Velkommen Grev Løvenrev

Ida Larmo med bloggen Krussetull har levert et fabelaktig bidrag til vandrehistorien om Hoggormen Gorm. En ny karakter introduseres og historien tar form. Veldig gøy at vandrehistorien fortsetter, tusen takk for flott bidrag!

Oppdatert med Line Katrin Moe sitt bidrag.

Dette er historien så langt:

(Steffens Pappablogg)
"Da hoggormen Gorm ble født ved E6 retning Trondheim sprellet han slik hoggormer stort sett gjør når de blir født. Gorm var en fin og livlig hoggorm, men som ekstremt overbitt var han ikke som alle de andre. Han måtte åle seg med hodet høyt hevet for at hoggtennene ikke skulle sette seg fast i bakken. Om det skjedde stupte han kråke, og i noen små sekunder kunne han ikke lenger vite hvilken retning Trondheim lå. Andre hoggormer, de som ikke kjente Gorm, trodde han var overlegen og gikk med nesa i sky, men Gorm var bare en høflig og omtenksom overbitt orm.

(Linnosaurus)

En stille og solrik høstdag blant blåbærlyng og kantarell fant Gorm ut at han kunne invitere noen hjem til ormebolet sitt på høstfest! På den måten kunne han kanskje få seg noen venner. Han lurte på hva han skulle servere. Gorm er som dere allerede vet en hoggorm, og hoggormer har ikke tilgang på alskens deilige oppskrifter som ligger på internett. Men Gorm visste råd, han kikket rundt seg og så både kantareller og bær, det måtte selvfølgelig bli en soppsuppe, og noen bær til dessert.
Gorm satte i gang med å plukke sopp. En hoggorm har ingen armer, og kan derfor ikke bære en kurv. Men Gorm var heldigvis utrustet med et ekstemt overbitt og lange flotte tenner. Da han hadde plukket tennene fulle hørte han noen som kremtet bak ham.."

Hoggormen Gorm! Tegnet av Linnosaurus

(Krussetull)
Det var den gjeve Grev Løvenrev, som satt og spikket på en stokk.
Hva skal du med alle de delikatessene, ville Grev løvenrev vite.
–Jo, jeg tenkte jeg schkulle invitere noen på middag, men nå er jeg litt uchsikker på hvordan jeg skal få det til alene, sa Gorm litt sjenert.
–Nu har det seg slik at jeg sitter ikke her og spikker forgjeves. Jeg skal nemlig fyre opp et bål så jeg kan teste den nye wok-panna mi. Det var skikkelig hot med wok på midten av nittitallet skjønner du, men jeg har ikke hatt anledning til å teste den før nu.
–Oi, schå sScHhpennende sa Gorm. Spytt og klissete sikkel frådet ut av huggormmunnen hans. Det var ikke lett å snakke med så mye mat i huggtennene.
Grev løvenrev forsto at Gorm trengte tannpirker...»

Den gjeve grev Løvenrev! Tegnet av "Krussetull"

(Line Katrin Moe) 
“..., eller snarere en tanngaffel, og tok straks til å spikke. Gorm selv syntes det hørtes spennende ut med wok og lente seg over pannen i påvente av hjelp. Så, mens reven gjorde klar tanngaffelen, var det det skjedde. Et blad fra blåbærene kilte Gorm i nesen…”

Illustrasjonen er laget av Line Katrin Moe

 

Bananmannemannen

Jan Haudemann-Andersen. Hvem er han og hvorfor skal jeg bry meg?

At en person ikke vil ta ut pappaperm eller trille barnevogn er tydeligvis nyhetsverdig, og engasjementet på sosiale medier tyder på at folk lar seg provosere. "Hvilken kvinne ønsker seg en mann som tar pappaperm?", er det retoriske spørsmålet som sleives ut fra en ekte mannemann. Dette trekker han helt ut av egen rompe, helt uten hjelp fra slike bagateller som studier og fakta.

Dette preller vel av som vann på gåsa for Haudemann-Andersen, men pytt:

Lorentzen og Gullvåg skrev i en kronikk i Aftenposten at "småbarnsmødrene som har partnere som tar pappaperm, er mer fornøyd, og det samme gjelder fedrene selv".

"En forskningsrapport fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) viser en klar sammenheng mellom fordeling av foreldrepermisjon og senere omsorgsansvar for barna. Fedre som tar lang pappapermisjon tar et vesentlig større omsorgsansvar for barna etterpå, enn fedre med kort eller ingen permisjon."

Jan antar at kjæresten ikke synes det er noe problem at han er på jobb i stedet for å ta pappaperm. Det er godt mulig han har rett, min kjære ville nok satt stor pris på om jeg holdt meg unna hjemmet om jeg hadde hatt meninger som Jan.

At Jan Banan (husker ikke lenger etternavnet) ønsker å tilbringe tiden sin på kontoret, får være opp til han. Denne karakteren har vel uansett ikke politisk makt utover å få litt medieoppmerksomhet i ny og ne. Kanskje "ekskommunisten Audun L." kunne innført en liten straffeskatt for uintelligente uttalelser i media? Med inflasjonen i dumskap den siste tiden kunne det finansiert noen ekstra uker pappaperm for mange norske fedre som setter pris på tilbudet.

Selv gleder jeg meg til andre runde med pappaperm og har spart opp penger til en måned ulønnet permisjon for å få litt ekstra tid med min datter før barnehagestart. Ved å være tilstede og en god omsorgsperson håper jeg noen av mine verdier smitter over på min datter og mine omgivelser.

Gleder meg til mer av dette.

For ordens skyld: Det er fullt mulig å være såpass trygg på egen maskulinitet at å trille barnevogn ikke føles truende.

Julekortet

Min kjære tenker på jul fra oktober, og da november kom var beskjeden "Vi må få tatt bilder til julekort, nå!". Det var noe med tonen i stemmen som fikk meg til å nikke samtykkende, selvfølgelig måtte vi ha julekort. Når jeg tenker meg om er det noe julete over venners barnebilder som henger i gangen. Jeg stoler på at mor vet best når det gjelder juleforberedelser, i min familie er høytidsforvirringen total. Da jeg vokste opp fikk vi påskeegg i julestrømpa.

Tilbake til julekortet. Den lille skulle i fokus, i juleantrekk og med finkjolen på. Det skulle vise seg at vår åtte måneder gamle jente med ekstrem oppdagelsestrang ikke hadde fokus på oppgaven med å sitte stille og være på sitt nydeligste og blideste i knipseøyeblikket, merkelig nok. 

Pinsettgrepet + saueskinn = Spennende!

Far plasserer, og datter er allerede på vei bort fra utgangsposituren.

En myk dusk, artig.

Det nusselige nese-mot-nese-bildet. Så nære!

To økter med fotografering, to andpustne foreldre og to bilder som ble helt ok. Det mest ok blinkskuddet spares selvfølgelig til julaftens blogginnlegg.

HMS - Sikring av hjemmet

Selvutnevnt ansvarlig for helse, miljø og sikkerthet i hjemmet, altså meg selv, merker at det blir stadig flere lumske områder for ei lita jente på oppdagelsesferd. Vaskemidler og annet snadder står utenfor rekkevidde, stikkontakter er plugget igjen og de i de nederste hyllene finnes stort sett kosedyr og leker.

Noen mente jeg var tidlig ute da jeg monterte "buret" til Selma før hun ble født. Dere som flira av meg etter innlegget "Selma skal i fengsel" hadde rett, jeg var nok litt ivrig etter å komme igang med hms-oppgavene mine.

Vår praktiske grind fungerer nå som sperre for vedovnen. Det er fortsatt rom for å gjøre feil, så en liten demonstrasjon er på sin plass.

Nå kan vinteren komme

  

Riktig

Feil

Lekebonanza

"Less is more" er ikke et uttrykk som beskriver lekesituasjonen i heimen. Selma elsker å plukke frem hver eneste leke hun eier, og gjerne alt annet i gripehøyde som kan fungere som leketøy også.

Da en ung herremann sto i døråpningen i helgen med medbrakt moro i kofferten, var det tid for lekebonanza.

Selmas lekekamerat har nettopp kommet på besøk. I døråpningen vurderer Nikolai situasjonen nøye før kofferten pakkes ut!

Selmas motto:
"Det viktigste er ikke å leke med, men å være i samme rom med andre som leker. Sammen, men hver for seg." 

Nikolais motto:
"Hum dum, Agga pang. Ing Ang Ååå. Makka Pakka, Akka Wakka Makka Pakka Mø!"

Den ene liker Makka Pakka, den andre Hopsi Daisy. Hva skal de snakke om, liksom? De har jo ingenting felles.

Fars motto: "Man er ikke ferdig før man har ryddet opp."

Gorm snoker videre

Syv harde arbeidsdager på rappen, bryllupsplanlegging og litt lite søvn har holdt meg unna blogging noen dager. Men hva skuet mine mørkeblå da jeg tittet innom et lite øyeblikk; en fantastisk fortsettelse på historien om hoggormen Gorm.

Linnosaurus har virkelig tatt oppgaven med vandrehistorien seriøst. Hoggormen Gorm har fått et vakkert ansikt, og et nytt og spennende avsnitt har sett dagens lys her.

Hoggormen Gorm! Tegnet av Linnosaurus

Tusen takk for bidraget, Linnosaurus!



Dette er historien så langt:

"Da hoggormen Gorm ble født ved E6 retning Trondheim sprellet han slik hoggormer stort sett gjør når de blir født. Gorm var en fin og livlig hoggorm, men som ekstremt overbitt var han ikke som alle de andre. Han måtte åle seg med hodet høyt hevet for at hoggtennene ikke skulle sette seg fast i bakken. Om det skjedde stupte han kråke, og i noen små sekunder kunne han ikke lenger vite hvilken retning Trondheim lå. Andre hoggormer, de som ikke kjente Gorm, trodde han var overlegen og gikk med nesa i sky, men Gorm var bare en høflig og omtenksom overbitt orm.

En stille og solrik høstdag blant blåbærlyng og kantarell fant Gorm ut at han kunne invitere noen hjem til ormebolet sitt på høstfest! På den måten kunne han kanskje få seg noen venner. Han lurte på hva han skulle servere. Gorm er som dere allerede vet en hoggorm, og hoggormer har ikke tilgang på alskens deilige oppskrifter som ligger på internett. Men Gorm visste råd, han kikket rundt seg og så både kantareller og bær, det måtte selvfølgelig bli en soppsuppe, og noen bær til dessert.
Gorm satte i gang med å plukke sopp. En hoggorm har ingen armer, og kan derfor ikke bære en kurv. Men Gorm var heldigvis utrustet med et ekstemt overbitt og lange flotte tenner. Da han hadde plukket tennene fulle hørte han noen som kremtet bak ham.."

Vinner av gi-borten

Med mor som vitne trakk jeg vinneren av tøflene med en randomkalkulator. Det var til sammen 49 lodd som ble delt ut i kronologisk rekkefølge.

Gratulerer til Klissi som har bloggen Changing Rooms! Moro at det var en ny følger som vant tøflene.

Til dere som har lurt på mønsteret, det finnes her. Skulle jo ønske at alle vant, men tror neppe min kjære hadde gått med på å sy til alle.