Pappas dunderhonning

Her i bygården kombineres nytelse og plikter, og ambisjonene om å være en superpappa skal ikke senkes allerede den første uken.

Farvel til Ullevål

Etter to dager på barselavdelingen og to dager på pasienthotellet skulle sikkerhetsnettet fjernes, vi skulle hjem. De to siste dagene hadde vi besøk av noen av besteforeldrene, med fotoseanser, fødselshistorie og nesegrus beundring av det lille rusketrollet. Vi var ikke beskjedne på Selmas vegne, og alle komplimenter ble tatt imot uten å rødme.

Mormor er begeistret.

Øyeblikkene

Vår datter er en drøm. Hun spiser, sover og pludrer, og iblant skjer det mystiske ting i bleiene. Siden formen til mor etter keisersnittet har vært laber (men tar seg gradvis opp), har far vært så heldig å få bidra litt ekstra med bleieskift og kos. Det får veie opp for at jeg ikke kunne bli hos mor og datter de to første nettene.

Selmas første timer

Selma kom til verden ved keisersnitt klokka 22.50 den 2. mars, hun gråt ikke så mye da hun ble født. Hun er selvfølgelig verdens fineste.

Her tar en far bilde av sin datter tre minutter etter hun har kommet til verden, han griner. Selma er 4,5 kilo og 54 cm

Far setter på første bleien og finner ut at han skal vise sin datter hvordan han ser ut, Selma blir heldigvis ikke skremt.



Selma møter sin mor igjen, et vakkert øyeblikk.

Siden det endte med keisersnitt måtte jeg forlate mor og barn ved barselsavdelingen på Ullevål og dra hjem for å hvile. Ikke så stas å forlate jentene.

Jeg triller Selma litt rundt i gangene, og siden hun sover blir det tid for fotografen å leke med fokus igjen.

En sliten mor beundrer sitt barn, og jeg tror det er svisker til dessert.

Slapper av, det er lite som er finere enn det.

Ønsker å takke for alle gratulasjoner, det settes pris på. Jordmødre og leger ved Ullevål sykehus fortjener også en stor takk, vi var aldri i tvil om vi var i trygge hender.

Vi er foreldre.

Selma er perfekt, 4500g og 54 cm skjønnhet.
Vi summer oss og forteller mer senere.

Far teller rier

Vi er hjemme igjen etter en tur til fastlegen og to turer til fødeavdelingen på Ullevål. Det blir fødsel, mest sannsynlig i natt. Riene har stabilisert seg med rundt fem minutters mellomrom, og mor har fått smertestillende som gjør at hun sover mellom riene. Det er et helvete hver gang riene kommer, men mor har begynt å puste seg rolig gjennom istedet for å bli sinna. Det er lurt, sies det.

Vi blir hjemme lengst mulig fordi det kun var to cm åpning sist vi var på Ullevål, og faktisk føles det trygt og godt hjemme i senga.
Takk for lykkeønskinger fra alle kanter!

Vi oppdaterer med en gang vi føler oss klare igjen, vet det er en del som følger spent med.

Vennlig hilsen Steffen og AC

Plutselig var det mars.

Jeg har sagt i et halvt år at jeg skal bli far i februar, og vips var det 1. mars og en legetime hos fastlegen ingen av oss trodde skulle finne sted. AC har ikke sovet noe særlig i natt, det var tegn til rier og dermed var tankene vendt mot magen og registrering av aktiviteten. Som tidligere er det falsk alarm.

Vi prøver nå å fokusere mot torsdag og overtidstime på Ullevål, men om de da vil vente over helgen med å sette igang fødselen må det nok mer til enn taco og gullrekka for at vi skal bli fornøyde.

Men jeg skal forsøke å være positiv - Om det ikke skjer noe idag blir det Chelsea vs Man Utd på puben i kveld, da skal jeg ta av med minst tre munkholm.