Sove uten gråt

Vi sto midt i hysj-metoden da jeg takket ja til å skrive om boka "Sove uten gråt" for Foreldremanualen.

Vår datter på sju måneder ville ikke sove, og gråt hver gang hun ble lagt i senga. Jeg hadde lest på internett og fått høre på helsestasjonen at nettene nå var pappas jobb, her måtte det beroligende trøsting og nattevåk til uten lukten av morsmelk.

Les hele innlegget hos Foreldremanualen.

Flink!

Herregud, hvor flink du er med både armer og ben
Det er søren meg genialt hvordan du kombinerer dem

Ja du er flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink
Herregud, du er så flink og spesiell 

-DeLillos

Står her og slapper av.

Vår lille datter bestemte seg for å ikke lenger sitte på gulvet ved siden av stolen. Uten noe hjelp (kun mor som heiagjeng og fotograf) reiste hun seg opp. Hun er flink, ja! I dag barnesikres det, for nå blir det liv fremover.

Siste sjanse for å delta på gi-borten i dag:

Eple faller ikke langt fra stammen

Min mor kom endelig med en bunke babybilder fra da jeg var liten, og nå begynner jeg å skjønne hva hun mente med "det er noe med uttrykket som minner om deg som liten".

En frisyre som aldri går av moten

For ordens skyld, far til venstre og datter til høyre.

Hoggormen Gorm - En vandrehistorie

Vansdrehistorien om Hoggormen Gorm oppdateres i dette innlegget:

(Steffens Pappablogg)
"Da hoggormen Gorm ble født ved E6 retning Trondheim sprellet han slik hoggormer stort sett gjør når de blir født. Gorm var en fin og livlig hoggorm, men som ekstremt overbitt var han ikke som alle de andre. Han måtte åle seg med hodet høyt hevet for at hoggtennene ikke skulle sette seg fast i bakken. Om det skjedde stupte han kråke, og i noen små sekunder kunne han ikke lenger vite hvilken retning Trondheim lå. Andre hoggormer, de som ikke kjente Gorm, trodde han var overlegen og gikk med nesa i sky, men Gorm var bare en høflig og omtenksom overbitt orm.

(Linnosaurus)

En stille og solrik høstdag blant blåbærlyng og kantarell fant Gorm ut at han kunne invitere noen hjem til ormebolet sitt på høstfest! På den måten kunne han kanskje få seg noen venner. Han lurte på hva han skulle servere. Gorm er som dere allerede vet en hoggorm, og hoggormer har ikke tilgang på alskens deilige oppskrifter som ligger på internett. Men Gorm visste råd, han kikket rundt seg og så både kantareller og bær, det måtte selvfølgelig bli en soppsuppe, og noen bær til dessert.
Gorm satte i gang med å plukke sopp. En hoggorm har ingen armer, og kan derfor ikke bære en kurv. Men Gorm var heldigvis utrustet med et ekstemt overbitt og lange flotte tenner. Da han hadde plukket tennene fulle hørte han noen som kremtet bak ham.."

Hoggormen Gorm! Tegnet av Linnosaurus

(Krussetull)
Det var den gjeve Grev Løvenrev, som satt og spikket på en stokk.
Hva skal du med alle de delikatessene, ville Grev løvenrev vite.
–Jo, jeg tenkte jeg schkulle invitere noen på middag, men nå er jeg litt uchsikker på hvordan jeg skal få det til alene, sa Gorm litt sjenert.
–Nu har det seg slik at jeg sitter ikke her og spikker forgjeves. Jeg skal nemlig fyre opp et bål så jeg kan teste den nye wok-panna mi. Det var skikkelig hot med wok på midten av nittitallet skjønner du, men jeg har ikke hatt anledning til å teste den før nu.
–Oi, schå sScHhpennende sa Gorm. Spytt og klissete sikkel frådet ut av huggormmunnen hans. Det var ikke lett å snakke med så mye mat i huggtennene.
Grev løvenrev forsto at Gorm trengte tannpirker...»

Den gjeve grev Løvenrev! Tegnet av "Krussetull"

(Line Katrin Moe) 
“..., eller snarere en tanngaffel, og tok straks til å spikke. Gorm selv syntes det hørtes spennende ut med wok og lente seg over pannen i påvente av hjelp. Så, mens reven gjorde klar tanngaffelen, var det det skjedde. Et blad fra blåbærene kilte Gorm i nesen…”

Illustrasjonen er laget av Line Katrin Moe

(Gunvor R)
.....og han nøs så kraftig at Grev Løvenrev ble beskutt med blåbær, bringebær, lyng og kantareller, han nesten så ut som et kratt der han stod. Da Gorm fikk summet seg så han opp på Løvenrev og lurte på hva som kom til å skje nå, for Grev Løvenrev kom fra et kondisjonert hjem og likte sikkert ikke å bli nyst på. 

Illustrasjon av Gunvor R

Fortsettelse følger....




Historien om Hoggormen Gorm: 

1) Send historien videre til en annen blogger som kan bidra med et par linjer, en tegning eller velge å ikke delta men sende utfordringen til en ny person. 


2) Ikke skriv for mye, kun et par linjer eller et avsnitt holder. 


3) Send historien videre til en du tror kommer til å synes det er gøy å bidra.


4) I høyre marg i bloggen min oppdaterer jeg hvor historien befinner seg til enhver tid, så hold meg oppdatert i kommentarfeltet.

Mitt liv som pappa

Jeg sitter med min datter på en gammel lenestol stol utenfor en bruktbutikk i Markveien mens mor kikker på snurrepiperier. Selma har oppdaget knappen på jakka mi og fikler med den i noen minutter etterfulgt av litt prøvesmaking. Pinsettgrepet er på plass, og nysgjerrigheten er det heller ingenting å si på. Plutselig titter hun opp fra aktiviteten et lite øyeblikk, hele det runde ansiktet lyser opp når hun smiler. Å sitte på fanget til pappa og leke med en knapp er tydligvis det flotteste en jente på sju og en halv måned kan gjøre. Far er sprekkeferdig av stolthet.

Slike stunder er det mange av om dagen.

En høstdag på Løkka.

Fra å være en noe småstresset vordende far som leste alt han kom over av svangerskapslitteratur for å være godt nok forberedt, har pappalivet så langt vært en ganske harmonisk reise. Jeg føler meg komfortabel i papparollen, og utfordringene som dukker opp tas på strak arm. Jeg har oppdaget hva som er viktigst i livet mitt, annet blir bagateller.

Selmas nye gnom-smil, skuldertrekk, hikstende latter og strake sinna-armer får meg til å le hver dag, og hun går aldri tom for materiale. Hun får kjøre pappa-karusellen og sitte på skulderen mens hun ler høyt og blotter sine to fortenner. Hun kaster seg over badebaljen for å se hva som skjer når man tapper i vann og klasker hendene i alle overflater for moro skyld.

Pappa-karusellen

Å være pappa er fantastisk!

Sjokolade som babymat

Det er ikke alltid like greit å vite hva vårt barn kan spise og ikke spise til alle tider. Anbefalinger og mat fra fy-lister er mange, og tidspunktene for når man kan introdusere hva er ikke alltid like greit å holde orden på. Sju måneder: Kylling og grønnsaker er greit, honning og fenalår må vi vente med.

På ferietur var plutselig utvalget barnemat noe anderledes enn hva vi er vant med hjemme, og hvem vet hva hirsegrøt egentlig heter på engelsk? Hyllemeter på hyllemeter med usunn barnemat møtte oss i supermarkedene, og tydeligvis er sjokolade helt vanlig å gi babyer.

Sjokoladegrøt for et variert kosthold?

Gnagekjeks for de første tennene.

Det er ikke rart alle statuene på Malta ser slik ut:

For mye sjokoladegrøt?

Puppen fungerte fortsatt fint, og kombinert med frukt, brødskalker og noen økologiske middager klarte vi ti dager uten sjokoladegrøt.

En plomme kan fungere som ball og som en del av frokosten.

En uforglemmelig rusletur

Tærne sank dypt ned i den våte sanden og bølgene visket raskt bort sporene av to småbarnsforeldre med et lite vindu av tid til å være litt kjærester igjen. Besteforeldrene passet vår sovende datter, og vi følte oss trygge på at den neste timen kun ville være til vår disposisjon.  En halv kilometer lang strand lå foran oss. Vi startet i ene enden og skulle gå til "evigheten" i andre enden.

En fin ruslestrand på Malta

Å finne tid til hverandre er ikke alltid så lett, selv ikke på ferietur. Før man vet ordet av det har man sovnet fullt påkledd klokka 21 på hotellrommet, eller brukt halvtimen man hadde ledig til å planlegge neste utflukt og hva som trengs å pakkes av mat, klær og bleier til stelleveska.

Husk solkrem!

Sjøgresset lå og tørket i strandkanten da vi nådde "evigheten", og vi fikk vasse utover istedet. Jeg er ingen utpreget badenymfe, og synes stort sett vannet alltid er noen grader for kaldt. Da vannet rakk til lårene og shortsen begynte å bli våt var det ingen utvei, det fikk stå til. "Vil du gifte deg med meg?", sa jeg da jeg satt meg på kne i sjøen.

Vannet er stort sett ikke så kaldt når man først har dukket under, og det salte middelhavet smakssatte opplevelsen av å bli forlovet. Vi gifter oss i 2012.

Nyforlovede.

Vår datters utvalgte

Popeye Village der filmen om Skippern ble spilt inn på 80-tallet.

I Popeye Village på Malta får Selma velge seg en suvenir fra besøket. Det var figurer fra hele Skipperns univers der, men valget falt på en glisende type med smultringskjegg, en sleskefant og kvinnebedårer - Brutus. Vår datter begynte å humre da hun fikk øye på Brutus, og det tok ikke lang tid før latteren satt løst. Brutus fikk bli med oss hjem.

I Sydenland er ikke folk blyge, og vår lille jente skal alle prate og dulle litt med. Kelnere, folk i heiskø og forbipasserende, alle vil ha en liten kikk inn i vogna for å se om det er et våkent barn der og hvordan det ser ut.

Med Selma i bæresele ble det rom for en liten spøk. Vår nye venn tok Selmas plass i vogna, og folk skvatt til da de tittet over kanten og fant en skjeggete krabat med verden største smil der. Mor alene i heisen med Brutus da far dro i forveien med datteren på magen krevde dog en liten oppklaring. To forvirrede middelaldrende kvinner med særdeles svake engelskkunnskaper ble nok allikevel stående alene igjen i heisen å tenke, ”hun der har det tippet over for”.

Velkommen til vår lille familie, kjære Brutus.

Gøy at folk deltar på gi-borten, det er noen tøffe tøfler.

Gi-bort

Bloggen har rundet 50.000 sidevisninger. Er det noe jeg har lært av å lese andres blogger så er det at en give away, en gi-bort, er på sin plass ved slike anledninger. Jeg synes det er ekstremt stor stas at dere leser bloggen og kommer med tilbakemeldinger, takk til dere alle!

Bak symaskinen brummet mor for noen dager siden i takt med maskinen, dypt konsentrert før hun utbrøt ”Du kan gi bort noen av disse?”, og lirket frem en lekker liten barnetøffel i kordfløyel. Ingen tvil, dette blir en fin-fin gi-bort. Med sytråd i nesa gliste Selma og blottet begge tennene, hun var enig. 

 

I bloggverdenen finnes visse normer for gi-borter, så jeg kjører på med følgende regler:

 

1 lodd: kommentar 

2 lodd: kommentar og følger  

3 lodd: Kommentar, følger, lenke på din blogg (bruk gjerne bildet øverst som lenke)

4 lodd: Kommentar, følger, lenke og legge meg i din bloggroll

Har du ikke egen blogg, kan du kommentere som anonym og legge ved din e-mail adresse.

 

 

Et lite hurra for dere lesere er på sin plass, hurra! Dere gjør det ekstra gøy å skrive.

Fra øresus til palmesus

En gigantisk dings? Check!

Solfaktor 50? Check!

Pass? Check!

Ti dager bort fra høylytt rock, skjemaer og møter. En uke oppspart ferie og noen dager avspasering skal nytes under palmer, på stranden og i vannet. Malta, here we come!

Tirsdagspappa

I dag kunne jeg endelig være en slik far jeg ønsker å være igjen. Fem timers sammenhengende søvn gjør underverker, og da Selma våknet klokka 05.30 hadde hele vår lille familie noen av de hyggeligste timene vi har hatt sammen. Vi ble en familie med overskudd, og vi fikk oppleve Selmas fantastiske morgenhumør uten å være for trøtte til å aktivt delta.

På oppdagelsesreise fra stua til gangen.

Jeg spoler litt tilbake. Å være pappa i full jobb står litt i veien for ambisjonene om å være mye tilstede i min datters oppvekst. Når natta er vanskelig med mange oppvåkninger og legging ikke går som en lek, slik det har vært den siste tiden, blir det lille vinduet med kvalitetstid så viktig. Noen hverdager har jeg vært gretten om morgenen og datteren gretten om kvelden, dagene har forsvunnet uten at pappabidraget har vært av høy kvalitet. Velkommen dårlig samvittighet.

Jeg har lenge tenkt at jeg ville forbanne kveldsjobbing når jeg ble far, kanskje jeg til og med ville hytte litt med neven. Men å begynne på jobb klokka 14 på tirsdager har utvilsomt sine fordeler. Tirsdager er Selma-og-pappa-tid. Vi har stått opp sammen, lekt, bakt brød, spist frokost med mamma, sovet to ganger, vært på trilletur og handlet tirsdagsgaven på Sprell. Alt dette før jobb. Jeg digger å være tirsdagspappa.

Tirsdagsgaven i dag var sjokoladebrune støvler fra Sprell. Det er alt for tidlig med støvler siden Selma ikke kan gå ennå, men dette er fra pappaen som  kjøpte Brødrene Løvehjerte mens Selma lå i magen til mor. Bedre føre var.

På eget rom

Gutterommet er okkupert! Frem til før helgen hadde jeg et sted å trekke meg tilbake til, et lite rom med edb-maskin, interweb og flat fargefjernsyn. Dit gikk jeg for å blogge, smurfe på nett, og for å slippe unna lyden av symaskin og all bannskapen den fører med seg. 

Ei lita jente som veier like mye som det Ryanair tillater som håndbagasje har tatt min plass, men selvfølgelig skal Selma ha eget rom. Hun trenger en hule for seg selv, med mor og far rett rundt svingen om det skulle være noe.

Mor har laget dørskilt.

Vi pusset opp litt igår, og denne natten blir den første på barnerommet for vår datter. Ikke alt er på plass på veggene, men det er såpass koselig at det lett kan forsvares at ei flott lita jente sover der.

Selma sovnet på innflyttingsfesten!

Nyt ditt nye rom, Selma.

1. oktober, time for time

Klokka sju:
Det er lørdag, jeg fikk sove til halv sju. Det tok en halv time å gni søvnen ut av øynene og komme på at jeg skulle ha et time-for-time-bildeprosjekt i dag. Dagen skulle starte så fint med et rykende ferskt hjemmebakt brød, en høykarbodiett, men brødet så ikke ut som det skulle. Det smakte godt, så den lite estetiske formen ble fort glemt.

Klokka  åtte:
Selmas morfar skulle hjelpe til med å tapetsere en  kortvegg på barnerommet i dag. Vår datter skal straks få eget rom, og da må selvfølgelig pyntes til fest. Et før-bilde tas.

Klokka ni:
Selma får gnage på mobiltelefon etter to pupper til lønsj. Ja, det er lønsj klokka ni når man er oppe før sola. Fortsatt i pysjen, det er tross alt helg.

Klokka ti:
Klar for besøk!

Klokka elleve:
En kaffetår før arbeidet begynner, og Selma virker noe overrasket over hva hun blir fortalt. "Jasså, skal vi til Syden om en uke, hvor er Syden?".  "Morfar kommer fra Porsgrunn, mon tro om det er Syden?"

Klokka tolv:
Som alle vet kan tapetsering føre til samlivsbrudd. Det er for mye følelser involvert i prosessen, og med tidspresset man er under før limet tørker, blir det fort amper stemning. Klok av skade er morfar invitert med, han har vært ute en vinternatt før.

Klokka 13:
En av oss sægger visst!

Klokka 14:
Tid for and, angrip! Det må alltid være en leke på bordet før mat, helst noe som holder på oppmerksomheten i over ett minutt.

Klokka 15:
En rusletur på Grønland, da er det tid for å sove. Som vanlig sovnes det fremoverlent.

Klokka 16:
Når man har besøk langveisfra må man vise Oslo frem fra sin beste side, for tiden er det visst operaen. Finkultur for Grønlandsfiffen!

Klokka 17:
Forretten i dag var froskelår.

Klokka 18:
En liten tur på basaren for å handle presang til en to uker gammel Oskar. Selma var i dinglehumør.

Klokka 19:
De velkjente leggerutinene inkluderer litt Drømmehagen. God natt, Selma!

Klokka 20:
Jeg beundrer verket, er faktisk veldig fornøyd med arbeid og tapet. Jeg tar rommet om ikke Selma vil flytte inn.

 

Klokka 21:

Man er ikke ferdig før man har ryddet opp. Mor har kastet, ryddet og båret opp på loftet, men noe gjenstår til morgendagen.

 

Klokka 22: 

Slapper av, stirrer i taket. 

Klokka 22.30: 

Blogger om 1. oktober. God natt!