

Alt er ikke som før. Jeg pleide å pakke til tredagers tur i en liten halvfull sekk, i dag pakkes et lite flyttelass når vi skal besøke mormor og morfar til 17. mai. Og om mor føler seg som matstasjon føler far seg som pakkesel.

Selma ligger ikke i vogna, det ble ikke plass.

Mini-me

 Vår datter lignet mye på sin mor da hun ble født. Familie og venner var unisone i sin sang - Selma lignet mest på AC. Min side av familien sang som vanlig ufrivillig flerstemt, men de kunne alle teksten. Det var ingen tvil om morskapet. Ei heller farskapet, men mor var tydeligst til stede i vår datters ansikt. Selma var verdens vakreste, for far spilte det ingen rolle hvem hun lignet mest på.

På byen med Selma

"Vi tar en tur innom Dattera til Hagen på vei hjem, kun en halvtime i bakgården". Mor var enig i at det hørtes fristende ut etter å ha gått en lang tur fra Grønland til Aker Brygge for å overvære en usedvanlig hyggelig båtdåp. En varsellampe burde lyst opp da vi måtte ta store omveier på grunn av Sentrumsløpet, men i den lampa må pæra ha gått. Jeg hadde glemt Tom Waits!

"Takk for naboskapet"

Den eldre herren så sin kone kose seg med to blingser med brunost og en kopp kaffe, han selv nøyde seg med en kaffekopp. De så ut til å være stamgjester på kaféen på Tøyensenteret, en kafé med utsikt til NAV. Stedet hadde interiør fra 60-årene. Ikke bevisst retro, møblene og lokalet har nok sett slik ut siden kaféen startet opp.