"Kooose pappa", sa jeg med en lettere tilgjort stemme. Selma stirret intenst mens hun lot ordene synke inn et par sekunder. Det lille hodet med antydning til sveis tok fart og dundret entusiastisk inn i nesebeinet mitt. Kos avlevert!
Vi er inne i en tid der Selma ville kledd hjelm og en heldrakt av bobleplast. Den ustø tiden der hun strekker seg etter mammaen og pappaen når hun egentlig burde beholdt grepet om bordkanten. I dag lærte vår datter at å hoppe i sengen mens hun holder seg fast i rekkverket er gøy en liten stund. Hun lærte også at rekkverket rundt sengen ikke er av den myke sorten.
Med foreldre i konstant alarmberedskap reiser Selma seg opp overalt, verden er mer spennende på to bein. Det er så mye mer som kan utforskes, og ingen knapp, skuff eller krok er for kjedelig. Alt må oppleves, smakes på og pirkes i.
 |
| Litt mer reverb og mellomtone, takk! |
 |
| Sånn ser lekekassa ut fra denne vinkelen, greit å vite. |
 |
| Feil bruk av lær-og-gå-vogn! Et dristig stunt som fikk mor til å holde pusten noen centimeter utenfor bildekanten. Dette bildet er ikke oppstilt. |
Vår datter slår seg, trøstes og tar nye skritt videre hver dag, men vi er nok litt ekstra påpasselige siden Selma er vår førstefødte. På barselbesøk hos min fetter lå nummer tre i rekken med lebestift på i sofaen mens fireåringen hoppet enerigsk ved hans side og ropte "Jeg pyntet han i bilen!". Jeg tror "nummer tre" blir nødt til å tåle en støyt.
