En uforglemmelig rusletur

Tærne sank dypt ned i den våte sanden og bølgene visket raskt bort sporene av to småbarnsforeldre med et lite vindu av tid til å være litt kjærester igjen. Besteforeldrene passet vår sovende datter, og vi følte oss trygge på at den neste timen kun ville være til vår disposisjon.  En halv kilometer lang strand lå foran oss. Vi startet i ene enden og skulle gå til "evigheten" i andre enden.

En fin ruslestrand på Malta

Å finne tid til hverandre er ikke alltid så lett, selv ikke på ferietur. Før man vet ordet av det har man sovnet fullt påkledd klokka 21 på hotellrommet, eller brukt halvtimen man hadde ledig til å planlegge neste utflukt og hva som trengs å pakkes av mat, klær og bleier til stelleveska.

Husk solkrem!

Sjøgresset lå og tørket i strandkanten da vi nådde "evigheten", og vi fikk vasse utover istedet. Jeg er ingen utpreget badenymfe, og synes stort sett vannet alltid er noen grader for kaldt. Da vannet rakk til lårene og shortsen begynte å bli våt var det ingen utvei, det fikk stå til. "Vil du gifte deg med meg?", sa jeg da jeg satt meg på kne i sjøen.

Vannet er stort sett ikke så kaldt når man først har dukket under, og det salte middelhavet smakssatte opplevelsen av å bli forlovet. Vi gifter oss i 2012.

Nyforlovede.

Vår datters utvalgte

Popeye Village der filmen om Skippern ble spilt inn på 80-tallet.

I Popeye Village på Malta får Selma velge seg en suvenir fra besøket. Det var figurer fra hele Skipperns univers der, men valget falt på en glisende type med smultringskjegg, en sleskefant og kvinnebedårer - Brutus. Vår datter begynte å humre da hun fikk øye på Brutus, og det tok ikke lang tid før latteren satt løst. Brutus fikk bli med oss hjem.

I Sydenland er ikke folk blyge, og vår lille jente skal alle prate og dulle litt med. Kelnere, folk i heiskø og forbipasserende, alle vil ha en liten kikk inn i vogna for å se om det er et våkent barn der og hvordan det ser ut.

Med Selma i bæresele ble det rom for en liten spøk. Vår nye venn tok Selmas plass i vogna, og folk skvatt til da de tittet over kanten og fant en skjeggete krabat med verden største smil der. Mor alene i heisen med Brutus da far dro i forveien med datteren på magen krevde dog en liten oppklaring. To forvirrede middelaldrende kvinner med særdeles svake engelskkunnskaper ble nok allikevel stående alene igjen i heisen å tenke, ”hun der har det tippet over for”.

Velkommen til vår lille familie, kjære Brutus.

Gøy at folk deltar på gi-borten, det er noen tøffe tøfler.

Gi-bort

Bloggen har rundet 50.000 sidevisninger. Er det noe jeg har lært av å lese andres blogger så er det at en give away, en gi-bort, er på sin plass ved slike anledninger. Jeg synes det er ekstremt stor stas at dere leser bloggen og kommer med tilbakemeldinger, takk til dere alle!

Bak symaskinen brummet mor for noen dager siden i takt med maskinen, dypt konsentrert før hun utbrøt ”Du kan gi bort noen av disse?”, og lirket frem en lekker liten barnetøffel i kordfløyel. Ingen tvil, dette blir en fin-fin gi-bort. Med sytråd i nesa gliste Selma og blottet begge tennene, hun var enig. 

 

I bloggverdenen finnes visse normer for gi-borter, så jeg kjører på med følgende regler:

 

1 lodd: kommentar 

2 lodd: kommentar og følger  

3 lodd: Kommentar, følger, lenke på din blogg (bruk gjerne bildet øverst som lenke)

4 lodd: Kommentar, følger, lenke og legge meg i din bloggroll

Har du ikke egen blogg, kan du kommentere som anonym og legge ved din e-mail adresse.

 

 

Et lite hurra for dere lesere er på sin plass, hurra! Dere gjør det ekstra gøy å skrive.

Fra øresus til palmesus

En gigantisk dings? Check!

Solfaktor 50? Check!

Pass? Check!

Ti dager bort fra høylytt rock, skjemaer og møter. En uke oppspart ferie og noen dager avspasering skal nytes under palmer, på stranden og i vannet. Malta, here we come!

Tirsdagspappa

I dag kunne jeg endelig være en slik far jeg ønsker å være igjen. Fem timers sammenhengende søvn gjør underverker, og da Selma våknet klokka 05.30 hadde hele vår lille familie noen av de hyggeligste timene vi har hatt sammen. Vi ble en familie med overskudd, og vi fikk oppleve Selmas fantastiske morgenhumør uten å være for trøtte til å aktivt delta.

På oppdagelsesreise fra stua til gangen.

Jeg spoler litt tilbake. Å være pappa i full jobb står litt i veien for ambisjonene om å være mye tilstede i min datters oppvekst. Når natta er vanskelig med mange oppvåkninger og legging ikke går som en lek, slik det har vært den siste tiden, blir det lille vinduet med kvalitetstid så viktig. Noen hverdager har jeg vært gretten om morgenen og datteren gretten om kvelden, dagene har forsvunnet uten at pappabidraget har vært av høy kvalitet. Velkommen dårlig samvittighet.

Jeg har lenge tenkt at jeg ville forbanne kveldsjobbing når jeg ble far, kanskje jeg til og med ville hytte litt med neven. Men å begynne på jobb klokka 14 på tirsdager har utvilsomt sine fordeler. Tirsdager er Selma-og-pappa-tid. Vi har stått opp sammen, lekt, bakt brød, spist frokost med mamma, sovet to ganger, vært på trilletur og handlet tirsdagsgaven på Sprell. Alt dette før jobb. Jeg digger å være tirsdagspappa.

Tirsdagsgaven i dag var sjokoladebrune støvler fra Sprell. Det er alt for tidlig med støvler siden Selma ikke kan gå ennå, men dette er fra pappaen som  kjøpte Brødrene Løvehjerte mens Selma lå i magen til mor. Bedre føre var.

På eget rom

Gutterommet er okkupert! Frem til før helgen hadde jeg et sted å trekke meg tilbake til, et lite rom med edb-maskin, interweb og flat fargefjernsyn. Dit gikk jeg for å blogge, smurfe på nett, og for å slippe unna lyden av symaskin og all bannskapen den fører med seg. 

Ei lita jente som veier like mye som det Ryanair tillater som håndbagasje har tatt min plass, men selvfølgelig skal Selma ha eget rom. Hun trenger en hule for seg selv, med mor og far rett rundt svingen om det skulle være noe.

Mor har laget dørskilt.

Vi pusset opp litt igår, og denne natten blir den første på barnerommet for vår datter. Ikke alt er på plass på veggene, men det er såpass koselig at det lett kan forsvares at ei flott lita jente sover der.

Selma sovnet på innflyttingsfesten!

Nyt ditt nye rom, Selma.

1. oktober, time for time

Klokka sju:
Det er lørdag, jeg fikk sove til halv sju. Det tok en halv time å gni søvnen ut av øynene og komme på at jeg skulle ha et time-for-time-bildeprosjekt i dag. Dagen skulle starte så fint med et rykende ferskt hjemmebakt brød, en høykarbodiett, men brødet så ikke ut som det skulle. Det smakte godt, så den lite estetiske formen ble fort glemt.

Klokka  åtte:
Selmas morfar skulle hjelpe til med å tapetsere en  kortvegg på barnerommet i dag. Vår datter skal straks få eget rom, og da må selvfølgelig pyntes til fest. Et før-bilde tas.

Klokka ni:
Selma får gnage på mobiltelefon etter to pupper til lønsj. Ja, det er lønsj klokka ni når man er oppe før sola. Fortsatt i pysjen, det er tross alt helg.

Klokka ti:
Klar for besøk!

Klokka elleve:
En kaffetår før arbeidet begynner, og Selma virker noe overrasket over hva hun blir fortalt. "Jasså, skal vi til Syden om en uke, hvor er Syden?".  "Morfar kommer fra Porsgrunn, mon tro om det er Syden?"

Klokka tolv:
Som alle vet kan tapetsering føre til samlivsbrudd. Det er for mye følelser involvert i prosessen, og med tidspresset man er under før limet tørker, blir det fort amper stemning. Klok av skade er morfar invitert med, han har vært ute en vinternatt før.

Klokka 13:
En av oss sægger visst!

Klokka 14:
Tid for and, angrip! Det må alltid være en leke på bordet før mat, helst noe som holder på oppmerksomheten i over ett minutt.

Klokka 15:
En rusletur på Grønland, da er det tid for å sove. Som vanlig sovnes det fremoverlent.

Klokka 16:
Når man har besøk langveisfra må man vise Oslo frem fra sin beste side, for tiden er det visst operaen. Finkultur for Grønlandsfiffen!

Klokka 17:
Forretten i dag var froskelår.

Klokka 18:
En liten tur på basaren for å handle presang til en to uker gammel Oskar. Selma var i dinglehumør.

Klokka 19:
De velkjente leggerutinene inkluderer litt Drømmehagen. God natt, Selma!

Klokka 20:
Jeg beundrer verket, er faktisk veldig fornøyd med arbeid og tapet. Jeg tar rommet om ikke Selma vil flytte inn.

 

Klokka 21:

Man er ikke ferdig før man har ryddet opp. Mor har kastet, ryddet og båret opp på loftet, men noe gjenstår til morgendagen.

 

Klokka 22: 

Slapper av, stirrer i taket. 

Klokka 22.30: 

Blogger om 1. oktober. God natt!