Steffens pappablogg

Pappaperm

2012-01-23T08:26:00.000+01:00

Hvor fort kan man ake med pappa som lokomotiv?

Får jeg det jeg peker på om jeg klarer å si "pappa"?

Må jeg lære å gå?

Hvor skummel er egentlig en støvsuger?

Blir mye egentlig anderledes når mamma skal jobbe?

Hvis man roper i skogen, får man svar?

Frem til 1. april er dette noen av spørsmålene som skal besvares med pappa som guide, løpegutt og sjefskokk. Dette blir stas!

Fortere, fortere!

Nattens feller

2012-01-21T20:19:00.000+01:00

Oppvåkningen
Klokka viste 04.17. En smule omtåket gjenkjente jeg en lyd gjennom veggen til barnerommet. Den var ikke til å misforstå, vår datter sto og røsket i sengekanten på sprinkelsengen mens hun ropte "jæjæjæjæ". Situasjonen var identisk med oppvåkningen timen tidligere, og jeg visste at det måtte handles raskt for at søvnen ikke helt skulle slippe taket. Handlingsplanen ved slike situasjoner er å løfte Selma til skulderen for så å legge henne stille ned igjen uten for mye oppstyr, en plan med gode sjanser for mer søvn. Jeg mumlet et par gloser som i tegneserieverdenen ville sett slik ut: ¤%!"#¤, mens jeg hastet mot vår lille, vakre bråkebøtte.

Jeg snublet over dørstokken og sparket til en av lekene som lå innenfor døra til barnerommet så den traff veggen med et smell. Jeg rakk så vidt å se Selma skvette så mye at hun hoppet i senga før jeg på innpust ytret et ord barn ikke skal høre. En forfjamset far og gråtende datter, vi var begge lys våkne.


Kalkulator og snublefelle!

Innsovningen
Det tok en god stund før roen senket seg over Grønlands ellers så stille bygård. En monoton "shh"-lyd var alt som kunne høres fra andre etasje. Den lille sov lett, og jeg kjente lydfellene på veien ut; Døra må løftes litt for ikke å knirke, det tredje gulvbordet må trås lett på, og man må for all del ikke tråkke på dørstokken.

Jeg kom aldri så langt som til døra. Det knakk i stive ledd og knær idet jeg reiste meg etter lang periode i knestående ved barnesengen, og en rykning i barnet tydet på en ny runde med innsovningsrutiner. Jeg tittet på klokka og konstaterte at det hadde gått en time. Det gjensto tretten minutter til skillet mellom natt og morgen, tretten minutter til jeg kunne vekke mor og si "På tide å stå opp, det er du som har morgenskiftet".

God jul med Trollmor

2011-12-23T21:38:00.000+01:00

Heisann! Beklager at det har vært litt stille på bloggen i det siste, kommer sterkere tilbake i 2012. Jeg holder på å spille inn en liten sang til min datter, og under finner du en smakebit.

Håper alle får harde pakker, snille barn og en strålende jul!

God jul!

Knall & fall, del to

2011-12-03T22:29:00.000+01:00

En liten oppfølging til innlegget Knall & fall, en video som godt beskriver hverdagen med vår ni måneder gamle datter.

Knall & fall

2011-12-01T23:39:00.000+01:00

"Kooose pappa", sa jeg med en lettere tilgjort stemme. Selma stirret intenst mens hun lot ordene synke inn et par sekunder. Det lille hodet med antydning til sveis tok fart og dundret entusiastisk inn i nesebeinet mitt. Kos avlevert!

Vi er inne i en tid der Selma ville kledd hjelm og en heldrakt av bobleplast. Den ustø tiden der hun strekker seg etter mammaen og pappaen når hun egentlig burde beholdt grepet om bordkanten. I dag lærte vår datter at å hoppe i sengen mens hun holder seg fast i rekkverket er gøy en liten stund. Hun lærte også at rekkverket rundt sengen ikke er av den myke sorten.

Med foreldre i konstant alarmberedskap reiser Selma seg opp overalt, verden er mer spennende på to bein. Det er så mye mer som kan utforskes, og ingen knapp, skuff eller krok er for kjedelig. Alt må oppleves, smakes på og pirkes i.

Litt mer reverb og mellomtone, takk!

Sånn ser lekekassa ut fra denne vinkelen, greit å vite.

Feil bruk av lær-og-gå-vogn! Et dristig stunt som fikk mor til å holde pusten noen centimeter utenfor bildekanten. Dette bildet er ikke oppstilt.

Vår datter slår seg, trøstes og tar nye skritt videre hver dag, men vi er nok litt ekstra påpasselige siden Selma er vår førstefødte. På barselbesøk hos min fetter lå nummer tre i rekken med lebestift på i sofaen mens fireåringen hoppet enerigsk ved hans side og ropte "Jeg pyntet han i bilen!". Jeg tror "nummer tre" blir nødt til å tåle en støyt.

Velkommen Grev Løvenrev

2011-11-29T22:58:00.013+01:00

Ida Larmo med bloggen Krussetull har levert et fabelaktig bidrag til vandrehistorien om Hoggormen Gorm. En ny karakter introduseres og historien tar form. Veldig gøy at vandrehistorien fortsetter, tusen takk for flott bidrag!

Oppdatert med Line Katrin Moe sitt bidrag.

Dette er historien så langt:

(Steffens Pappablogg)
"Da hoggormen Gorm ble født ved E6 retning Trondheim sprellet han slik hoggormer stort sett gjør når de blir født. Gorm var en fin og livlig hoggorm, men som ekstremt overbitt var han ikke som alle de andre. Han måtte åle seg med hodet høyt hevet for at hoggtennene ikke skulle sette seg fast i bakken. Om det skjedde stupte han kråke, og i noen små sekunder kunne han ikke lenger vite hvilken retning Trondheim lå. Andre hoggormer, de som ikke kjente Gorm, trodde han var overlegen og gikk med nesa i sky, men Gorm var bare en høflig og omtenksom overbitt orm.

(Linnosaurus)

En stille og solrik høstdag blant blåbærlyng og kantarell fant Gorm ut at han kunne invitere noen hjem til ormebolet sitt på høstfest! På den måten kunne han kanskje få seg noen venner. Han lurte på hva han skulle servere. Gorm er som dere allerede vet en hoggorm, og hoggormer har ikke tilgang på alskens deilige oppskrifter som ligger på internett. Men Gorm visste råd, han kikket rundt seg og så både kantareller og bær, det måtte selvfølgelig bli en soppsuppe, og noen bær til dessert.
Gorm satte i gang med å plukke sopp. En hoggorm har ingen armer, og kan derfor ikke bære en kurv. Men Gorm var heldigvis utrustet med et ekstemt overbitt og lange flotte tenner. Da han hadde plukket tennene fulle hørte han noen som kremtet bak ham.."

Hoggormen Gorm! Tegnet av Linnosaurus

(Krussetull)
Det var den gjeve Grev Løvenrev, som satt og spikket på en stokk.
Hva skal du med alle de delikatessene, ville Grev løvenrev vite.
–Jo, jeg tenkte jeg schkulle invitere noen på middag, men nå er jeg litt uchsikker på hvordan jeg skal få det til alene, sa Gorm litt sjenert.
–Nu har det seg slik at jeg sitter ikke her og spikker forgjeves. Jeg skal nemlig fyre opp et bål så jeg kan teste den nye wok-panna mi. Det var skikkelig hot med wok på midten av nittitallet skjønner du, men jeg har ikke hatt anledning til å teste den før nu.
–Oi, schå sScHhpennende sa Gorm. Spytt og klissete sikkel frådet ut av huggormmunnen hans. Det var ikke lett å snakke med så mye mat i huggtennene.
Grev løvenrev forsto at Gorm trengte tannpirker...»

Den gjeve grev Løvenrev! Tegnet av "Krussetull"

(Line Katrin Moe)
“..., eller snarere en tanngaffel, og tok straks til å spikke. Gorm selv syntes det hørtes spennende ut med wok og lente seg over pannen i påvente av hjelp. Så, mens reven gjorde klar tanngaffelen, var det det skjedde. Et blad fra blåbærene kilte Gorm i nesen…”

Illustrasjonen er laget av Line Katrin Moe

Bananmannemannen

2011-11-24T21:42:00.000+01:00

Jan Haudemann-Andersen. Hvem er han og hvorfor skal jeg bry meg?

At en person ikke vil ta ut pappaperm eller trille barnevogn er tydeligvis nyhetsverdig, og engasjementet på sosiale medier tyder på at folk lar seg provosere. "Hvilken kvinne ønsker seg en mann som tar pappaperm?", er det retoriske spørsmålet som sleives ut fra en ekte mannemann. Dette trekker han helt ut av egen rompe, helt uten hjelp fra slike bagateller som studier og fakta.

Dette preller vel av som vann på gåsa for Haudemann-Andersen, men pytt:

Lorentzen og Gullvåg skrev i en kronikk i Aftenposten at "småbarnsmødrene som har partnere som tar pappaperm, er mer fornøyd, og det samme gjelder fedrene selv".

"En forskningsrapport fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) viser en klar sammenheng mellom fordeling av foreldrepermisjon og senere omsorgsansvar for barna. Fedre som tar lang pappapermisjon tar et vesentlig større omsorgsansvar for barna etterpå, enn fedre med kort eller ingen permisjon."

Jan antar at kjæresten ikke synes det er noe problem at han er på jobb i stedet for å ta pappaperm. Det er godt mulig han har rett, min kjære ville nok satt stor pris på om jeg holdt meg unna hjemmet om jeg hadde hatt meninger som Jan.

At Jan Banan (husker ikke lenger etternavnet) ønsker å tilbringe tiden sin på kontoret, får være opp til han. Denne karakteren har vel uansett ikke politisk makt utover å få litt medieoppmerksomhet i ny og ne. Kanskje "ekskommunisten Audun L." kunne innført en liten straffeskatt for uintelligente uttalelser i media? Med inflasjonen i dumskap den siste tiden kunne det finansiert noen ekstra uker pappaperm for mange norske fedre som setter pris på tilbudet.

Selv gleder jeg meg til andre runde med pappaperm og har spart opp penger til en måned ulønnet permisjon for å få litt ekstra tid med min datter før barnehagestart. Ved å være tilstede og en god omsorgsperson håper jeg noen av mine verdier smitter over på min datter og mine omgivelser.

Gleder meg til mer av dette.

For ordens skyld: Det er fullt mulig å være såpass trygg på egen maskulinitet at å trille barnevogn ikke føles truende.

Julekortet

2011-11-17T21:43:00.000+01:00

Min kjære tenker på jul fra oktober, og da november kom var beskjeden "Vi må få tatt bilder til julekort, nå!". Det var noe med tonen i stemmen som fikk meg til å nikke samtykkende, selvfølgelig måtte vi ha julekort. Når jeg tenker meg om er det noe julete over venners barnebilder som henger i gangen. Jeg stoler på at mor vet best når det gjelder juleforberedelser, i min familie er høytidsforvirringen total. Da jeg vokste opp fikk vi påskeegg i julestrømpa.

Tilbake til julekortet. Den lille skulle i fokus, i juleantrekk og med finkjolen på. Det skulle vise seg at vår åtte måneder gamle jente med ekstrem oppdagelsestrang ikke hadde fokus på oppgaven med å sitte stille og være på sitt nydeligste og blideste i knipseøyeblikket, merkelig nok.

Pinsettgrepet + saueskinn = Spennende!

Far plasserer, og datter er allerede på vei bort fra utgangsposituren.

En myk dusk, artig.

Det nusselige nese-mot-nese-bildet. Så nære!

To økter med fotografering, to andpustne foreldre og to bilder som ble helt ok. Det mest ok blinkskuddet spares selvfølgelig til julaftens blogginnlegg.

HMS - Sikring av hjemmet

2011-11-11T08:30:00.001+01:00

Selvutnevnt ansvarlig for helse, miljø og sikkerthet i hjemmet, altså meg selv, merker at det blir stadig flere lumske områder for ei lita jente på oppdagelsesferd. Vaskemidler og annet snadder står utenfor rekkevidde, stikkontakter er plugget igjen og de i de nederste hyllene finnes stort sett kosedyr og leker.

Noen mente jeg var tidlig ute da jeg monterte "buret" til Selma før hun ble født. Dere som flira av meg etter innlegget "Selma skal i fengsel" hadde rett, jeg var nok litt ivrig etter å komme igang med hms-oppgavene mine.

Vår praktiske grind fungerer nå som sperre for vedovnen. Det er fortsatt rom for å gjøre feil, så en liten demonstrasjon er på sin plass.

Nå kan vinteren komme

Riktig

Feil

Lekebonanza

2011-11-09T22:01:00.000+01:00

"Less is more" er ikke et uttrykk som beskriver lekesituasjonen i heimen. Selma elsker å plukke frem hver eneste leke hun eier, og gjerne alt annet i gripehøyde som kan fungere som leketøy også.

Da en ung herremann sto i døråpningen i helgen med medbrakt moro i kofferten, var det tid for lekebonanza.

Selmas lekekamerat har nettopp kommet på besøk. I døråpningen vurderer Nikolai situasjonen nøye før kofferten pakkes ut!

Selmas motto:
"Det viktigste er ikke å leke med, men å være i samme rom med andre som leker. Sammen, men hver for seg."

Nikolais motto:
"Hum dum, Agga pang. Ing Ang Ååå. Makka Pakka, Akka Wakka Makka Pakka Mø!"

Den ene liker Makka Pakka, den andre Hopsi Daisy. Hva skal de snakke om, liksom? De har jo ingenting felles.

Fars motto: "Man er ikke ferdig før man har ryddet opp."

Gorm snoker videre

2011-11-06T20:17:00.000+01:00

Syv harde arbeidsdager på rappen, bryllupsplanlegging og litt lite søvn har holdt meg unna blogging noen dager. Men hva skuet mine mørkeblå da jeg tittet innom et lite øyeblikk; en fantastisk fortsettelse på historien om hoggormen Gorm.

Linnosaurus har virkelig tatt oppgaven med vandrehistorien seriøst. Hoggormen Gorm har fått et vakkert ansikt, og et nytt og spennende avsnitt har sett dagens lys her.

Hoggormen Gorm! Tegnet av Linnosaurus

Tusen takk for bidraget, Linnosaurus!

Dette er historien så langt:

"Da hoggormen Gorm ble født ved E6 retning Trondheim sprellet han slik hoggormer stort sett gjør når de blir født. Gorm var en fin og livlig hoggorm, men som ekstremt overbitt var han ikke som alle de andre. Han måtte åle seg med hodet høyt hevet for at hoggtennene ikke skulle sette seg fast i bakken. Om det skjedde stupte han kråke, og i noen små sekunder kunne han ikke lenger vite hvilken retning Trondheim lå. Andre hoggormer, de som ikke kjente Gorm, trodde han var overlegen og gikk med nesa i sky, men Gorm var bare en høflig og omtenksom overbitt orm.

Vinner av gi-borten

2011-11-01T23:01:00.000+01:00

Med mor som vitne trakk jeg vinneren av tøflene med en randomkalkulator. Det var til sammen 49 lodd som ble delt ut i kronologisk rekkefølge.

Gratulerer til Klissi som har bloggen Changing Rooms! Moro at det var en ny følger som vant tøflene.

Til dere som har lurt på mønsteret, det finnes her. Skulle jo ønske at alle vant, men tror neppe min kjære hadde gått med på å sy til alle.

Sove uten gråt

2011-10-31T22:09:00.002+01:00

Vi sto midt i hysj-metoden da jeg takket ja til å skrive om boka "Sove uten gråt" for Foreldremanualen.

Vår datter på sju måneder ville ikke sove, og gråt hver gang hun ble lagt i senga. Jeg hadde lest på internett og fått høre på helsestasjonen at nettene nå var pappas jobb, her måtte det beroligende trøsting og nattevåk til uten lukten av morsmelk.

Les hele innlegget hos Foreldremanualen.

Flink!

2011-10-30T11:59:00.002+01:00

Herregud, hvor flink du er med både armer og ben
Det er søren meg genialt hvordan du kombinerer dem

Ja du er flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink
Herregud, du er så flink og spesiell

-DeLillos

Står her og slapper av.

Vår lille datter bestemte seg for å ikke lenger sitte på gulvet ved siden av stolen. Uten noe hjelp (kun mor som heiagjeng og fotograf) reiste hun seg opp. Hun er flink, ja! I dag barnesikres det, for nå blir det liv fremover.

Siste sjanse for å delta på gi-borten i dag:

Eple faller ikke langt fra stammen

2011-10-27T22:25:00.000+02:00

Min mor kom endelig med en bunke babybilder fra da jeg var liten, og nå begynner jeg å skjønne hva hun mente med "det er noe med uttrykket som minner om deg som liten".


En frisyre som aldri går av moten

For ordens skyld, far til venstre og datter til høyre.

Hoggormen Gorm - En vandrehistorie

2011-10-24T22:03:00.003+02:00

Vansdrehistorien om Hoggormen Gorm oppdateres i dette innlegget:

(Steffens Pappablogg)
"Da hoggormen Gorm ble født ved E6 retning Trondheim sprellet han slik hoggormer stort sett gjør når de blir født. Gorm var en fin og livlig hoggorm, men som ekstremt overbitt var han ikke som alle de andre. Han måtte åle seg med hodet høyt hevet for at hoggtennene ikke skulle sette seg fast i bakken. Om det skjedde stupte han kråke, og i noen små sekunder kunne han ikke lenger vite hvilken retning Trondheim lå. Andre hoggormer, de som ikke kjente Gorm, trodde han var overlegen og gikk med nesa i sky, men Gorm var bare en høflig og omtenksom overbitt orm.

(Linnosaurus)

Hoggormen Gorm! Tegnet av Linnosaurus

Den gjeve grev Løvenrev! Tegnet av "Krussetull"

Illustrasjonen er laget av Line Katrin Moe

(Gunvor R)
.....og han nøs så kraftig at Grev Løvenrev ble beskutt med blåbær, bringebær, lyng og kantareller, han nesten så ut som et kratt der han stod. Da Gorm fikk summet seg så han opp på Løvenrev og lurte på hva som kom til å skje nå, for Grev Løvenrev kom fra et kondisjonert hjem og likte sikkert ikke å bli nyst på.

Illustrasjon av Gunvor R

Fortsettelse følger....

Historien om Hoggormen Gorm:

1) Send historien videre til en annen blogger som kan bidra med et par linjer, en tegning eller velge å ikke delta men sende utfordringen til en ny person.

2) Ikke skriv for mye, kun et par linjer eller et avsnitt holder.

3) Send historien videre til en du tror kommer til å synes det er gøy å bidra.

4) I høyre marg i bloggen min oppdaterer jeg hvor historien befinner seg til enhver tid, så hold meg oppdatert i kommentarfeltet.

Mitt liv som pappa

2011-10-23T22:57:00.000+02:00

Jeg sitter med min datter på en gammel lenestol stol utenfor en bruktbutikk i Markveien mens mor kikker på snurrepiperier. Selma har oppdaget knappen på jakka mi og fikler med den i noen minutter etterfulgt av litt prøvesmaking. Pinsettgrepet er på plass, og nysgjerrigheten er det heller ingenting å si på. Plutselig titter hun opp fra aktiviteten et lite øyeblikk, hele det runde ansiktet lyser opp når hun smiler. Å sitte på fanget til pappa og leke med en knapp er tydligvis det flotteste en jente på sju og en halv måned kan gjøre. Far er sprekkeferdig av stolthet.

Slike stunder er det mange av om dagen.

En høstdag på Løkka.

Fra å være en noe småstresset vordende far som leste alt han kom over av svangerskapslitteratur for å være godt nok forberedt, har pappalivet så langt vært en ganske harmonisk reise. Jeg føler meg komfortabel i papparollen, og utfordringene som dukker opp tas på strak arm. Jeg har oppdaget hva som er viktigst i livet mitt, annet blir bagateller.

Selmas nye gnom-smil, skuldertrekk, hikstende latter og strake sinna-armer får meg til å le hver dag, og hun går aldri tom for materiale. Hun får kjøre pappa-karusellen og sitte på skulderen mens hun ler høyt og blotter sine to fortenner. Hun kaster seg over badebaljen for å se hva som skjer når man tapper i vann og klasker hendene i alle overflater for moro skyld.

Pappa-karusellen

Å være pappa er fantastisk!

Sjokolade som babymat

2011-10-22T17:34:00.000+02:00

Det er ikke alltid like greit å vite hva vårt barn kan spise og ikke spise til alle tider. Anbefalinger og mat fra fy-lister er mange, og tidspunktene for når man kan introdusere hva er ikke alltid like greit å holde orden på. Sju måneder: Kylling og grønnsaker er greit, honning og fenalår må vi vente med.

På ferietur var plutselig utvalget barnemat noe anderledes enn hva vi er vant med hjemme, og hvem vet hva hirsegrøt egentlig heter på engelsk? Hyllemeter på hyllemeter med usunn barnemat møtte oss i supermarkedene, og tydeligvis er sjokolade helt vanlig å gi babyer.

Sjokoladegrøt for et variert kosthold?

Gnagekjeks for de første tennene.

Det er ikke rart alle statuene på Malta ser slik ut:

For mye sjokoladegrøt?

Puppen fungerte fortsatt fint, og kombinert med frukt, brødskalker og noen økologiske middager klarte vi ti dager uten sjokoladegrøt.

En plomme kan fungere som ball og som en del av frokosten.

En uforglemmelig rusletur

2011-10-19T22:56:00.004+02:00

Tærne sank dypt ned i den våte sanden og bølgene visket raskt bort sporene av to småbarnsforeldre med et lite vindu av tid til å være litt kjærester igjen. Besteforeldrene passet vår sovende datter, og vi følte oss trygge på at den neste timen kun ville være til vår disposisjon. En halv kilometer lang strand lå foran oss. Vi startet i ene enden og skulle gå til "evigheten" i andre enden.


En fin ruslestrand på Malta

Å finne tid til hverandre er ikke alltid så lett, selv ikke på ferietur. Før man vet ordet av det har man sovnet fullt påkledd klokka 21 på hotellrommet, eller brukt halvtimen man hadde ledig til å planlegge neste utflukt og hva som trengs å pakkes av mat, klær og bleier til stelleveska.

Husk solkrem!

Sjøgresset lå og tørket i strandkanten da vi nådde "evigheten", og vi fikk vasse utover istedet. Jeg er ingen utpreget badenymfe, og synes stort sett vannet alltid er noen grader for kaldt. Da vannet rakk til lårene og shortsen begynte å bli våt var det ingen utvei, det fikk stå til. "Vil du gifte deg med meg?", sa jeg da jeg satt meg på kne i sjøen.

Vannet er stort sett ikke så kaldt når man først har dukket under, og det salte middelhavet smakssatte opplevelsen av å bli forlovet. Vi gifter oss i 2012.

Nyforlovede.

Vår datters utvalgte

2011-10-15T21:59:00.003+02:00

Popeye Village der filmen om Skippern ble spilt inn på 80-tallet.

I Popeye Village på Malta får Selma velge seg en suvenir fra besøket. Det var figurer fra hele Skipperns univers der, men valget falt på en glisende type med smultringskjegg, en sleskefant og kvinnebedårer - Brutus. Vår datter begynte å humre da hun fikk øye på Brutus, og det tok ikke lang tid før latteren satt løst. Brutus fikk bli med oss hjem.

I Sydenland er ikke folk blyge, og vår lille jente skal alle prate og dulle litt med. Kelnere, folk i heiskø og forbipasserende, alle vil ha en liten kikk inn i vogna for å se om det er et våkent barn der og hvordan det ser ut.

Med Selma i bæresele ble det rom for en liten spøk. Vår nye venn tok Selmas plass i vogna, og folk skvatt til da de tittet over kanten og fant en skjeggete krabat med verden største smil der. Mor alene i heisen med Brutus da far dro i forveien med datteren på magen krevde dog en liten oppklaring. To forvirrede middelaldrende kvinner med særdeles svake engelskkunnskaper ble nok allikevel stående alene igjen i heisen å tenke, ”hun der har det tippet over for”.

Velkommen til vår lille familie, kjære Brutus.

Gøy at folk deltar på gi-borten, det er noen tøffe tøfler.

Gi-bort

2011-10-09T22:16:00.000+02:00

Bloggen har rundet 50.000 sidevisninger. Er det noe jeg har lært av å lese andres blogger så er det at en give away, en gi-bort, er på sin plass ved slike anledninger. Jeg synes det er ekstremt stor stas at dere leser bloggen og kommer med tilbakemeldinger, takk til dere alle!

Bak symaskinen brummet mor for noen dager siden i takt med maskinen, dypt konsentrert før hun utbrøt ”Du kan gi bort noen av disse?”, og lirket frem en lekker liten barnetøffel i kordfløyel. Ingen tvil, dette blir en fin-fin gi-bort. Med sytråd i nesa gliste Selma og blottet begge tennene, hun var enig.

I bloggverdenen finnes visse normer for gi-borter, så jeg kjører på med følgende regler:

1 lodd: kommentar

2 lodd: kommentar og følger

3 lodd: Kommentar, følger, lenke på din blogg (bruk gjerne bildet øverst som lenke)

4 lodd: Kommentar, følger, lenke og legge meg i din bloggroll

Har du ikke egen blogg, kan du kommentere som anonym og legge ved din e-mail adresse.

Et lite hurra for dere lesere er på sin plass, hurra! Dere gjør det ekstra gøy å skrive.

Fra øresus til palmesus

2011-10-07T23:28:00.000+02:00

En gigantisk dings? Check!

Solfaktor 50? Check!

Pass? Check!

Ti dager bort fra høylytt rock, skjemaer og møter. En uke oppspart ferie og noen dager avspasering skal nytes under palmer, på stranden og i vannet. Malta, here we come!

Tirsdagspappa

2011-10-04T22:57:00.000+02:00

I dag kunne jeg endelig være en slik far jeg ønsker å være igjen. Fem timers sammenhengende søvn gjør underverker, og da Selma våknet klokka 05.30 hadde hele vår lille familie noen av de hyggeligste timene vi har hatt sammen. Vi ble en familie med overskudd, og vi fikk oppleve Selmas fantastiske morgenhumør uten å være for trøtte til å aktivt delta.

På oppdagelsesreise fra stua til gangen.

Jeg spoler litt tilbake. Å være pappa i full jobb står litt i veien for ambisjonene om å være mye tilstede i min datters oppvekst. Når natta er vanskelig med mange oppvåkninger og legging ikke går som en lek, slik det har vært den siste tiden, blir det lille vinduet med kvalitetstid så viktig. Noen hverdager har jeg vært gretten om morgenen og datteren gretten om kvelden, dagene har forsvunnet uten at pappabidraget har vært av høy kvalitet. Velkommen dårlig samvittighet.

Jeg har lenge tenkt at jeg ville forbanne kveldsjobbing når jeg ble far, kanskje jeg til og med ville hytte litt med neven. Men å begynne på jobb klokka 14 på tirsdager har utvilsomt sine fordeler. Tirsdager er Selma-og-pappa-tid. Vi har stått opp sammen, lekt, bakt brød, spist frokost med mamma, sovet to ganger, vært på trilletur og handlet tirsdagsgaven på Sprell. Alt dette før jobb. Jeg digger å være tirsdagspappa.

Tirsdagsgaven i dag var sjokoladebrune støvler fra Sprell. Det er alt for tidlig med støvler siden Selma ikke kan gå ennå, men dette er fra pappaen som kjøpte Brødrene Løvehjerte mens Selma lå i magen til mor. Bedre føre var.

På eget rom

2011-10-02T23:28:00.000+02:00

Gutterommet er okkupert! Frem til før helgen hadde jeg et sted å trekke meg tilbake til, et lite rom med edb-maskin, interweb og flat fargefjernsyn. Dit gikk jeg for å blogge, smurfe på nett, og for å slippe unna lyden av symaskin og all bannskapen den fører med seg.

Ei lita jente som veier like mye som det Ryanair tillater som håndbagasje har tatt min plass, men selvfølgelig skal Selma ha eget rom. Hun trenger en hule for seg selv, med mor og far rett rundt svingen om det skulle være noe.

Mor har laget dørskilt.

Vi pusset opp litt igår, og denne natten blir den første på barnerommet for vår datter. Ikke alt er på plass på veggene, men det er såpass koselig at det lett kan forsvares at ei flott lita jente sover der.

Selma sovnet på innflyttingsfesten!

Nyt ditt nye rom, Selma.

1. oktober, time for time

2011-10-01T22:39:00.000+02:00

Klokka sju:
Det er lørdag, jeg fikk sove til halv sju. Det tok en halv time å gni søvnen ut av øynene og komme på at jeg skulle ha et time-for-time-bildeprosjekt i dag. Dagen skulle starte så fint med et rykende ferskt hjemmebakt brød, en høykarbodiett, men brødet så ikke ut som det skulle. Det smakte godt, så den lite estetiske formen ble fort glemt.

Klokka åtte:
Selmas morfar skulle hjelpe til med å tapetsere en kortvegg på barnerommet i dag. Vår datter skal straks få eget rom, og da må selvfølgelig pyntes til fest. Et før-bilde tas.

Klokka ni:
Selma får gnage på mobiltelefon etter to pupper til lønsj. Ja, det er lønsj klokka ni når man er oppe før sola. Fortsatt i pysjen, det er tross alt helg.

Klokka ti:
Klar for besøk!

Klokka elleve:
En kaffetår før arbeidet begynner, og Selma virker noe overrasket over hva hun blir fortalt. "Jasså, skal vi til Syden om en uke, hvor er Syden?". "Morfar kommer fra Porsgrunn, mon tro om det er Syden?"

Klokka tolv:
Som alle vet kan tapetsering føre til samlivsbrudd. Det er for mye følelser involvert i prosessen, og med tidspresset man er under før limet tørker, blir det fort amper stemning. Klok av skade er morfar invitert med, han har vært ute en vinternatt før.

Klokka 13:
En av oss sægger visst!

Klokka 14:
Tid for and, angrip! Det må alltid være en leke på bordet før mat, helst noe som holder på oppmerksomheten i over ett minutt.

Klokka 15:
En rusletur på Grønland, da er det tid for å sove. Som vanlig sovnes det fremoverlent.

Klokka 16:
Når man har besøk langveisfra må man vise Oslo frem fra sin beste side, for tiden er det visst operaen. Finkultur for Grønlandsfiffen!

Klokka 17:
Forretten i dag var froskelår.

Klokka 18:
En liten tur på basaren for å handle presang til en to uker gammel Oskar. Selma var i dinglehumør.

Klokka 19:
De velkjente leggerutinene inkluderer litt Drømmehagen. God natt, Selma!

Klokka 20:
Jeg beundrer verket, er faktisk veldig fornøyd med arbeid og tapet. Jeg tar rommet om ikke Selma vil flytte inn.

Klokka 21:

Man er ikke ferdig før man har ryddet opp. Mor har kastet, ryddet og båret opp på loftet, men noe gjenstår til morgendagen.

Klokka 22:

Slapper av, stirrer i taket.

Klokka 22.30:

Blogger om 1. oktober. God natt!

Homo erectus - Det oppreiste menneske

2011-09-28T21:02:00.000+02:00

For få måneder siden lå vår lille jente på magen og sprellet. Hun hadde rullet over fra rygg til mage og var tydelig frustrert over situasjonen hun hadde havnet i. Selve rulleprosessen var stas, men mageleie var lenge et uventet og uønsket resultat av rullingen. Da gråt hun helt til hun ble plukket opp, noe som tok ca to sekunder.

Selma nærmer seg syv måneder. Hun åler seg frem, klasker lankene i tregulvet og trekker seg mot alt som kan gnages på. Hun sitter oppreist uten støtte så lenge det ikke skjer noe spennende bak henne, og om hun har interessante nok leker fremfor seg, for eksempel et brilleetui, sitter hun i dyp konsentrasjon og fikler i mange minutter.

Vi er evolusjonens foreløpige høydepunkt, utviklet og tilpasset gjennom millioner av år. Det er storslagent og majestetisk, fra stjernestøv til oppreist menneske. Vårt oppreiste lille menneske trenger nå litt hjelp til å komme seg i oppreist positur, og senga er god å klamre seg fast til.

Selma står på egenhånd i senga, de andre på bilde kjenner jeg ikke.

Presisering

2011-09-26T21:10:00.000+02:00

En kjernesunn kjernefamilie? Kanskje ikke.

Det kan være mitt innlegg om hjemmelaget barnemat til Foreldremanualen ga et noe skjevt bilde av våre matvaner.

En presisering er på sin plass; Ikke alt vi spiser er hjemmelaget og med ferske råvarer. Vi bor tross alt på Grønland, med ferdigmat på hvert gatehjørne. Deilig shish kebab i nanbrød til 25 kroner. Ferdig middag i plastbeholdere og aluminiumsfolie, rett i magen på en, to, tre.

Lam et-eller-annet, sterk som rakkern.

En rull på tur ble raskt en tradisjon!

Det er Selma som spiser sunt, foreldrene glimter bare til iblant.

Pjusketrollet

2011-09-24T19:55:00.000+02:00

I en hytte ved Tuddal hadde en familie på tre vanskeligheter med å sove. Den minste nesen hadde begynt å renne, og feberen var kommet luskende. En runde babysang med rundt femti "snørrunger" tidligere i uken ble raskt pekt ut som syndebukk for spredning av forkjølelsen som nå herjer ei pjusk lita jente på fjelltur.

Om morgenen hadde feberen fått fotfeste. Immunforsvaret jobbet på høygir. Øyne og nese rant, og den lille orket ikke annet enn å hvile hodet på pappas skulder.

Litt kos hjelper, men det gjør jaggu pinex for småbarn også. En time etter den febernedsettende pillen var humøret igjen på plass, snørrproduksjonen hadde avtatt og øynene var mindre blanke. Med datteren pakket inn i ny ulldress våger mor seg ut i fjelluften, og for å hjelpe immunforsvaret tok Selma seg en høneblund.

To fjellgeiter

Leggeprosjektet har fått seg et skudd for baugen, for med nye omgivelser og pjuskt barn er det unntakstilstand og gråt igjen. Men vi kan jo ikke bare være hjemme når det er så deilig på tur.


Tuddal

Selmas oldemor

2011-09-22T21:02:00.000+02:00

Hvor mange 83-åringer ville lagt seg langflat på gulvet for å komme på nivå med oldebarnet? Min farmor og Selmas oldemor gjør slikt, ikledd finstasen og uten tanke på om hun kommer seg opp igjen.

Selma og Oldemor.

Oldemor ler mye og høyt. Hun er raus og vennlig i samtaler med pønkere eller på en kopp te hos tamiler i blokka der hun bor. En liten prat med tiggere i sentrum, hvorfor ikke? Alle er inkludert i hennes verden.

Selmas fine oldemor!

Gjenbruk

2011-09-19T22:15:00.000+02:00

Den lille loftsboden i bygården på Grønland er iferd med å fylles opp av klær og utstyr vår seks måneder gamle datter har vokst fra. Til og med en søppelsekk med bleiepakker i ymse størrelser har funnet veien til boden. Det er noe magisk ved loftet, som om eskene og sekkene der er et løfte om en liten bror eller søster en gang i fremtiden. De fantastiske første seks månedene med vår datter forseglet med brun teip.

Ut med størrelse 68 og inn med 74. Det kan da ikke være lenge siden vi la bort størrelse 62? Vi rakk å bruke noe av klærne før det havnet på loftet, og av en eller annen grunn fikk vi aldri brukt den babyrosa kjolen med blonder. Underlig. Bort med det gamle, frem med tannbørste, sportsvogn, drikkekopp og strømpebukser med sklisikre knær og tær, her blir det liv.

Men hva gjøres med klær og leker som vi ikke kommer til å bruke igjen? Fattighuset i Oslo har tatt imot noen poser med klær vi ikke har bruk for.

Det er fullt på lageret i disse dager, men på Facebook-siden kan man få informasjon om lagerbeholdningen.

I tillegg står 1.700 UFF-containere plassert rundt i hele Norge. Her kan man levere inn klær og sko som er rent, og din støtte går til utviklingsprosjekter som utdanning, landsbyutvikling, jordbruk og helse.

Finn din nærmeste UFF-boks - ring 918 11 089.

Fretex tar også imot brukte klær. Frelsesarmeen står bak, og overskuddet går til deres sosiale prosjekter. Som god ikke-troende har jeg litt problemer med organisasjonens holdninger til homofile og foretrekker derfor det sekulære alternativet, meg om det.

Loppemarked og arv er selvfølgelig også gode alternativer, og som en bonus er gjenbruk miljøvennlig. Kjenner du flere gode saker som bør nevnes i denne sammenhengen?

Alene hjemme med Selma

2011-09-18T15:07:00.000+02:00

Selma og jeg har vært alene hjemme fra lørdag formiddag til nå. Mor har tatt et velfortjent feriedøgn på hyttetur med venninnene, og har latt mann og barn få tid hjemme til å surre litt uten henne. SurrSurrSurr!


Besøk av Amelie (kusine) og tante Linn.

Det er fullt i Oslo på lørdager. En trilletur i sentrum er risikosport når man har en datter som kun vil henge over kanten på vogna. Sikkerhetsselen holder henne tilbake, men vingespennet er for stort for bykjøring. Jeg er i konstant alarmberedskap og finner fort ut at sidegater får duge inntil vi kommer oss til bakgården på Bare Jazz.

Et flaskemåltid nytes i det stille, og to blå øyne stirrer opp på meg under hele prosessen. Jeg blir til gele et lite øyeblikk og ber tante Linn til å ta et bilde av seansen. Bildet sendes til mor som plutselig savner oss.

En liten pause fra bylivets kjas og mas.

Middagsmos, sviskemos, hirsegrøt, morsmelk og brødbiter med leverpostei. Noe må tines, noe må varmes og leverpostei må tydeligvis smøres utover veggen. Det går litt surr i når ting skal tines, og iblant blir noe litt for varmt, men stort sett blir ikke ventetiden så lang i barnestolen. All ventetid benyttes til å påpeke at det ventes.

Uttrykket innhalere maten blir tatt bokstavlig under kveldsgrøten. Selma blir så ivrig at det går litt skeis. Det hostes og harkes, men etter en liten pause er vi klare igjen. Grøt i øret, nese, hals og øyne, men også nok mat i munnen og på klærne til at det kan defineres som et vellykket måltid.

Vi hadde ikke tid til smekke.

En god natt og en morgen som startet klokka fem med å varme opp litt melk til en pludrefant. En halvtime soving i ny og ne. Leking på matta og kosing med pappa, og plutselig var mor på plass igjen. Det er fint å være Selma og pappa, men aller best å være tre.

Du-formen, ikke alltid en suksess

2011-09-16T21:17:00.000+02:00

I dag kom endelig boka "Sove uten gråt" i posten. Med to litt kjipe legginger på rappen, kjennes den fin ut mellom hendene.

Jeg merker straks jeg åpner boka at dette kan bli en liten prøvelse for en engasjert far. Du-formen er ment for lesere med melk i puppene og evne til å føde barn, ikke for en herre med hatt. Jeg får bite det i meg siden boka egentlig er skrevet for et amerikansk publikum, og som vi alle vet er mennene "over there" bare opptatt av baseball, store biler og håndvåpen. Det har jeg sett på film.

Allerede første setning forteller hvor landet ligger.

Det viktigste er tross alt en fin innsovning for vår datter, jeg biter tennene sammen.

Selma sover søtt

2011-09-14T22:36:00.000+02:00

Prosjekt SoveSelma, dag fire (les også del en og del to)
Leggeprosjektet var nær å bryte sammen. Det kokte i topplokket etter en lang halvtime med kraftig motvilje mot å sove. Datteren hadde gnidd seg i øynene, røsket i ørene sine og blottet to hvite undertenner under kveldsgråten, og foreldrene hadde kjent på frustrasjonen over å ikke merke tegn til bedring. Sa ikke helsestasjonen at det kom til å bli verre før det ble bedre? Jeg husket ikke, jeg var for opptatt av vaksineforberedelser.

"Jeg trenger litt luft!", fortalte jeg mor da Selma endelig hadde sovnet. En vandretur i øsende regn ned til Asylet på Grønland og en liten time med med avisa ble oppvarmingen til en natt med lite søvn for alle tre, og en morgen som startet litt over fem. Troen på hysj-metoden var ikke lenger like sterk, og alternativer ble vurdert. Dagen etter hadde jeg planer om å hente en engelsk versjon av boka jeg skal få tilsendt "The No-Cry Sleep Solution", men valgte heller korteste vei hjem fra jobb i døsig tilstand. Ny legging.

Dag fem og seks
Suksess! Dag fem ble rundet av med ti minutters legging og en god søvn nesten hele natten gjennom for både mor, far og datter, noe som må kalles en kraftig forbedring. Vi var villige til å gi metoden enda en natt, og med kun fem minutters klaging under legging i dag føler jeg meg som en million dollar og verdens beste pappa. Den alkoholfrie ølen sprettes. Det er mulig feiringen har startet for tidlig, men det ser ut til at vi har klart å finne kveldssøvnen.

God natt!

Selmas enorme familie

2011-09-12T23:02:00.006+02:00

"Koko! Steffen, er du der? Nå må jeg snart få treffe barnebarnet igjen!", lød det fra telefonsvareren. Det hadde jaggu gått fire uker siden sist min mor fikk hilse på barnebarnet allerede.

Storfamilien har sine fordeler, men når Selma har fire bestemødre, to bestefedre, tolv onkler og tanter og to oldemødre, er det vanskelig med kvalitetstid til alle. Stort sett løses dette med "visningsdager" der mange møtes samtidig, og iblant korte kaffebesøk.

Bestefar er innom, og Drømmehagen er favorittprogrammet hans.

Før jeg ble far humret jeg litt i skjegget da et vennepar måtte hjem til klokka halv sju fordi sønnen måtte sove. Det skulle ikke ta lang tid før de samme begrepene ble innført i denne familien. "Leggerutiner, hun trenger faste rammer!", en mantra for småbarnsforeldre. Man kødder ikke med leggerutinene. Besøkstid er nå mellom fem og seks på onsdag og torsdag, og før seks i helger jeg ikke jobber.

Men jeg er enig, det er lenge siden nå. Hva med lørdag, kjære familie! Åpent hus fra 12 - 16, dere tar med kake!

Skribent for Foreldremanualen

2011-09-10T21:15:00.002+02:00

Ni timer som lydmann blant lokalpolitikere på vervetokt, trubadurer med dansebandrytmer på minidisk (hvem bruker minidisk i 2011?), psykisk utviklingshemma på jakt etter taletid i hvilkensomhelst mikrofon, min mor som pirker meg i ryggen med en krykke, og rett hjem til datter med innsovningsvansker. Slik var min dag i dag, full av fart og spenning.

Men det er flere timer igjen av dagen som må fylles med noe artig, derfor har jeg blitt fast skribent for Foreldremanualen. Siden jeg har funnet ut at skriving er gøy, gleder jeg meg som min gravide frøken gledet seg til gulrotkake. Som første pappaskribent skal jeg levere fra meg noen tanker i ny og ne, stas.

Jeg tror egentlig ikke at stjernene beveger seg for meg personlig, men iblant kan man jo lure. Første mail fra Foreldremanualen lød som følger: "Er det noen av dere som kunne tenke dere å anmelde denne boken?"

Selvfølgelig vil jeg det! Det er min datters søvn som opptar meg mest om dagen, herreminhatt som jeg trenger den boka. Den skulle helst ha kommet i går, men jeg får prøve å vente til postmannen leverer. Inntil videre fortsetter soveprosjektet vi har startet på, synes det var merkbart bedre i dag.

Jeg blir glad for tips til hva jeg kan skrive om til Foreldremanualen. Har du noen?

Sov, lille venn! Vær så snill?

2011-09-09T23:36:00.004+02:00

Del to av prosjekt SoveSelma.

To kvelder med ymse varianter av "Sssshhh" og utallige forsøk på å legge min datter i sengen uten mors dunderpupp er faktisk mer slitsomt enn jeg trodde det skulle bli. Barnegråt har en egen evne til å suge all livsgnist ut av deg, som kryptonitt mot supermanns superkrefter. Jeg forstår plutselig hvorfor helsesøster så på meg med "stakkars deg"-blikket.

Det tar omtrent en halv time med legging og trøsting før Selma sovner, men det positive er at den desperate gråtingen stopper hver gang jeg plukker henne opp og holder henne inntil meg. Hun våkner dog ofte i timene etter hun har sovnet. De siste gangene hun har våknet har det heldigvis holdt å legge hånden på magen og hodet hennes slik at hun sovner igjen.

Håndklepølse og skinnfell, et leggetips verd et forsøk.

Selvfølgelig valgte vi "Prosjekt SoveSelma" i den mest hektiske perioden på jobb. To større arrangementer krever rigging og full konsentrasjon, og i mellomtiden er mor hjemme og jobber med å få datteren til å sove uten innsovningspupp på dagtid. Hun sliter også.

Vår datter er heldigvis verdens blideste om morgenen og når jeg kommer hjem fra jobb, det gjør det lettere å holde på med "hysj-metoden" noen dager til. Pappa er fortsatt en trygg havn og en artig skrue!

Tusen takk for sovetips, det settes pris på.

Prosjekt SoveSelma

2011-09-07T23:09:00.001+02:00

Det er tid for forandring. Selma nekter å sovne om det ikke er ved puppen til a´ mor, og altfor lenge har vi vært litt "snille" og hentet frem melkestasjonen for husfredens skyld. Det er på tide å kutte innsovningspuppen, spesielt siden vår datter våkner og gråter i halvsøvne fem til ti ganger før vi endelig får lagt oss.

Høneblund på dagtid har også blitt vrient, men å sove på pappa går greit etter en del vugging og synging.

På seksmånederskontrollen i dag fikk vi bekreftet at vår datter er stor, frisk og fin, og siden hun er i godt humør om dagen er det ikke noe som feiler henne utover lakenskrekk og ettergivende foreldre. Helsesøster mente derfor at det vil være både lurt og riktig å kutte innsovingpupp og nattamming nå.

Problemet er at den desperate kveldsgråten har fått overtaket, og nå er det ikke lenger mulig å bysse i søvn uten hysterisk gråt og veiving med armer. Vi starter i morgen med prosjekt SoveSelma, sammen skal vi finne søvnen.

Selma har fortsatt faste leggerutiner som inkluderer grøt, drømmehagen, pupp, bad, pysj og tannpuss. Smokk vil hun ikke lenger ha, og hun finner heller ikke trøst i tommelen når gråten tar overhånd.

Mor dunster av morsmjølk, og jeg tipper lurepupp kun vil provosere ei trøtt lita jente. Avvenningen blir fars jobb. En gråtekur (Ferber-metoden) høres for brutalt ut, så i en uke skal jeg teste "håndklepølse med skinnfell" kombinert med "hysj-metoden". Mer om dette i morgen.

En tidsreise

2011-09-06T08:47:00.001+02:00

En ekstrremt trøtt morgenfar med sin datter på fanget leter etter den minst krevende morgenaktiviteten. Det er for tidlig for de store utskeielser, jeg trenger en aktivitet som ikke krever annen påkledning enn underbukse og en kaffekopp. "Brannmann Sam, du kan stole på han" er som vanlig klistret til hjernebarken, og Nrk Super på nett er leverandør av godsakene.

Noe av det fineste fra min barndom lyser mot meg idet jeg gnir søvnen ut av øyekroken. Alf Prøysens barnesanger. Selvfølgelig vil jeg dele "Teddybjørnens vise" med min datter, men at vi skulle få en nydelig animert video med på kjøpet var uventet.

Det er en merkelig følelse å bli revet tilbake i tid. Med en gang jeg hører disse låtene er jeg tilbake på tidlig 80-tallet med min far, en alenefar med Prøysen-kassett i bilen. Det er en rusten, hvit volvo 240. Pappaen har kordfløyel, halvlangt hår og skjegg, og sønnen har fine cherrox og livretten hans er poteter med brun saus. Jeg har ofte tenkt på bilturene som røykfylte, lange og kvalmende, men plutselig dukket en god følelse opp; Alf Prøysens viser og bilbingo, min fars gode forsøk på å underholde en bilsyk sønn.

Sjekk ut sangene på http://nrksuper.no/super/tv/vis/?pro=2248, en herlig tidsreise.

1/2-årsbursdag

2011-09-02T11:19:00.000+02:00

Vårt vakre lille vesen er et halvt år gammel i dag, hurra!

Hun trengte et hus der lekene kunne bo, og plutselig sto det et lilla fint hus fra Sprell ved lekematta.

Gratulerer med dagen, Selma!

Heia barneombudet!

2011-08-31T23:03:00.000+02:00

Et nyfødt barn. Ti små fingre og ti små tær, en perfekt liten skapning. Et mirakel. Det er forsvarsløst og i foreldrenes makt. Hvordan noen kan holde et nyfødt barn og tenke "her må det skjæres av deler av kjønnsorganet", er for meg absurd.

Til Adressa.no i dag sier barmeombud, Reidar Hjermann, at omskjæring av gutter bør aldersreguleres. "–Vi ønsker ikke at barn skal utsettes for ikke-medisinske inngrep. I den grad de skal bli omskåret, må de få en anledning til å gi sitt samtykke, i en alder som er rimelig, sier Hjermann."

Hos jøder skjer ritualet på barnets åttende levedag, og de fleste muslimer omskjærer guttebarna som babyer. Barneombudet foreslår en aldersgrensene på 15 eller 16 år. Etter norsk lov har en 15-åring rett til å bestemme over religiøse forhold, mens 16 år er den helserettslige myndighetsalderen.

Leder av rådet for legeetikk mener barn unødig utsettes for smerte og risiko for komplikasjoner, når de omskjæres. "–Dette er et medisinsk unødvendig inngrep, med fare for komplikasjoner, og det gjøres på en person som ikke kan samtykke, nemlig et guttebarn, sier Trond Markestad til NRK Brennpunkt."

Jeg mener at foreldres religionsfrihet ikke bør gå foran barns rettigheter, for hvor setter vi da grensen?
-I visse kirkesamfunn har kristne påberopt seg guddommelig rett til å kunne utøve fysisk avstraffelse av sine barn.
-Jehovas vitner ønsker å nekte sine barn blodoverføring.
-I visse muslimske miljøer praktiseres kjønnslemlestelse av jentebarn.
Disse eksemplene på religiøst vanvidd har vi lover mot i Norge, og det er på tide at omskjæring av guttebarn føyer seg inn i rekken av forkastede steinalder-ritualer. Jeg heier på barneombudet.

Grønland rundt i åpen kjerre

2011-08-29T22:57:00.000+02:00

Vår snille, lille venn vokser raskere enn sin egen skygge. Hun er straks et halvt år gammel og trenger et transportmiddel tilpasset sine interesser, glaning og sitting. Allerede etter fem måneder ble vogna for trang, og litt tidligere enn planlagt ble vi nødt til å bytte til sportsvogn.

Denne ble brukt i nesten fem måneder, vognbagen har nå havnet på loftet.

På med sportsdelen, og vips - en cabriolet. (Bildet er lånt fra emmaljunga.com)

Selvfølgelig var det ikke bra nok å sitte litt tilbakelent i saueskinnet, her skal den nysgjerrige henge over alle kanter som kan henges over. Den eneste akseptable måten å tilbringe tid i vogna er fremoverlent, og vi som foreldre må bare godta at det er måten å komme seg rundt uten sirenene på.

En ekstremt fornøyd frøken!

Barnevogna, en Emmaljunga City Cross, har så langt vært helt strålende. Den bæres opp og ned trappene til andre etasje, går enkelt inn i bilen og er lett å manøvrere i en livlig bydel i Oslo. Jeg skrev om valget av barnevogn i innlegget "Brun og fin på fire hjul".

Be Safe

2011-08-28T17:49:00.000+02:00

"Hold dere fast! Nå smeller det!". En av bestemødrene forklarer hvordan det var på familieutflukt med bilen da hun var liten. Datidens barnesikring var et rop fra førersete om at de kom til å kræsje, noe de gjorde ca en gang i året. I tillegg kunne bestemor fortelle at hun og tvillingbroren lå bak i en stasjonsvogn sammen med verktøyet til far da de var små nurk.

Jeg spør min far hvordan jeg selv ble sikret i bil da jeg var liten. Selvfølgelig husket han ikke det, men noen av barna hans har visstnok sittet i et barnesete en gang i tiden. Min far er ikke så opptatt av detaljer.

Min far tror han kjørte en Amazon.

Vi har brukt et bilsete fra Emmaljunga som passer til vogna vår, et bilsete Selma har vokst ifra. Det skal visst fungere opptil 13 kilo, men vår datter la bilsetet for hat da hun ikke likte å ligge lenger. Å ligge spent fast når man egentlig vil opp og titte seg rundt, det kan gjøre noen og enhver gretten og utålmodig.

Fungerte fint i ca tre måneder.

BeSafe iZi Combi X3 Isofix høres ut som en coctail av medisiner, men det er det klingende navnet vårt nye bilsete bærer. En våt drøm for hms-ansvarlig. Tre tusen fem hundre spenn hos den lokale forhandleren. Setet skal være supert opp til 18 kilo, og fungerer fremover- og bakovervendt.

BeSafe og så videre.

Det var overraskende greit å montere setet bakovervendt, og datteren ser ut til å sitte veldig stødig i det. Hun kommer høyt opp og får tittet ut av vinduet, noe som er alfa og omega for en nysgjerrig liten frøken. Hun titter ut, leker og sover fint der hun sitter, og kun noen runder med kjedsomhetsgråt fikses med ammepauser, allsang og en mor som sitter i baksetet og lager grimaser.

Hei, hvor det går. Ikke lett å holde kameraet stødig.

Det var en gang et B-menneske

2011-08-25T22:54:00.001+02:00

Å være B-manneske er ikke en permanent tilstand, å bli far får en fra B til A i rekordfart. Klokka er snart ti og jeg sitter og myser allerede. Jeg vet jeg skal opp et par ganger i natt, og i seks- syvtiden imorgen er det tid for å møte den nye dagen med et smil. Jeg har ikke noe valg, om morgenen er bare å lure hjernen til å tro at den er uthvilt. Hompetitten-hompetatten, pappa er våken.

Vi tester ut nye soverutiner, noe som ser ut tilå ha en positiv innvirkning på hele husstanden:
- Mor er biologisk programmert til å våkne av alle smågrynt eller tunge pust fra barnet. Mor plasseres på sofaen i stua.
- Far er visstnok ikke programmert til å våkne av bagateller, og noen påstår at han snorker i tillegg. Far blir på soverommet sammen med sin gryntende datter.

Resultat etter fire dager:
- Far må opp et par ganger om natten for å levere sultent barn til sin mor, men sover omtrent like godt som før.
- Mor må ta frem godfóret et par ganger om natten, men sover mye bedre uten å alltid være i panikkmodus.

- Datteren virker fornøyd med ordningen, hun er snart moden for å sove på eget rom.

Intervju med Selma

2011-08-22T10:42:00.000+02:00

Hva er de fem tingene du liker best å gjøre?

- Sitte i bæreselen, herreminlue så mye spennende det er å se på! Det morsomste er når fremmede kommer og prater til meg. Jeg henger jo bare og dingler, men det er visst moro for folk. Noen ganger leker jeg at jeg går.

- Bade på Tøyenbadet og i badebalja. Det er veldig gøy, men iblant når jeg deiser til vannet med hånda spruter det vann opp i øyet. Det går jo greit, men den beste tiden er når jeg ikke har vann i øyet.

- Sitte i tripp trapp-stolen og gnage på leker mens jeg ser mamma lage barnemat med den nye kjøkkenmaskinen. Jeg kan gnage på giraffen Sophia, biteringen eller en tøyelefant. Gnager egentlig på alt jeg får tak i, men de tre tingene gnager jeg mest på.

- Bli båret tett inntil pappa mens han går frem og tilbake i gangen og synger Brannmann Sam-sangen, da koser jeg meg så voldsomt at jeg ofte sovner. Det som er litt rart er at han synger mens han holder meg for øret. Hmmm, jeg liker brummingen ihvertfall.

- Jeg elsker å se på Drømmehagen før jeg skal legge meg. Hinkel Pinkel og Hopsi Deisi er mine favoritter, når de synger sangene sine ler jeg høyt og kaster meg fremover i vippestolen.

Hopsi Deisi på tv,

Hva er de fem tingene du misliker mest å gjøre?

- Ligge i vogna. Jeg pleide å like det, men nå er det ikke noe gøy lenger. Å ligge på ryggen og stirre er ikke det samme som det var før i tia, da jeg var liten. Kjedelig!

- Kle på meg. Jeg kaster meg unna for å slippe å kle på meg. Det er greit med bleia, liksom, men det tar så grusomt lang tid med alle disse klærne. Jeg tipper jeg ikke kommer til å like å kle på meg før jeg blir tenåring.

- Se på konglene i Drømmehagen, det blir for dumt og kjedelig.

- Sove lenge om morgenen. Det slutta jeg med for over en måned siden, omtrent da jeg begynte å legge meg tidligere.

- Drikke vann. Dette er kanskje kontroversielt, men jeg vil heller bade i det enn å drikke det. De, mamma og pappa (red.anm), har prøvd med tre forskjellige drikkekopper i tillegg til flaske, jeg snurper bare igjen truten.

Pappa ga opp å gi vann og spilte heller hinkel pinkel-sangen, jeg dirigerer.

Hva er din favorittmat?

- Hjemmelaget sviskemos og søtpotetmos. Stort sett alt jeg får er hjemmemost. Også elsker jeg pupp, selvfølgelig.

Mammas hjemmelagde søtpotetmos.

Hva har du på nattbordet?

Jeg har Lille larven Aldrimett og Jungly Tails, en bok om jungeldyr. Larven Aldrimett spiser sure plommer og sprø pærer, det er derfor han blir en sommerfugl. Lurer på hva jeg blir av sviskemos?

Har lest dem flere ganger, de er så spennende!

Uorganisert babysvømming

2011-08-21T11:17:00.000+02:00

Babysvømming, det er visst kurs i slikt. Vi skulle ha meldt oss på, men så ble det plutselig litt vrient å binde seg til faste tider. Uorganisert idrett i barnebassenget på Tøyenbadet ble løsningen. Selma var så ivrig etter å komme seg av gårde at hun sto opp tre timer før bassenget åpnet, akkuratt passe tid til at hun rakk en liten lur før vi dro.

Ullgenser fra mormor og mors hjemmesnekra sko.

"Hellandussen, hvor gammel er hun da?", spør en eldre dame på Tøyenbadet. Vi hadde endelig kommet oss opp trappen for å finne barnebassenget, Selma iført en flott blå badebleie. "Hun er fem og en halv måned, dette blir hennes første svømmetur", svarte jeg idet jeg stolt viste frem en litt forvirret datter.

Mye skrål ved bassengene, gitt.

Barnebassenget på Tøyenbadet holder 32 grader, perfekt for en liten barnekropp og en litt pysete badepappa. Selma stirret ned i vannet de første minuttene hun ble dyppet i bassenget, omverdenen kunne seile sin egen sjø. Barn hvinet rundt ørene hennes, ingen reaksjon. Når hun endelig tittet opp til å se to forventningsfulle foreldre, lyste ansiktet opp. Bading var plutselig moro. Hun sparket med ben og slo i vannet med armene, helt uten å ha lært det på svømmekurs. Tøyenbadet på lørdager kan fort bli en tradisjon.

Skeptisk frøken de første minuttene.

Hva er nå dette?

På vei hjem sjekket vi et annet basseng, men valgte å ikke bade. Botanisk hage er froskens lekegrind.

Selma og pappa studerer vannliljer på veien hjem.

...og tennene de pusser vi jo en etter en

2011-08-18T22:01:00.006+02:00

Selma fikk sine to første tenner fem måneder og én uke gammel.

Gradvis forandrer vår lllle datter seg, hun får mer personlighet og egen vilje. Hun ler av Drømmehagen og blir utålmodig om hun ikke underholdes. Hun vil ikke ligge i vognen, men helst sitte i bæreselen for å se på alt det rare som skjer på Grønland. Hun spiser grøt og drikker av vannkopp før leggetid. Hun har lakenskrekk, men sovner ved puppen til mor eller når pappa bærer og synger Brannmann Sam-sangen (Jan Wener Danielsens versjon). Hun er skeptisk til andre enn hennes nærmeste, og vibrerer med underleppa som første advarsel om hun er utrygg. Og snart kan hun også bite.

Les mer

Et drittinnlegg

2011-08-14T19:37:00.002+02:00

"Fyttegrisefanten, jeg tror jaggu hun bæsja!", ropte mor ivrig. Tidligere har vi blitt litt stolte over at vår datter får det til, men denne gangen var det lettelse vi følte. Endelig!

Les mer

Søvnen som forsvant

2011-08-14T14:14:00.001+02:00

Klokka er nesten 06.00 en søndag morgen. Et lite dult i siden etterfulgt av "Kan du ta henne nå, jeg har vært oppe så mange ganger i natt?", det er på tide å stå opp. Det har blitt rutine, mor er oppe og ser til Selma om natten og jeg tar morgenen. Det var engang et B-menneske. Jeg begynner å forstå hvorfor småbarnsforeldre blir karikert med poser under øynene og ungen over armen.

God morgen alle sammen!

Les mer

Festival

2011-08-11T14:00:00.001+02:00

På Nrk.nos nettsider skummet jeg meg gjennom en artikkel om Øyafestivalen, ett bilde fanget min oppmerksomhet. Bilde av et par som rusler sammen gjennom vått gress under en regntung festivaldag i 2010, nøyaktig ett år siden. Hva tenkte de på, og hva pratet de om?

Siden bildet var av min kjære og undertegnede har jeg en viss idé om hva samtalen gikk ut på:

(Foto: Rashid Akrim, NRK P3)

Mest sannsynlig var det lakris som var tema, en stor del av svangerskapet dreide seg om lakris og hvor mye man egentlig kunne spise uten at det var skadelig.

I dag drar vi igjen på Øyafestivalen. Denne gangen er vi en familie på tre, men Selma skal bare være med noen timer. Huskeliste til barnevakten er skrevet, bryster er pumpet og Selma er klar for festival, med hørselsvern og godt humør.

Klar for sin første festival.

God festival!

Kjære Goboken

2011-08-08T18:37:00.001+02:00

Det er mulig jeg virker noe sutrete i dag, men iblant er det tid for høneplukking.

Les mer

I hear Ewe

2011-08-05T11:25:00.003+02:00

I hear Ewe. Det samme gjør min datter, hun er hypnotisert.

"Adult female sheep are referred to as ewes" - Wikipedia

Vi bor midt i Oslo, godt beskyttet fra skumle dyr som sauer, løver og høner. Det finnes mange rare mennesker og lyder her på Grønland, men husdyrene glimrer med sitt fravær. Men, det finnes en app til alt.

Les mer

Som tre dråper vann

2011-08-03T00:00:00.001+02:00

Pappa + Mamma

Pappa i 1976 (omtrent et år gammel) og mamma i 1981 ( omtrent tre måneder)

= Selma

Juli 2011, Selma er fire måneder.

"Åh, hun ligner på faren. Det så jeg med en gang", hadde visst naboen fortalt da hun møtte på Selma på tur med sin mor. Slikt får en far til å grave i arkiver etter gamle barnebilder, og med god hjelp fra tante Linn fant vi et bilde av en forsiktig liten barnehagegutt fra 1976. Ørene mine har funnet sin plass nærmere hodet siden den gang, uvisst av hvilken grunn.

Jeg har alltid sagt at vår datter ligner på mammaen sin som liten, og jaggu klarte mor å oppdrive et babybilde av seg selv fra 1981. Jeg håper hun får krøller som sin mor.

Follow my blog with Bloglovin

Ti fantastiske uker

2011-08-01T23:54:00.003+02:00

I ti uker har pappalivets gleder vært førsteprioritet. Are Kalvø har spurt venner om "Ting vi liker med dette samfunnet", og blant svarene finner vi "pappapermisjon". Jeg kunne ikke vært mer enig. Det er ikke mange gangene i livet man får et slikt avbrekk fra hverdagen. I mai skrev jeg en liten hyllest til pappapermen, den står ved lag.

Les mer

Troen på morgendagen, en optimistliste.

2011-07-28T12:49:00.000+02:00

Hva slags verden er det vår datter skal vokse opp i? Slike tanker dukker opp når jeg ser vårt lille forsvarsløse vesen. Gode opplevelser, trygge omgivelser og et godt samfunn er forutsetninger for et godt barneliv, en formidabel oppgave for en pappa. Det er godt vi er mange som vil det samme.

Les mer

Kondolerer Norge

2011-07-23T10:36:00.000+02:00

En ufattelig tragedie vokser i omfang i morgentimene, mine tanker går til pårørende. En person har satt seg selv og sine idéer over andres rett til å leve. Da bildene fra regjeringskvartalet rullet over skjermen var min tanke å komme meg hjem til vårt kjære Oslo for å vise at terror ikke kan knekke vårt demokrati. Frykt og terror skulle ikke vinne.

På Utøya får ondskap et ansikt. Engasjert ungdom blir ofre, det hele er uvirkelig og vanskelig å fatte. I en tid der jeg har tenkt mye på hvor fantastisk livet er, på menneskeverd og menneskets godhet, rystes vi av det mørkeste mørke.

I all jævelskapen opplever vi også godhet, samhold og omtanke. Vårt lille demokrati ser ut til å stå fjellstøtt i en slik krise, det gjør meg stolt.

Kondolerer Norge

Ny lyd

2011-07-16T14:50:00.003+02:00

Klokka fem i natt ble jeg vekket av min datters nye hobby, lage prompelyder med munnen. Strålende fornøyd leker hun med denne lyden.

Les mer

Test av redningsvest

2011-07-12T11:22:00.001+02:00

Lillebror har seilbåt, en 33 fot stor en med plass til besøk. Jeg var invitert med på en liten seiltur i Oslofjorden, og med mors rygg ute av drift var det duket for en far-datter-ekskursjon. En bekymringsrynke i mors panne markerte en viss motvilje, men et løfte om å ha på redningsvest nesten helt fra trikkeholdeplassen ved båthavnen vippet argumentene i min favør.
Les mer

Barnevakten

2011-07-11T12:28:00.000+02:00

"Dere må bare si ifra om dere trenger barnevakt" har vært en mantra fra hele min enorme familie siden fødselen. Det tok over fire måneder før vi skulle benytte oss av tilbudet. Planen var kaker og cava med venner, men siden mors rygg låste seg justerte vi ambisjonene til fine timer på balkongen med god mat og drikke.
Les mer

30 år og like blid

2011-07-06T16:10:00.001+02:00

Min vakre kjæreste og Selmas fantastiske mor fyller 30 i dag. Hver bursdag siden hun var lite knøtt har startet med "bursdag på senga", noe som betyr kaker, presanger og bursdagssang før hun har gnidd seg i øynene. Tradisjonen skal videreføres til neste generasjon.

Vi er i Sandefjord. Bursdagsbarnet har fått sin egen kurv jordbær og er på vei til stranden for å ta seg et bad. Gratulerer med dagen, Ruskefrøken!

Ulv, ulv

2011-07-05T11:55:00.002+02:00

Doktor Pettersen konstaterte at vår datter var en frisk og fin jente. Vår hypotese var øreverk da vi for første gang tok med Selma til doktoren, men Pettersen kunne avkrefte dette. Vi følte oss litt som hysteriske småbarnsforeldre etter konsultasjonen, men siden det var første gang på legevakten ristet vi av oss følelsen.

Les mer

I nattens mulm og mørke

2011-07-04T13:03:00.001+02:00

"Sover hun om natten?" spurte min søster. Jeg bekreftet at Selma nå stort sett kunne sove gjennom, men iblant våknet hun én gang for et ekstra måltid. For søsteren min som ikke har sovet en hel natt på to år virket dette som paradis.

Jeg skulle nok ha banket i bordet, slengt salt over skulderen og hatt på meg lykketrusa da uttalelsen ble sagt, for den siste uka har det vært lite søvn.

Les mer

Den første grøten

2011-07-01T22:05:00.004+02:00

Vårt lille, vakre vesen har blitt fire måneder og har testet grøt for første gang. Kun en halv teskje for å vende seg til smaken, det fullammes i heimen fortsatt.

Grøt i Snusmumrikken.

Les mer

Amming og hårtap

2011-06-28T14:55:00.000+02:00


Aldri en dag uten en neve hår.

Bildet skal få tale for seg selv.

Ammehjelpen.no har en fin artikkel om hårtap og amming.

Gamlefars ferietanker

2011-06-27T20:55:00.000+02:00

Jeg begynner å bli gammel. Tidligere har det vært noen sporadiske grå hår som gav en indikasjon på et aldrende ytre, men da min kjære satt frem twistposen da vi fikk kaffebesøk forsvant illusjonen om evig ungdom. Det er helt greit.

Det er ved "svigerfamiliens" hytte ved Sandefjord disse tankene streifer, et sted Selma kommer til å forbinde med sommerferie når hun blir eldre. Her møttes ACs foreldre på 60-tallet, og hytta bærer spor av flere generasjoners feriehygge. Tegninger min kjære tegnet som liten ruskefrøken henger på veggen, og hver lille krok har sin historie. "Her lærte jeg å svømme, og på brygga fisket jeg krabber dagen lang", det er med entusiasme hun gjennomgår terrenget ved stranden.

Mammaen til Selma tegnet så fint i august -85

Det er snart vår datters tur til å skape sine ferieminner, og jeg gleder meg til å være en pappa som lærer bort krabbefisking med blåskjell og som blåser på skrubbsår når det trengs. Sene kvelder på terrassen med reker og lyden av båtmotorer i bakgrunnen, det finnes også rom for foreldre å være kjærester i slike omgivelser.

Utsikten - Mefjorden i tåke.

Jeg kan se for meg Selmas oppvekst her, og det er i et slikt perspektiv jeg også ser AC og meg bli eldre. Det føles greit.

Agurknytt II - Det første måltidet

2011-06-24T13:15:00.005+02:00

Agurk- og tomatplantene ble plantet på balkongen etter å ha vokst seg store i trygge omgivelser i vinduskarmen på badet. Jeg tenkte det var på tide med frisk luft.

Les mer

Navnefest

2011-06-21T10:25:00.005+02:00

"Jeg føler jeg må mekke litt snart", fortalte jeg AC etter at jeg ble for rørt til å fullføre talen i Selmas navnedag. Å bli far gjør noe med en, vår datters ankomst har omgjort far til en klump smør. Jeg har nok ikke tidligere vært hard som stein, men et godt stykke unna myk som smør.

AC bakte marsipankake, blogger om det her.

Les mer

Soppstuing a la far

2011-06-16T19:14:00.042+02:00

Torsdager er herved min kjøkkendag, en dag det ikke er lov med ferdigmat. Ambisjonene er som alltid store når det kommer til nye prosjekter, og prosjekt "Fars kjøkken" er intet unntak.
Les mer

Fiffen fra Grønland

2011-06-15T23:07:00.001+02:00

I dag åpnet vi sparekonto til rusketrollet, og for å forberede henne på et liv i sus og dus har jeg kjøpt inn en pekebok av rette sort.

Les mer

En liten tåre

2011-06-14T22:02:00.002+02:00

Vår datter var helt uforberedt på hva som skulle skje og ante fred og ingen fare. Hun hadde nettopp imponert helsesøster med store smil og ble betegnet som en robust jente, et velutviklet barn uten skavanker.

Selma satt rolig på fars fang da sprøytespissen stakk henne i låret. Det ble et par sekunders stillhet mens hennes underleppe dominerte et forskrekket ansikt som endret farge fra babyhvitt til rødt. En liten hes gråt, så et hyl som fikk mor og far til å føle seg som grusomme forædere som hadde tatt med sitt barn til ei ond trollkjerring. Ti sekunder senere, en ny vond sprøyte som fremprovoserte Selmas første tåre.

Jeg gråt bare såå mye.

Les mer

"Hei, jeg heter Hinkelpinkel"

2011-06-14T00:06:00.000+02:00

En av ulempene med å jobbe med musikk er sangene som hele tiden festes på hjernen. Jeg tror min hjerne er spesielt utsatt, og det får stort sett utløp i ufiltrert nynning i tide og utide. Kidsa på jobb spiller ofte gamle travere av Nirvana, Metallica og AC/DC, så go´musikk fra min egen ungdomstid har nå blitt et lite nynnemareritt.

Jeg ønsker nå lesere velkommen til mitt nye personlige helvete, sanger fra "Drømmehagen"!
Les mer

Som fisken i vannet

2011-06-12T20:44:00.002+02:00

"Det går så bra, så", svarte min far da vi lurte på om vår datter kunne bade i jacuzzien. Han ville nok godkjent det meste vi spurte om, og i munnviken ment at nybakte foreldre nå til dags er så hysteriske. Vi må få bekreftelse av Herr Google.

Les mer

Pappaperm i bilder

2011-06-10T22:41:00.001+02:00

Vi er innom Oslo en dag eller to i uka, men mesteparten av tiden tilbringes i idylliske omgivelser ved Holmsbu. Der Oslofjorden og Drammensfjorden møtes nytes familielivet i sol og regn, og Selma ser ut til å stortrives med å ha både mamma og pappa hos seg hele tiden.

Sommer-Selma i solskinn med solfaktor og solhatt

Les mer

Liv laga

2011-06-08T19:15:00.000+02:00

Jeg fikk en henvendelse om å bli med i Liv lagas mannspanel, en mulighet til å mene noe om ymse temaer som angår foreldre. Jeg liker jo å mene noe, en god idé.

Les mer

Er det noen snille barn her?

2011-06-06T17:00:00.009+02:00

"Er hun snill?", det går ikke mange dagene mellom hver gang jeg får dette spørsmålet. Vår datter er verken Rosemarys baby eller kan vri hodet rundt 360 grader som Linda Blair i eksorsisten. Hun er stort sett rolig, sover og spiser godt og er ofte blid og fornøyd. Iblant gråter hun når det er noe som plager henne, uten at det gjør henne mindre snill.

God på bunn?

Les mer

Jeg knytter mine hender små

2011-06-02T21:00:00.004+02:00

Vårt barn har oppdaget at hendene kan brukes til mye artig, og den siste måneden har tommeltotten blitt en kjær følgesvenn.

Hun har lenge godtatt smokk, men ettersom tommelen er så tilgjengelig blir den nå ofte foretrukket. Tips til avvenning, anyone?

Høyt henger de...

Les mer

En time på slagmarken!

2011-06-01T10:35:00.000+02:00

Tre store, sure gulp
To overfylte bleier
Én gjennomvåt datter
Utrøstelig!

Tre store smil
To nydusjede foreldre
Én trøtt datter
Fredfull!

Man rekker mye på en time.

Level up!

2011-05-31T00:05:00.002+02:00

Hvordan måle milepæler i sitt barns gradvise vekst? Bytte av bleiestørrelse, level up!

Les mer

Agurknytt

2011-05-29T16:17:00.001+02:00

Kanskje det er kicket man får ved å skape et nytt liv som er grunnen til min iver over at "kjøkkenhagen" min spirer og gror. Når det kommer til planter har jeg heller hatt en tendens til å ta liv enn gi liv, men den nye ansvarfulle papparollen ser ut til å smitte over på plantestellet.
Les mer

Humanistisk navnefest

2011-05-27T18:31:00.004+02:00

Programmet "Unge mødre" surret i bakgrunnen, et program som kan få denne gamle pappaen til å rødme iblant. Mødrene er dog noen sitatmaskiner, og en mors resonement fra gårsdagen er verd en liten oppklaring.

Ung mor - Jeg vil at mitt barn skal døpes og være medlem av statskirka. (Kort tenkepause!) -For jeg er jo ikke muslim, liksom!?

Jeg kan meddele at det finnes flere alternative livssyn enn overnevnte, og som ikke-religiøse falt valget vårt på humanistisk navnefest som et alternativ til dåp.

Blidet er lånt fra human.no

Les mer

Pappaperm, del én

2011-05-23T13:25:00.001+02:00

Selma skvatt da frosken, hennes bestevenn, pluteselig befant seg rett foran øynene hennes, og den påfølgende latteren var den vakreste musikk for glisende foreldre. Denne mandag formiddagen fikk jeg oppleve min datters første latter, en mandag jeg vanligvis ville vært på jobb fra morgen til kveld. 16. mai begynte min pappaperm, del én.

Pappapermens gleder.

Les mer

Med et mysterium under huden

2011-05-22T19:36:00.001+02:00

Gjesteblogger: Mammaen til Selma

"Herregud, tenk at hun har vært inne i magen min!", jeg kan høre meg selv si det.

Siden denne tanken er like rar og uforståelig som den er normal og åpenbar, vil jeg gjerne skrive noen ord om den nå som jeg har fått æren av å være Steffens første gjesteblogger.

Les mer

Bestevenner

2011-05-19T00:33:00.002+02:00

Hun sinnasnakket til sin gode venn i over fem minutter. Selv om det ikke virket som han forsto hva hun mente, tok han imot en noe urettferdig skyllebøtte uten å vise tegn til å snu ryggen til henne. Det skulle mer til for å bryte opp et så sterkt vennskap.

Les mer

17. ma-i er vi så gla´ i

2011-05-17T23:37:00.004+02:00

Nasjonaldag, en god anledning til å sende barna ut i finstasen for å rope en innøvd hyllest til vårt land bak musikkorps av ymse kaliber. Stolte foreldre og besteforeldre vinker entusiastisk til sine barn langs løypa, og barna lyser opp i to sekunder av en ellers begivenhetsløs fottur i byens gater. Belønningen for strevet er uante mengder is, pølser og potetløp. Søttendemai er fantastisk!

På vei ut for å være stolte foreldre, igjen!

Les mer

Liten jente, stort lass

2011-05-16T08:57:00.003+02:00

Alt er ikke som før. Jeg pleide å pakke til tredagers tur i en liten halvfull sekk, i dag pakkes et lite flyttelass når vi skal besøke mormor og morfar til 17. mai. Og om mor føler seg som matstasjon føler far seg som pakkesel.

Selma ligger ikke i vogna, det ble ikke plass.

Les mer

Mini-me

2011-05-10T09:08:00.001+02:00

Vår datter lignet mye på sin mor da hun ble født. Familie og venner var unisone i sin sang - Selma lignet mest på AC. Min side av familien sang som vanlig ufrivillig flerstemt, men de kunne alle teksten. Det var ingen tvil om morskapet. Ei heller farskapet, men mor var tydeligst til stede i vår datters ansikt. Selma var verdens vakreste, for far spilte det ingen rolle hvem hun lignet mest på.

Les mer

På byen med Selma

2011-05-08T21:35:00.001+02:00

"Vi tar en tur innom Dattera til Hagen på vei hjem, kun en halvtime i bakgården". Mor var enig i at det hørtes fristende ut etter å ha gått en lang tur fra Grønland til Aker Brygge for å overvære en usedvanlig hyggelig båtdåp. En varsellampe burde lyst opp da vi måtte ta store omveier på grunn av Sentrumsløpet, men i den lampa må pæra ha gått. Jeg hadde glemt Tom Waits!
Les mer

"Takk for naboskapet"

2011-05-04T22:40:00.001+02:00

Den eldre herren så sin kone kose seg med to blingser med brunost og en kopp kaffe, han selv nøyde seg med en kaffekopp. De så ut til å være stamgjester på kaféen på Tøyensenteret, en kafé med utsikt til NAV. Stedet hadde interiør fra 60-årene. Ikke bevisst retro, møblene og lokalet har nok sett slik ut siden kaféen startet opp.
Les mer

Roll over Beethoven

2011-04-30T22:44:00.001+02:00

Det første Selma gjorde som nyfødt var å løfte hodet for egen maskin, mye tydet på at vi hadde fått en superbaby. Selma er nå to måneder gammel, og det er tydligvis mye futt i mors melk. I dag har vår datter rullet fra rygg til mage.
Les mer

Den gode samtalen

2011-04-27T18:32:00.000+02:00

Min datter og jeg har en fin samtale gående. Diverse lederutviklingskurs, der jeg har vært deltager, har tatt opp "den gode samtalen" som tema, og jeg husker nok til å vite at en god samtale krever en tålmodig lytter. Når Selma prater må far forsøke å holde igjen svar til hun har sagt sitt. Det er lett å bli for ivrig og dermed prate i munnen på hverandre.
Les mer

Gulp!

2011-04-23T08:40:00.001+02:00

"Skjorta di lukter sur gulp!", kommenterte mammaen til Selma da hun forsøkte å legge seg i armkroken min. Vi kunne se vår syv uker gamle datter sove på "lille-TV-en", og var klare for en tv-serie på den store.
Les mer

Gripende kosing

2011-04-21T08:52:00.000+02:00

Ødipus var gatas skrekk. En korthåret og velfødd blandingskatt som brukte nettene til å denge andre hannkatter i nabolaget på Grorud. Han må også ha vært en storsjarmør siden det dukket opp mange små katter med påfallende likt utseende som Ødipus.
Les mer

Too much perspective

2011-04-19T09:06:00.000+02:00

"Men hvem skulle Selma hatt som venner om vi flytta til et lite sted som Holmsbu?", vi problematiserer rundt dagens lille drøm. En trilletur der Drammensfjorden og Oslofjorden møtes har utløst en trang til å leve analogt.
Les mer

En mage i ulage

2011-04-17T00:13:00.000+02:00

Smertegråten er hjerteskjærende, og magesmerter har plaget vår datter et par dager. Det er få ting som hjelper når hun er på gråten, men jeg er sjeleglad for at vi faktisk har et par knep som fungerer.
Les mer

Henry Rollins og ullgenser i april

2011-04-16T10:40:00.000+02:00

Mötorhead!
Bodyen lå innbydende og hvisket "ta den på" i øverste skuff. Plutselig dukket et sitat opp i hodet på gamlefar, noe med å gjøre opprør ved å bli glupere enn sine foreldre, "outlearn them". For en som jobber med ungdom og rock er slike sitater gull. Google klarte så vidt å grave frem et resultat til meg, men så var det jaggu ikke et Mötorhead-sitat jeg tenkte på allikevel.

Tøffe-Selma!

Les mer

Rutinene som forsvant

2011-04-15T00:24:00.001+02:00

Vi var inne i en god rytme. Mor la seg tidlig og far satt oppe for å gi første nattmåltid til Selma, en kosestund med flaskemat. Dette gjorde at mor fikk sove uavbrutt i 5-6 timer og hadde overskudd til morgenøkten så far fikk syvsove.

Vår datter sover og spiser samtidig, multitasking.

Les mer

En hilsen fra stuegulvet

2011-04-13T06:18:00.001+02:00

I dag er siste dag av barseltiden siden jeg har blitt seks uker. Mamma løfter meg ikke opp lenger på grunn av senebetennelse i begge armene, derfor er pappa hjemme fra jobb. Pappa må løfte meg opp hvis det er et eller annet, og det er det jo ganske ofte. Han er ganske rask på labben når jeg sier ifra at jeg ikke er i umiddelbar nærhet av melkestasjonen.
Les mer

Spede spira lyt få stå

2011-04-12T06:00:00.001+02:00

Jeg spratt ut av senga for å sjekke om frøet hadde spiret, pappa hadde fortalt at det ikke ville ta lang tid før det kom noe opp av jorda. Voksne har en annen oppfatning av tid enn barn.
Les mer

SuperSelma

2011-04-11T00:08:00.000+02:00

På tampen av helgen kan far endelig få skrevet ned noen ord, men mye tyder på at hverdagen ikke blir mindre travel med det første.
Les mer

En bokanmeldelse

2011-04-09T10:37:00.002+02:00

Mor har vært i det kreative hjørnet. Nå befinner hun seg i sovehjørnet, men i det kreative hjørnet hun har laget presang til far. Bak min rygg har hun samlet bilder fra vår tid sammen og laget bok av dem, en uventet og flott gave.

Hyttetur i Sandefjord der AC viste meg at hun noen ganger brukte briller.

Les mer

Smil etter smil

2011-04-07T22:26:00.002+02:00

Selma smiler. Hun smiler med øyne og munn, med hele ansiktet.

Les mer