Plutselig var det mars.

Jeg har sagt i et halvt år at jeg skal bli far i februar, og vips var det 1. mars og en legetime hos fastlegen ingen av oss trodde skulle finne sted. AC har ikke sovet noe særlig i natt, det var tegn til rier og dermed var tankene vendt mot magen og registrering av aktiviteten. Som tidligere er det falsk alarm.

Vi prøver nå å fokusere mot torsdag og overtidstime på Ullevål, men om de da vil vente over helgen med å sette igang fødselen må det nok mer til enn taco og gullrekka for at vi skal bli fornøyde.

Men jeg skal forsøke å være positiv - Om det ikke skjer noe idag blir det Chelsea vs Man Utd på puben i kveld, da skal jeg ta av med minst tre munkholm.

Vi venter

"Ventetida er over", synger Jokke.  Han ventet kun på vinter´n, vår ventetid fortsetter. Livet utenfor vår lille leilighet er plutselig ikke så viktig lenger og verden dreier rundt mors mage, den har nå et eget gravitasjonsfelt.

Statusrapport fra rugeriet, del 2

"Hvis du føder en stor baby (4 kilo +), vil kanskje den minste klesstørrelsen bli for liten.", mener Mammanett, og jeg får vel være overbærende med du-formen siden nettstedet ikke heter pappanett. AC er dus med Mammanett.

Yoga for gravide og far

Mor meldte seg på ny runde med yoga for gravide, sju nye onsdageskvelder på Yggdrasil yogaskole. Denne gangen har hun den største magen av alle.
I kveld var det igjen partnerens tur til å være med på kurs. Jeg er flink og holder meg våken under hele seansen denne gangen, jeg gjør ikke samme feilen to ganger.

Et museskritt i riktig retning

"Gå tur hver eneste dag med henne som bærer barnet ditt.", sier Gro Nylander i "Småen blir Født". Det høres så enkelt ut, men hovedproblemet er å finne ut hvor man legger lista. "Vi må huske på å holde oss i nærheten av hjemmet, du husker sist gang?", spør jeg. Sist gang var det bråstopp på Oslo City, ca 15 minutter etter vi gikk ut døra på Grønland.

Fødsel, det er vel ikke til å unngå.

Det er en måned til termin. En fødsel er uunngåelig og plutselig så virkelig. Hvordan delta under fødsel uten å bli en klisjé av en mannsfigur?  Alle har fått med seg den stereotype far som besvimer og er en pudding mens mor føder.

Ultralyd - Ikke bare et bra bandnavn

Vi har hatt tre ultralydundersøkelser, alle har vært milepæler i svangerskapet.

Gravid?

På telefon fra Sverige en kveld i juni diskuteres festeblødning og ømme bryster, det googles. "Rosa utflod, sier du?, det kan være så mangt", beroliger en noe småstresset mann. Dette blir det første møte med forumene på utallige mamma- og gravidnettsteder, et nytt og fremmed univers.
Dagen etter, den 16. juni, prøver en forfjamset mann etter beste evne å beholde roen og får frem at han er der uansett hva som skjer, det settes pris på. Graviditeten er et faktum, det ble et blått kryss på testen.
 

Etter samtalen sitter mannen opprømt igjen og trekker dype åndedrag for å beholde roen. Han gjør det flere før han har gjort, prøver å samle så mye informasjon som mulig om den nye situasjonen. Det googles.
Folat kommer opp med en gang, "Uke 1 - Ta folat". Uke 1 er to uker FØR befruktning, han merker det er litt urettferdig å få beskjeden først nå. Visstnok skal folat motvirke ryggmargsbrokk og være bra for hjernen, det er enighet om at ryggmargsbrokk ikke høres særlig behagelig ut og at barnet må ha en fin hjerne.

Mor må: Ta folat
Mor må ikke: Nyte alkohol og sigaretter (Hun er flink fra første stund)
Far må: Holde nyheten hemmelig (Han er nesten flink)

20. juni venter han på sine kjære som kommer med toget, mor med ei lita ert i magen som senere får navnet Selma.

Statusrapport fra rugeriet

Det er litt over fem uker til termin og det meste som skal gjøres klart før vår datter melder sin ankomst er i boks. Noen småting gjenstår, som å kjøpe bil og pusse spisebord, men alt som trengs til babyen er på plass. Den vordende mor, El Gravidos, gjør et forsøk på å finne en komfotabel sovestilling, mens undertegnede bruker den plutselige fritiden på å lære seg hvordan blogging fungerer.