Far teller rier

Vi er hjemme igjen etter en tur til fastlegen og to turer til fødeavdelingen på Ullevål. Det blir fødsel, mest sannsynlig i natt. Riene har stabilisert seg med rundt fem minutters mellomrom, og mor har fått smertestillende som gjør at hun sover mellom riene. Det er et helvete hver gang riene kommer, men mor har begynt å puste seg rolig gjennom istedet for å bli sinna. Det er lurt, sies det.

Vi blir hjemme lengst mulig fordi det kun var to cm åpning sist vi var på Ullevål, og faktisk føles det trygt og godt hjemme i senga.
Takk for lykkeønskinger fra alle kanter!

Vi oppdaterer med en gang vi føler oss klare igjen, vet det er en del som følger spent med.

Vennlig hilsen Steffen og AC

Vi venter

"Ventetida er over", synger Jokke.  Han ventet kun på vinter´n, vår ventetid fortsetter. Livet utenfor vår lille leilighet er plutselig ikke så viktig lenger og verden dreier rundt mors mage, den har nå et eget gravitasjonsfelt.

Fødsel, det er vel ikke til å unngå.

Det er en måned til termin. En fødsel er uunngåelig og plutselig så virkelig. Hvordan delta under fødsel uten å bli en klisjé av en mannsfigur?  Alle har fått med seg den stereotype far som besvimer og er en pudding mens mor føder.