Ut i den store verdenen

Verden er enorm! Ikke i et globaliseringsperspektiv der verden stadig blir mindre, men for en liten jente med oppdagelsestrang er verden enorm. Karusellen på Grønland basar, Botanisk hage, Tøyenparken, mye er utforsket, og mye gjenstår.

Selma spiser "ball" (les. melon, appelsin og alt som er rundt) så ofte hun kan, uttaler "nei" klart og tydelig og hele tiden, klatrer altfor høyt på alt av møbler, og klapper pappa lett på ryggen når hun koser.

Selma har fått sitt første møte med institusjonen. Barnehagen. Etter 17 måneder hjemme med foreldre i mammaperm, pappaperm og ulønna perm, havnet hun på åpen soning med 11 andre småtroll. Det lekes, spises, soves og lekes, i akkurat passe kontrollerte former, mens pappaen gjør ferdig en lærerutdannelse og strever med barnehagebasilusker.

Jeg dokumenterte Selmas første år og livet som pappa, men jeg tror Selmas liv nå vil forbli i den private sfære. Det kan dog fortsatt dukke opp et innlegg om pappalivet i ny og ne, og det er hyggelig om noen titter innom om så skulle skje.

-Steffen

Ettåringen

Selma er ett år. Hun har tatt sine første skritt, og roper "hei" til fremmede til de svarer henne. Hun er morgenfugl,  nattergal og masekråke i ett, og far er stolt som en hane.

På hverdager surrer Selma rundt i byen med pappaen sin på babysang, åpen barnehage, er på turer og vanker på caféer mens vi gleder oss til mamma kommer hjem fra jobb. Vi småkrangler om påkledning og sovetider, men oftest har vi det fin-fint sammen.

Som noen sikkert har merket har det vært lite aktivitet på bloggen i det siste. Jeg har meldt meg opp til et par eksamener på Universitetet for å ikke lenger være en halvstudert røver, men en ferdig utdannet en, og ikke overraskende krever det litt fokus på arbeidsoppgavene.

Et par bilder fra bursdagsfeiring er på sin plass:

Bursdagsfeiring!

Selmas første sko.

Man må tenke seg skikkelig godt om før man legger ut på tur. Her tenkes det så det knaker.

Pappa

Ei lita jente på 11 måneder hadde klamret seg fast til buksebeinet mitt hele dagen. De ekstra pappakiloene gjorde at buksa holdt seg oppe, og datteren ble hengende og klage til jeg løftet henne opp for n-te gang. Feberen  hennes var endelig borte, men de ferske røde utslettene tydet på at den fjerde barnesykdommen hadde vært skyld i de siste dagers formsvikt. Den fjerde barnesykdommen, en sykdom som kun fortjener å være et nummer i rekken.

Alt var feil i dag. Verken hjemmesnekret yoghurt med eple og havre, most avokado og banan, eller ferdig fruktmos var godt nok. Lese bok eller se Brannmann Sam var heller ingen innertier, og de gamle klovneriene som tidligere hadde vært så stas hadde nå en begrenset underholdningsverdi. Datteren var motvillig, og pappaen begynte å bli motløs.

Det nærmet seg leggetid da jeg hørte en spinkel stemme si "Pappa"! Det var tydelig, med nesten perfekt diksjon. Selma gjentok det. Uttalen var ikke som tidligere da vår datter sa "mamamamama" og "babababa" som en mantra, det var nå retningsstyrt og kontrollert. Alle dagens krevende stunder var glemt og bekymringsrynken slapp taket. Det var jeg som var "pappa". En litt rørt og stolt pappa.

Fever when you hold me tight

Da øretermometeret nådde 40-tallet etter å ha besøkt Selmas ører, ringte jeg legevakten for andre gang. Siden søndag kveld har Selma hatt feber. Hun har vært slapp og hatt noe redusert matlyst, men utover dette har hun virket i "mint condition".

Jeg ble jeg møtt av en meget beroligende stemme hos legevakten, en sykepleier som helt sikkert har god trening i å roe ned bekymrede foreldre. Jeg hadde allerede googlet meg frem til en fin side om feber, men ekstra bekreftelse på at det ikke var noen fare var betryggende.

Utover å være en pjusk koseklump, responderte Selma på febernedsettende, tok til seg væske og hadde ingen problemer med å fokusere. Her var det bare å være tålmodig, og selvfølgelig får syke barn gjøre akkurat som de vil; Vi har sett på TV, drukket flaske med smoothie og deilig eplevann og lest bøker om bæsj. Selma har fått leke uhemmet med iPhonen til far, samsovet og fått stå opp midt på natta for å få pupp og morsmelkerstatning.

Febernedsettende, øretermometer og det deilige vannet et eple er kokt i.

I dag er vår datter i betraktelig bedre form, og etter forrige ukes sprengkulde og denne ukens sykdom skal det bli deilig å endelig komme seg ut av huset igjen. Vi har vært innekatter litt for lenge nå, snart begynner vi å klore opp møblene om vi ikke kommer oss ut. Her krysses fingre og tær for en feberfri morgendag.

En "utenfor kroppen"-frokost

Fars hjemmebakte brød, nyåpnet boks med leverpostei og rester av tacosalat, datteren i huset burde fattet interesse for et slikt herremåltid.

Det er iskald morgen i bydel Gamle Oslos mest fasjonable strøk, rett ved halalslakteren. Far i huset er hjemme i permisjon, men femten kalde grader byr på innedag og klaustrofobisk stemning. Datteren i huset begynner å bli utålmodig. De samme gamle lekene og bøkene, og jaggu serveres de samme gamle brødskivene. Til slutt satte Selma ned foten. Etter mye lek med brødterningene, en del klaging og et par av fars avledningsmanøvre, var det overhengende fare for at hele frokosten ville havne utenfor kroppen denne morgenen.

Etter uendelige tolkninger av en utstrakt arm akkopagnert av lyden "dæææ", gikk det opp for meg at det selvfølgelig var min brødskive som var interessant. Selma, som aldri har vært kresen på mat, ville fra nå av ikke ha servert brødskiver terningform. Nå skulle det være blingser rett i lanken, slik som pappa.

Med ett var alt i skjønneste orden. Ei fornøyd lita jente strålte da hun satte sine åtte tenner i frokosten til pappa, en pappa som godt kunne spise brødskive i terningform.

Litt søl må man regne med.

Noen som har tips til å gjøre frokosten mer spennende?

Pappaperm

 

Hvor fort kan man ake med pappa som lokomotiv?

Får jeg det jeg peker på om jeg klarer å si "pappa"?

Må jeg lære å gå?

Hvor skummel er egentlig en støvsuger?

Blir mye egentlig anderledes når mamma skal jobbe?

Hvis man roper i skogen, får man svar?

Frem til 1. april er dette noen av spørsmålene som skal besvares med pappa som guide, løpegutt og sjefskokk. Dette blir stas!

Fortere, fortere!

Nattens feller

Oppvåkningen
Klokka viste 04.17. En smule omtåket gjenkjente jeg en lyd gjennom veggen til barnerommet. Den var ikke til å misforstå, vår datter sto og røsket i sengekanten på sprinkelsengen mens hun ropte "jæjæjæjæ". Situasjonen var identisk med oppvåkningen timen tidligere, og jeg visste at det måtte handles raskt for at søvnen ikke helt skulle slippe taket. Handlingsplanen ved slike situasjoner er å løfte Selma til skulderen for så å legge henne stille ned igjen uten for mye oppstyr, en plan med gode sjanser for mer søvn. Jeg mumlet et par gloser som i tegneserieverdenen ville sett slik ut: ¤%!"#¤, mens jeg hastet mot vår lille, vakre bråkebøtte.

Jeg snublet over dørstokken og sparket til en av lekene som lå innenfor døra til barnerommet så den traff veggen med et smell. Jeg rakk så vidt å se Selma skvette så mye at hun hoppet i senga før jeg på innpust ytret et ord barn ikke skal høre. En forfjamset far og gråtende datter, vi var begge lys våkne.

Kalkulator og snublefelle!

Innsovningen
Det tok en god stund før roen senket seg over Grønlands ellers så stille bygård. En monoton "shh"-lyd var alt som kunne høres fra andre etasje. Den lille sov lett, og jeg kjente lydfellene på veien ut; Døra må løftes litt for ikke å knirke, det tredje gulvbordet må trås lett på, og man må for all del ikke tråkke på dørstokken.

Jeg kom aldri så langt som til døra. Det knakk i stive ledd og knær idet jeg reiste meg etter lang periode i knestående ved barnesengen, og en rykning i barnet tydet på en ny runde med innsovningsrutiner. Jeg tittet på klokka og konstaterte at det hadde gått en time. Det gjensto tretten minutter til skillet mellom natt og morgen, tretten minutter til jeg kunne vekke mor og si "På tide å stå opp, det er du som har morgenskiftet". 

God jul med Trollmor

Heisann! Beklager at det har vært litt stille på bloggen i det siste, kommer sterkere tilbake i 2012. Jeg holder på å spille inn en liten sang til min datter, og under finner du en smakebit. 

Håper alle får harde pakker, snille barn og en strålende jul!

God jul!

Knall & fall, del to

En liten oppfølging til innlegget Knall & fall, en video som godt beskriver hverdagen med vår ni måneder gamle datter.

Knall & fall

"Kooose pappa", sa jeg med en lettere tilgjort stemme. Selma stirret intenst mens hun lot ordene synke inn et par sekunder. Det lille hodet med antydning til sveis tok fart og dundret entusiastisk inn i nesebeinet mitt. Kos avlevert!

Vi er inne i en tid der Selma ville kledd hjelm og en heldrakt av bobleplast. Den ustø tiden der hun strekker seg etter mammaen og pappaen når hun egentlig burde beholdt grepet om bordkanten. I dag lærte vår datter at å hoppe i sengen mens hun holder seg fast i rekkverket er gøy en liten stund. Hun lærte også at rekkverket rundt sengen ikke er av den myke sorten.

Med foreldre i konstant alarmberedskap reiser Selma seg opp overalt, verden er mer spennende på to bein. Det er så mye mer som kan utforskes, og ingen knapp, skuff eller krok er for kjedelig. Alt må oppleves, smakes på og pirkes i.

Litt mer reverb og mellomtone, takk!

Sånn ser lekekassa ut fra denne vinkelen, greit å vite.

Feil bruk av lær-og-gå-vogn! Et dristig stunt som fikk mor til å holde pusten noen centimeter utenfor bildekanten. Dette bildet er ikke oppstilt.

Vår datter slår seg, trøstes og tar nye skritt videre hver dag, men vi er nok litt ekstra påpasselige siden Selma er vår førstefødte. På barselbesøk hos min fetter lå nummer tre i rekken med lebestift på i sofaen mens fireåringen hoppet enerigsk ved hans side og ropte "Jeg pyntet han i bilen!". Jeg tror "nummer tre" blir nødt til å tåle en støyt.

Velkommen Grev Løvenrev

Ida Larmo med bloggen Krussetull har levert et fabelaktig bidrag til vandrehistorien om Hoggormen Gorm. En ny karakter introduseres og historien tar form. Veldig gøy at vandrehistorien fortsetter, tusen takk for flott bidrag!

Oppdatert med Line Katrin Moe sitt bidrag.

Dette er historien så langt:

(Steffens Pappablogg)
"Da hoggormen Gorm ble født ved E6 retning Trondheim sprellet han slik hoggormer stort sett gjør når de blir født. Gorm var en fin og livlig hoggorm, men som ekstremt overbitt var han ikke som alle de andre. Han måtte åle seg med hodet høyt hevet for at hoggtennene ikke skulle sette seg fast i bakken. Om det skjedde stupte han kråke, og i noen små sekunder kunne han ikke lenger vite hvilken retning Trondheim lå. Andre hoggormer, de som ikke kjente Gorm, trodde han var overlegen og gikk med nesa i sky, men Gorm var bare en høflig og omtenksom overbitt orm.

(Linnosaurus)

En stille og solrik høstdag blant blåbærlyng og kantarell fant Gorm ut at han kunne invitere noen hjem til ormebolet sitt på høstfest! På den måten kunne han kanskje få seg noen venner. Han lurte på hva han skulle servere. Gorm er som dere allerede vet en hoggorm, og hoggormer har ikke tilgang på alskens deilige oppskrifter som ligger på internett. Men Gorm visste råd, han kikket rundt seg og så både kantareller og bær, det måtte selvfølgelig bli en soppsuppe, og noen bær til dessert.
Gorm satte i gang med å plukke sopp. En hoggorm har ingen armer, og kan derfor ikke bære en kurv. Men Gorm var heldigvis utrustet med et ekstemt overbitt og lange flotte tenner. Da han hadde plukket tennene fulle hørte han noen som kremtet bak ham.."

Hoggormen Gorm! Tegnet av Linnosaurus

(Krussetull)
Det var den gjeve Grev Løvenrev, som satt og spikket på en stokk.
Hva skal du med alle de delikatessene, ville Grev løvenrev vite.
–Jo, jeg tenkte jeg schkulle invitere noen på middag, men nå er jeg litt uchsikker på hvordan jeg skal få det til alene, sa Gorm litt sjenert.
–Nu har det seg slik at jeg sitter ikke her og spikker forgjeves. Jeg skal nemlig fyre opp et bål så jeg kan teste den nye wok-panna mi. Det var skikkelig hot med wok på midten av nittitallet skjønner du, men jeg har ikke hatt anledning til å teste den før nu.
–Oi, schå sScHhpennende sa Gorm. Spytt og klissete sikkel frådet ut av huggormmunnen hans. Det var ikke lett å snakke med så mye mat i huggtennene.
Grev løvenrev forsto at Gorm trengte tannpirker...»

Den gjeve grev Løvenrev! Tegnet av "Krussetull"

(Line Katrin Moe) 
“..., eller snarere en tanngaffel, og tok straks til å spikke. Gorm selv syntes det hørtes spennende ut med wok og lente seg over pannen i påvente av hjelp. Så, mens reven gjorde klar tanngaffelen, var det det skjedde. Et blad fra blåbærene kilte Gorm i nesen…”

Illustrasjonen er laget av Line Katrin Moe

 

Bananmannemannen

Jan Haudemann-Andersen. Hvem er han og hvorfor skal jeg bry meg?

At en person ikke vil ta ut pappaperm eller trille barnevogn er tydeligvis nyhetsverdig, og engasjementet på sosiale medier tyder på at folk lar seg provosere. "Hvilken kvinne ønsker seg en mann som tar pappaperm?", er det retoriske spørsmålet som sleives ut fra en ekte mannemann. Dette trekker han helt ut av egen rompe, helt uten hjelp fra slike bagateller som studier og fakta.

Dette preller vel av som vann på gåsa for Haudemann-Andersen, men pytt:

Lorentzen og Gullvåg skrev i en kronikk i Aftenposten at "småbarnsmødrene som har partnere som tar pappaperm, er mer fornøyd, og det samme gjelder fedrene selv".

"En forskningsrapport fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) viser en klar sammenheng mellom fordeling av foreldrepermisjon og senere omsorgsansvar for barna. Fedre som tar lang pappapermisjon tar et vesentlig større omsorgsansvar for barna etterpå, enn fedre med kort eller ingen permisjon."

Jan antar at kjæresten ikke synes det er noe problem at han er på jobb i stedet for å ta pappaperm. Det er godt mulig han har rett, min kjære ville nok satt stor pris på om jeg holdt meg unna hjemmet om jeg hadde hatt meninger som Jan.

At Jan Banan (husker ikke lenger etternavnet) ønsker å tilbringe tiden sin på kontoret, får være opp til han. Denne karakteren har vel uansett ikke politisk makt utover å få litt medieoppmerksomhet i ny og ne. Kanskje "ekskommunisten Audun L." kunne innført en liten straffeskatt for uintelligente uttalelser i media? Med inflasjonen i dumskap den siste tiden kunne det finansiert noen ekstra uker pappaperm for mange norske fedre som setter pris på tilbudet.

Selv gleder jeg meg til andre runde med pappaperm og har spart opp penger til en måned ulønnet permisjon for å få litt ekstra tid med min datter før barnehagestart. Ved å være tilstede og en god omsorgsperson håper jeg noen av mine verdier smitter over på min datter og mine omgivelser.

Gleder meg til mer av dette.

For ordens skyld: Det er fullt mulig å være såpass trygg på egen maskulinitet at å trille barnevogn ikke føles truende.

Julekortet

Min kjære tenker på jul fra oktober, og da november kom var beskjeden "Vi må få tatt bilder til julekort, nå!". Det var noe med tonen i stemmen som fikk meg til å nikke samtykkende, selvfølgelig måtte vi ha julekort. Når jeg tenker meg om er det noe julete over venners barnebilder som henger i gangen. Jeg stoler på at mor vet best når det gjelder juleforberedelser, i min familie er høytidsforvirringen total. Da jeg vokste opp fikk vi påskeegg i julestrømpa.

Tilbake til julekortet. Den lille skulle i fokus, i juleantrekk og med finkjolen på. Det skulle vise seg at vår åtte måneder gamle jente med ekstrem oppdagelsestrang ikke hadde fokus på oppgaven med å sitte stille og være på sitt nydeligste og blideste i knipseøyeblikket, merkelig nok. 

Pinsettgrepet + saueskinn = Spennende!

Far plasserer, og datter er allerede på vei bort fra utgangsposituren.

En myk dusk, artig.

Det nusselige nese-mot-nese-bildet. Så nære!

To økter med fotografering, to andpustne foreldre og to bilder som ble helt ok. Det mest ok blinkskuddet spares selvfølgelig til julaftens blogginnlegg.

HMS - Sikring av hjemmet

Selvutnevnt ansvarlig for helse, miljø og sikkerthet i hjemmet, altså meg selv, merker at det blir stadig flere lumske områder for ei lita jente på oppdagelsesferd. Vaskemidler og annet snadder står utenfor rekkevidde, stikkontakter er plugget igjen og de i de nederste hyllene finnes stort sett kosedyr og leker.

Noen mente jeg var tidlig ute da jeg monterte "buret" til Selma før hun ble født. Dere som flira av meg etter innlegget "Selma skal i fengsel" hadde rett, jeg var nok litt ivrig etter å komme igang med hms-oppgavene mine.

Vår praktiske grind fungerer nå som sperre for vedovnen. Det er fortsatt rom for å gjøre feil, så en liten demonstrasjon er på sin plass.

Nå kan vinteren komme

  

Riktig

Feil

Lekebonanza

"Less is more" er ikke et uttrykk som beskriver lekesituasjonen i heimen. Selma elsker å plukke frem hver eneste leke hun eier, og gjerne alt annet i gripehøyde som kan fungere som leketøy også.

Da en ung herremann sto i døråpningen i helgen med medbrakt moro i kofferten, var det tid for lekebonanza.

Selmas lekekamerat har nettopp kommet på besøk. I døråpningen vurderer Nikolai situasjonen nøye før kofferten pakkes ut!

Selmas motto:
"Det viktigste er ikke å leke med, men å være i samme rom med andre som leker. Sammen, men hver for seg." 

Nikolais motto:
"Hum dum, Agga pang. Ing Ang Ååå. Makka Pakka, Akka Wakka Makka Pakka Mø!"

Den ene liker Makka Pakka, den andre Hopsi Daisy. Hva skal de snakke om, liksom? De har jo ingenting felles.

Fars motto: "Man er ikke ferdig før man har ryddet opp."

Gorm snoker videre

Syv harde arbeidsdager på rappen, bryllupsplanlegging og litt lite søvn har holdt meg unna blogging noen dager. Men hva skuet mine mørkeblå da jeg tittet innom et lite øyeblikk; en fantastisk fortsettelse på historien om hoggormen Gorm.

Linnosaurus har virkelig tatt oppgaven med vandrehistorien seriøst. Hoggormen Gorm har fått et vakkert ansikt, og et nytt og spennende avsnitt har sett dagens lys her.

Hoggormen Gorm! Tegnet av Linnosaurus

Tusen takk for bidraget, Linnosaurus!



Dette er historien så langt:

"Da hoggormen Gorm ble født ved E6 retning Trondheim sprellet han slik hoggormer stort sett gjør når de blir født. Gorm var en fin og livlig hoggorm, men som ekstremt overbitt var han ikke som alle de andre. Han måtte åle seg med hodet høyt hevet for at hoggtennene ikke skulle sette seg fast i bakken. Om det skjedde stupte han kråke, og i noen små sekunder kunne han ikke lenger vite hvilken retning Trondheim lå. Andre hoggormer, de som ikke kjente Gorm, trodde han var overlegen og gikk med nesa i sky, men Gorm var bare en høflig og omtenksom overbitt orm.

En stille og solrik høstdag blant blåbærlyng og kantarell fant Gorm ut at han kunne invitere noen hjem til ormebolet sitt på høstfest! På den måten kunne han kanskje få seg noen venner. Han lurte på hva han skulle servere. Gorm er som dere allerede vet en hoggorm, og hoggormer har ikke tilgang på alskens deilige oppskrifter som ligger på internett. Men Gorm visste råd, han kikket rundt seg og så både kantareller og bær, det måtte selvfølgelig bli en soppsuppe, og noen bær til dessert.
Gorm satte i gang med å plukke sopp. En hoggorm har ingen armer, og kan derfor ikke bære en kurv. Men Gorm var heldigvis utrustet med et ekstemt overbitt og lange flotte tenner. Da han hadde plukket tennene fulle hørte han noen som kremtet bak ham.."

Vinner av gi-borten

Med mor som vitne trakk jeg vinneren av tøflene med en randomkalkulator. Det var til sammen 49 lodd som ble delt ut i kronologisk rekkefølge.

Gratulerer til Klissi som har bloggen Changing Rooms! Moro at det var en ny følger som vant tøflene.

Til dere som har lurt på mønsteret, det finnes her. Skulle jo ønske at alle vant, men tror neppe min kjære hadde gått med på å sy til alle.

Sove uten gråt

Vi sto midt i hysj-metoden da jeg takket ja til å skrive om boka "Sove uten gråt" for Foreldremanualen.

Vår datter på sju måneder ville ikke sove, og gråt hver gang hun ble lagt i senga. Jeg hadde lest på internett og fått høre på helsestasjonen at nettene nå var pappas jobb, her måtte det beroligende trøsting og nattevåk til uten lukten av morsmelk.

Les hele innlegget hos Foreldremanualen.

Flink!

Herregud, hvor flink du er med både armer og ben
Det er søren meg genialt hvordan du kombinerer dem

Ja du er flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink
Herregud, du er så flink og spesiell 

-DeLillos

Står her og slapper av.

Vår lille datter bestemte seg for å ikke lenger sitte på gulvet ved siden av stolen. Uten noe hjelp (kun mor som heiagjeng og fotograf) reiste hun seg opp. Hun er flink, ja! I dag barnesikres det, for nå blir det liv fremover.

Siste sjanse for å delta på gi-borten i dag:

Eple faller ikke langt fra stammen

Min mor kom endelig med en bunke babybilder fra da jeg var liten, og nå begynner jeg å skjønne hva hun mente med "det er noe med uttrykket som minner om deg som liten".

En frisyre som aldri går av moten

For ordens skyld, far til venstre og datter til høyre.